fredag 26. mai 2017

ECO Trail 2017

Valget falt på terrengsko - Mizuno Wave Kazan - godt brukt

Lørdag 20. mai deltok jeg for første gang i Eco Trail. Det var "trail" som gjorde at jeg ble oppmerksom på løpet og jeg likte kombinasjonen av stier og asfalt. Dette blir en fin oppkjøring til Birken, så jeg meldte meg på 18 km ganske tidlig. 18 ble etterhvert til 20, men det var jo bare en liten bagatell.
Løypa tiltalte meg, jeg har aldri tatt turen langs Lysakerelva, så det å få nye løperopplevelser istedet for de velkjente rundene hjemme er alltid kjærkomment.

Var ihvertfall optimistisk før start på Fossum

Løypeprofilen sa slakt nedover langs elva og flatt fra Lysaker - dette skulle gå greit. Men virkeligheten var faktisk en annen. Det ble ingen gratiskilometer! Riktignok var det noen nedoverbakker, men det var også noen saftige kneiker oppover - som tok litt energi.
Jeg var opptatt av å ikke starte for hardt, det er lett å la seg rive med, og jeg mener jeg klarte det. Like fullt skjedde det et eller annet på 7 km, etter et par kneiker. Jeg møtte en vegg! Plutselig ble alt veldig tungt, og det var bare å forsere kneikene i gangfart. Jeg tenkte at det kanskje ville gå over, og at det bare var en periode jeg måtte gjennom - løypa ville jo flate ut på Lysaker.
Men dengang ei, det ble laaange 13 km til mål, enhver liten motbakke var tung å forsere så det var vel rett og slett en dårlig dag.

Frister deltagelsen til gjentagelse. Absolutt! Jeg har sansen for konseptet - "bring your own device" - i den forstand at man må ha med drikkekopp selv, for å forsyne seg på drikkestasjonene, eventuelt ta med drikkesekk. Jeg valgte det siste, for et eller annet sted måtte jeg jo ha både drikkekopp og mat.
Serveringen var særdeles enkel på 20 km, vannkanner utplassert ved Maxbo på Skøyen. Det medfører at man slipper flere 100 meter med drikkekopper som flyter, med tilhørende søppelmengder.
Dog har reaksjonene på facebook siden i etterkant vist noe kritikk, særlig fra de som løp de lengre distansene. Det gikk i hovedsak ut på tilbudet for påfyll av energi underveis, så spørsmålet er hvor enkelt det bør være...

Medalje og trøye som seg hør og bør....
Jeg hadde med bar og gel, men når det gikk så trått som det gjorde hadde det vært fint å hatt mulighet for en bananbit underveis. Men løypa, herlig, mer grus enn jeg trodde på forhånd. Pga mye regn uken før var jeg redd det skulle være litt sleipt og glatt, og valgte derfor en godt dempet terrengsko for å få god såle. Det fungerte bra, også på asfalten.

lørdag 20. mai 2017

Fra trippel til trail

Jeg liker å avslutte ting på en ordentlig måte, så nå prøver jeg på noen blogginnlegg utover våren for å se om tiden og lysten er der, hvis ikke blir det avslutning til Sankthans.
Bloggen har fått ny subtittel, fra trippel til trail....
Løpeinteressen har ikke avtatt, det har derimot lysten til å gå skirenn og delta i sykkelritt. Jeg synes fortsatt det er best å løpe i skogen, men tanken er der om både et "ordentlig" halvmaratonløp og kanskje en helmaraton på sikt. Så enn så lenge er flere Birkebeinertripler ikke på hverken plan eller ønskelista.

Interessen for skogsløping skal jeg få prøvd ut denne våren, både Eco Trail, Birken og Nordmarka Skogs (halv)maraton står på programmet.

Treninga har pågått jevnt og trutt gjennom vinteren, og jeg har vel aldri hatt så mange løpeøkter i januar og februar før. Litt bevisst, men godt hjulpet av den dårlige vinteren. Videre ga medlemskap på et treningsstudio god effekt på styrketreningen, så nå som jeg har sagt opp det må jeg prøve å opprettholde selv.

Så blir det kanskje disse skoene som får luftet seg mest i mai og juni....


onsdag 7. desember 2016

100 dager til Birkebeinerrennet.....

Hmmm, skal jeg prøve meg på rennet igjen? Ute regner det, og kroppen er forkjøla. Det er nettopp i slike perioder jeg drømmer om nye mål, i tillegg til drømmen om at jeg går lekende lett på ski og virkelig finner godfølelsen.
Høsten har vært noe varierende treningsmessig, men jeg har klart å få til et løft på styrketreninga i tillegg til noen gode rulleskiøkter. Men det har skortet litt på de gode langturene i marka, så hvordan utgangspunktet er vet jeg ikke.
Men 100 dager er ganske lang tid. Og snøen ligger på fjellet. Og om jeg ikke klarer merket, det har jo ikke så stor betydning.
Nå har jeg lagt bak meg 14 dagers ferie hvor det har vært endel rolig sykling, ellers ingen annen trening.
Så uansett - imorgen tidlig blir det spinningøkt etterfulgt av litt styrke. Så får jeg gruble litt på hvordan jeg bør legge opp treninga - og deretter vurdere om jeg skal melde meg på Birken igjen. Heldigvis er det rom for vurdering, i motsetning til for 5-6 år siden hvor man måtte sitte klar med kredittkortet ved tastaturet 0858!!
Og jeg stikker til fjells i helga for sesongens første skitur og håper å møte forhold som de under..


fredag 18. november 2016

Drømmen om maraton....

Jeg, en gammel o-løper, som aldri har vært god til å løpe, og som ser på asfaltløping som et nødvendig onde, har begynt å drømme om å løpe maraton. En ordentlig en! For ihvertfall å ha prøvd en gang i livet.

Og det er vel ikke tilfeldig at slike drømmer dukker opp i perioder med skader, og når man nesten ikke får løpt i det hele tatt.

Jeg var på fjellet og endte med å se fra Oslo Maraton på TV. Jeg hadde vært ute på en fin løpetur selv, hofta var på bedringens vei og jeg hadde halvannen times luntetur til Reinsfjellet. Og vel tilbake fulgte jeg maratonløperne i Oslos gater, og tenkte at det hadde vært interessant å prøve engang. Jeg har ikke engang gjennomført en ordentlig halvmaraton (kun skogsløp), så får se hva det blir til. Er kanskje smart med litt rolig progresjon..

Neste år?

onsdag 16. november 2016

Ruskete sesong med opptur som avslutning!

Det har vært en ruskete sesong, både løps- og bloggmessig! Det ene henger vel sammen med det andre, når løpinga halter litt så blir det mindre motiverende å blogge også. Så jeg ser at gjennom det siste året har det var stor variasjon på frekvensen av innlegg. Jeg har akkurat rundet 3 års jubileum for bloggen, og er litt i tenkeboksen på hva jeg gjør videre!

Dette skulle være en mellomsesong i den forstand at jeg skulle fylle den med lystbetonte aktiviteter, og ikke føle Trippelen som en tvangstrøye. Og jeg avsluttet forrige sesong med å drømme om "Løpeåret 2016"! Men det gikk ikke helt slik.

Det startet ganske bra i mai, jeg løp BDO-mila og følte at formen var på god vei til å bli bra. Men så dukket det opp litt trøbbel med hofta. I tillegg så hadde jeg altfor tett timeplan, som også omfattet studier, og jeg ble rett og slett stressa. Og stresset ga seg utslag i pusteproblemer på litt tøffe økter. Og dette fulgte meg helt til Birkebeinerløpet, så istedet for den persen jeg drømte om, ble det full stopp i bakkene og brutt løp! For en nedtur.

Etter å ha deppet en uke, fant jeg ut at nå var det bare å holde aktivitetsnivået oppe med lystbetonte aktiviteter. Det ble en sommer med orienteringsløp, fjellturer og rolige sykkelturer i marka! Hofta fungerte sånn passe, så det ble lite løping og jeg måtte droppe starten i Nordmarkstraver'n - hvor jeg var påmeldt Halvtravern.

Men jeg ble etterhvert så lei at jeg i slutten av september ga f.... i hele hofta, og stilte til start i siste løp på Nordkisa skogskarusell - halvmaraton. Det ble en flott opplevelse, og den tar jeg i neste innlegg.

Og når jeg uka etter endte med en av mine beste tider på 3000 m på flere år, så ble det en opptur som gjorde at løpelysten virkelig vendte tilbake!

...og jeg har begynt å abonnere på Runners....

Inspirasjon og motivasjon



tirsdag 30. august 2016

Nordkisa skogskarusell #3

Forrige torsdag hadde jeg en "blind date" på Nordkisa! Ikke så spennende som det høres ut kanskje, det var møte mellom meg og ei løype som var helt ukjent. Ifjor måtte jeg kaste inn håndkleet på høsten, og fikk ikke med meg de to siste løpene. Og ikke rakk jeg å løpe gjennom løypa på forhånd. Så da var det bare å la det stå til og ikke åpne for hardt.
Det startet på smal sti inn i skogen, slakt oppover men ikke noe dramatisk. Merket raskt at åpningsfarten ble for høy, og måtte slippe etpar rygger. Men etter noen kilometer hadde jeg fortsatt kontroll på de ryggene der fremme; jeg bruker bare litt tid på å komme igang.
Løypa går på fine skogsstier og er flat de første 7 km. Deretter bærer det oppover i skogen, tilsvarende starten på løp nr 1. Jeg begynte å bli sliten, men viljen dro meg opp de første kneikene. Så ble det nesten bråstopp. Måtte gå den siste, beina var blytunge og den siste kilometeren nappet krampa i leggen. Tapte 1 min på siste kilometeren til hun som kompå plassen foran. Kan kalles kollaps, men jeg er faktisk fornøyd med at jeg testet grenser i forhold til fart - det er på slike løp man må satse litt og våge at det ikke holder helt til mål. Og jeg er førnøyd med en snittpuls på 90% av maks.

I farta
Så da gjenstår "bare" halvmaraton 24. september.

tirsdag 16. august 2016

Debut i ABIK kausellen

Aldri for sent å prøve nye ting, og forrige uke debuterte jeg i ABIK-karusellen. Det ble mitt første, da ingen av tirsdagsløpene i våres passet inn i timeplanen. Men det er nå på høsten de fine terrengløpene går.
Denne gang var det 5 km på Sessvollmoen. Jeg kjente til at det var fine skogsstier i området der, så jeg gledet meg til løpet. Regnet høljet ned, men når man først er blitt våt så merkes ikke det så godt.

Siden jeg aldri har løpt en 5 km på tid, så var jeg veldig usikker på tempoet. Jeg var redd for å løpe for sakte, siden jeg er vant til kortere distanser. Jeg fant meg etpar rygger og la avgårde i et for meg bra tempo, og fant ut det fikk briste eller bære. Det bar nesten helt inn, røynet litt på på slutten og den avstanden til ryggene foran ble ikke kortet inn. Tiden ble 25.56 og jeg er fornøyd!