mandag 31. mars 2014

Tid for test # 3


Når jeg står foran en ny treningsperiode er det greit å begynne med en prestasjonstest, for å få en status og ha mulighet til å måle fremgang (forhåpentligvis) utover i treningsplanen. Jeg har tilgang på mølle både hjemme og på jobb, og under testen i november fant jeg ut at "en mølle er ikke en mølle". Testresultatet ble bare for godt, og slik fant jeg ut at det er tyngre å løpe på en terrengmølle (woodmill). De testene jeg har tatt til nå har vært gjennomført på en slik mølle, men jeg kjørte test også på den andre mølla uken etter slik at jeg hadde to testresultat.
Heretter kommer jeg til å kjøre testen på vanlig mølle, så det er disse testresultatene som står i tabellen.


Testtid igjen
Testen i januar var en nedtur. Testen nå viser et nivå tilsvarende november. Det har blitt færre intervalløkter også i vinter enn det jeg hadde i høst, så jeg ser at jeg må legge vekt på intervalløkter for å få fremgang.
Jeg har også lagt til et ekstra drag for å ha et testdrag som ligger over terskel. Jeg ser for meg at på neste test så erstatter jeg draget på hastighet 9 med det på 14.





søndag 30. mars 2014

Oppstartsuke

Denne uka har jeg virkelig kost meg! I vårvarmen har jeg både hentet fram sykkelen og fått etpar fine turer med joggesko.
Når en milepæl er over, står det ofte i treningsprogrammene at man bør ta det med ro noen uker og trene det man har lyst til, uten tanke for kvalitet eller antall timer. Med Birkebeiner løpet kun 11 uker unna har jeg ikke is nok i magen til det, jeg føler at jeg må komme igang med løpetreningen og ha en jevn progresjon for å unngå skader.
Men forrige uke var fri. Denne har inneholdt noen rolige sykkel - og løpeøkter og en test. Sistnevnte kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg.
Ukas høydepunkt var sesongstart på sykkel. Og for et vær det var fredag! De første sykkelturene kan være kalde, men med 13 grader gjorde det ingenting at jeg hadde reist fra sko overtrekkene.

Første sykkeltur selfie
Og når helgen kunne avsluttes med løpetur på tørre fine stier i Østfold, er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Kan første skogstur få en bedre start...

søndag 23. mars 2014

After (Birken) ski

Dette skulle være den ultimate avkobling etter Birken! Skiferie i Sveits. Og avlyst Birk eller ikke, en fin måte å runde av skisesongen på og vel hjemme igjen gleder jeg meg til å ta fram joggesko og sykkel.
Uka startet med en løpetur på 10 km i strålende solskinn, i pur løpeglede over bar asfalt og en vår i anmarsj. Joggeskoene er med til Sveits, sånn i tilfelle, men foreløpig er de kun brukt til å rusle gatelangs. Og det er helt ok i det som skal være en avslappingsuke:-)

Kan det bli bedre...:-)

Pudderalarm på søndag
Lang lunsj

søndag 16. mars 2014

Tur retur Rena

Jeg hadde aldri trodd at historien skulle gjenta seg. I 2007 skulle jeg debutere i Birken, og kom ikke lenger enn til Tingstadjordet. I år kom jeg bare til Rena. Bussen tok en sving opp på brua over Rv 3, og satte kursen sørover mot Hamar igjen. Kjipt!! Halvveis mellom Elverum og Rena begynte uroen å bre seg i bussen, VG skrev at det var avlyst og sms'er fra venner som alt befant seg i startområdet tikket inn. Men etterhvert forsvant all tilgang til nettet, antar lufta over Rena var full av bits and bytes. Stemningen var litt oppgitt og resignert, men ingen forlangte å gå av bussen på Rena for allikevel å dra opp til start.

Feil side ta fjellet - i buss :-(
Hva føler man da? De første 15 sek kommer et blaff av lettelse, for det er jo litt vondt å ta seg over fjellet på kortest mulig tid. Men så kommer skuffelsen! Formen var bra og jeg hadde virkelig håp om å knappe inn på avstanden til merket, treningsinnsatsen, alt fokus og forberedelser siste uka, skiprep og siste panikkinnkjøp av smøring....utrolig kjedelig - men været styrer ingen.

Vel tilbake på Hamar, hva nå, klokka er 9 en lørdag morgen. Sola skinte, vinden var overkommelig der i lavlandet og skia nypreppa - vi drar på skitur! Etter tidlig lunsj som hverken besto av energibar eller Ringerblanding, ble appelsin og Kvikk-lunsj symbolsk kjøpt inn og kursen satt mot Nybygda. Nykjørte spor, litt glatt påskeføre men en nydelig lørdag. Og vi kunne kose oss på tur!

Appelsin og Kvikk-lunsj på Blåmyrkoia..
...med tid til å nyte utsikten mot Mjøsa 
Ja ja......:-/

fredag 14. mars 2014

Dagen før dagen....

Hvor er jeg nå? Skiene er glidet og "fluorisert" for en halv formue på Sport 1. Startnummer plukket opp i Håkons hall, smørekofferten supplert på Sportsmessa og selvsagt lot jeg meg friste av et par skihansker fra Therese Johaug.
Nå leses yr og smøretips hver time. Og det måtte selvsagt dukke opp en joker i år også, i form av nysnø. Skal jeg grunne med klister eller bare grunnvoks? Får vel vente noen timer til før beslutningen tas og tipsene er oppdatert. Intensjonen er jo å være ferdig i god tid, men det er jo ikke alltid like enkelt.

Bedre med en for mye enn en for lite i sekken....
Er jeg godt nok forberedt? Tja, blir man noen gang det. Men med fjorårets krampe i minne, så går det nå i salami på brødskiva, Ringer og eplejuice, nøtter og vann. Trening får jeg ikke gjort noe med, og i denne travle uka har jeg fått lurt inn 2 små løpeturer på 5 km. Ikke overanstrengt ihvertfall.

Hva så med disse målsettingene. Ski er jo ikke veldig målbart, og med morgendagens værmelding med opp til frisk bris som motvind, så ser jeg ikke akkurat for meg noen rekord. Primærmålet satt opp på bloggen er jo å perse, sekundært komme under 4 t 40 min. Men dette er jo bare tall, egentlig. I 2012 var jeg 23 min bak merket, ifjor var jeg 13, så hvis jeg klarer å krympe denne avstanden så er jeg fornøyd. Det vil fortelle meg om merket i 2015 kan bli er realistisk mål.

Nå blir det togtur til Hamar og pasta (selvsagt) hos trippelvenninne Tonje, og kl 7 imorgen tidlig går bussen fra Vikingskipet.

Snart klar...
Og hvis vi ikke blåser bort blir det fest på Lillehammer imorgen kveld:-)

søndag 9. mars 2014

Nedtrappingsuke 1

Nedtrapping er jo ganske enkelt, det går jo nesten av seg selv;-) Men jobbseminar og dårlig vær måtte jeg virkelig planlegge for å legge inn et minimum, og endte til slutt opp med halvparten av summen fra uka før. Ingen fare for overtrening ihvertfall.
Men det beste av alt - sola er tilbake! Og det var nydelig på fjellet i helgen. Mange varmegrader nede i Lillehammer, men midt oppe i lia var det på en måte en hvit linje som ble grensen mellom våren og vinterparadiset.

Øyerfjellet
Men kan vel bare drømme om at det blir slik neste helg. Nå går jeg inn i den uka hvor yr.no monitoreres flere ganger om dagen, selv om fjoråret lærte meg at det kan snu siste døgnet. Og smøremeldingene til både swix og diverse sportsbutikker finleses for å sjekke ut om noen har funnet miksen som skal gjøre turen over fjellet enklest mulig (= ikke bakglatte ski)! Og grue seg for form, og gruble litt over de treningsøktene som forsvant, prøve å drikke og spise nok, endelig er det lov å spise masse hveteboller....og glede seg til festen etterpå:-)

I like :-))

søndag 2. mars 2014

Laaaangtur - Sjusjøen til Gåsbu

Når målet var å få seg en ekstra lang tur før treningsøktene bør bli litt kortere, passet det ypperlig å bli med Hamar og Hedemarken Turistforening, http://www.hht.no/, på tur fra Sjusjøen til Gåsbu. Ingen ren "flokk og følge tur", man kjøper en plass på buss fra Gåsbu og går tilbake i eget tempo og med ansvar for å ha med seg det man trenger av mat og utstyr. Kl 0800 lørdag morgen sto 5 busser pent oppstilt på parkeringsplassen, og de fyltes snart av skiløpere hvor det mest naturlige samtaleemnet ble "hva skal vi smøre med i dag da?"
Tåka lå tjukk over Sjusjøen skistadion, og med en knapp minusgrad startet vi med Rhode multigrade. Det gikk sånn passe, så før stigningene startet måtte vi på med noe litt mykere, Swix VR45. Og vi var ikke alene om det.
Smørestopp ved foten av Sollifjellet
Den første mila mot Ljøsheim besto av endel slake stigninger, tilsvarende nedoverbakker og fine myrer. Den neste besto omtrent bare av "gratiskilometer". Trikkeskinner gjennom slake nedoverbakker og myrer, det var bare å stake og stake - herlig! Vel framme ved Prestsetra var både skia tomme for smøring, og kroppen trengte også påfyll, så her ble det en stopp.
Den neste mila gikk vi inn i et lettkupert skogsterreng, hvor også sporet ble noe smalere.

Nok snø og trolsk stemning
Føret forandret seg, det ble fuktigere snø og det nye laget med VR45 virket ikke. Men noen i følget hadde kjøpt med seg en av Swix sine nyeste vokser, så da var det bare å sende den på rundgang.

Vidundersmøring - ihvertfall en stund...
Den hjalp oss fint fram til Lavlia, hvor det ble servert havresuppe og tørlet reinkjøtt, før vi skulle opp noe som ble kalt "Helvetesbakkene". Og med tanke på de, ble det lagt på et ekstra lag av VR62.

Bålpanne, havresuppe og tørka reinkjøtt - takk DNT!
Helvetesbakkene må være døpt av en hedemarking vant til Hedmarksvidda. For oss som har beveget oss mye i Romeriksåsene og Nordmarka, så ble det litt "oi, var det alt...". På toppen var det godt med kladder under skia, siden snøene var noe tørrere her og over Brumundsetrene og fram til krysset ved Målia så lugget det litt under skia innimellom.
Herfra var det "bare" 11 km igjen til Gåsbu, vi nærmet oss målet. Lett og fint terreng, litt varierende føre men de siste km mot Gåsbu var det bare å stake seg fram i slake, herlige nedoverbakker. Vel tilbake var 55 km unnagjort. En fantastisk flott tur, tenk å få gå den i sol engang, men uansett, vi er heldige som har mulighet til å bruke lørdagen på en slik måte. Og takk til HHT for et flott tilbud!

God stemning

Langrennslykke