onsdag 31. desember 2014

Treningsplanen - hvordan har den funket...?

Jeg har fulgt (prøvd å følge) treningsplanen i Birken i september, oktober og november, så tenkte det kunne passe på årets siste dag å oppsummere litt om hvordan jeg opplever at den har fungert i høst.
Den var ambisiøs, noe jeg var klar over på forhånd og jeg erfarte fort at ble utfordrende å gjennomføre alle øktene.
Det er egentlig litt interessant å dukke inn i Garmin Connect og se litt på hva jeg faktisk har trent. Samtidig litt frustrerende fordi jeg har færre økter enn jeg faktisk trodde - enkelte uker ble det bare 3 økter - og jeg som føler jeg har faktisk har stått på! Det positive er at jeg har fått trent jevnt, det har ikke vært noen opphold pga sykdom og skade - med unntak av en helg samt nå i desember.
Programmet la opp til 2 økter med moderat intensitet, intervall og/eller distanse, 2 kortere langturer og en skikkelig lang. I tillegg en rolig restitusjonsøkt. Noen uker var intervallene byttet ut med kortintervall med høy hastighet.

For å fokusere på det positive først. Det jeg har lykkes med er stort sett å få til en god langtur i uka med varighet på 100-140 minutter. Videre har jeg fått til de to øktene med moderat intensitet. Ca annenhver uke har jeg også fått til en rolig langtur på en drøy time. Og de øktene jeg har fått gjennomført har vært av god kvalitet.
Pust i bakken mellom dragene...
Det jeg ikke har lykkes så godt med er periodiseringen - treningsdagboka viser få økter med høy intensitet. Videre har jeg over 8 ukers perioden i oktober og november bare fått til 3 økter i 4 av de, og det er for lite.
Styrketreningen er jeg rimelig fornøyd med. Jeg fikk gått endel på rulleski, trent noe styrke og også fått til noen økter på stakemaskin. Men jeg har trent styrke mye jevnere i høst enn jeg har gjort noen gang før, og det har stort sett blitt 1 time i uka. Men skulle nok trent enda mer balanse og stabilitet.

Kettlebells - ny treningsform i høst
Kort oppsummert  - det er vanskelig å få trent nok i en hektisk hverdag. Desto viktigere er det å få til gode kvalitetsøkter.
MEN - skal det bli merke den 21. mars da må det nok noen flere timer til med treningstøy på. Bare å krysse fingrene for at det kommer godt skiføre i nærområdene snart.

lørdag 27. desember 2014

Intervall er ferskvare

Jeg tror de fleste løpere har erfart dette, at intervaller er ferskvare på lik linje med styrke. Det fikk jeg en påminnelse om idag, da jeg tok fatt på den økta jeg skulle gjennomført på lille julaften. Heldigvis holdt hjertefrekvensen seg innenfor normalen og jeg fikk gjennomført økta som planlagt. Men etter en desembermåned som ikke gikk helt etter planen, ser jeg på Garmin Connect at forrige intervalløkt var 28. november,  og det kjentes!
Jeg hentet en pyramieintervalløkt fra programmet i Birken. Den skulle være på 2-4-6-8-10-8-6-4-2, med 2 min pause mellom hvert drag, selv det korteste. Hastigheten skulle være moderat, dvs rundt terskel.
Siden det var 4 uker siden sist droppet jeg det lengste draget på 10 min - og passet på å finne en hastighet jeg mente jeg kunne følge på de lengste dragene. Da er faktisk mølletesten jeg kjører med jevne mellomrom en god veileder, og jeg startet på stigning 1.0 og hastighet 13. Det viste seg å holde bra, jeg lå rundt terskel og måtte virkelig hente fram en god dose vilje og motivasjon på 4. og 5. draget. Samtidig en god tilfredstillelse i at økta ble gjennomført og siste 2 minutter økte jeg med 0.5.

Mølla er god å ha...

...men dette er bedre!
I morgen bærer det til fjells hvor skisporene venter - gjett om jeg gleder meg!

12 uker
84 dager

onsdag 24. desember 2014

Hjerteflimmer

Jeg har hjerteflimmer, eller atrieflimmer. Det betyr at hjertet uten særlig forvarsel drar avgårde i et vanvittig tempo. Men det oppstår veldig sjelden, sist i 2007, går over ganske raskt, slik at jeg tenker ikke noe særlig over det i hverdagen.
Så dukket det plutselig opp igjen på lille-julaften. Jeg skulle ha meg en kontrollert intervalløkt på mølla, pyramideintervall 2-4-6-8-6-4-2, moderat hastighet og med 2 min hvile. De første 2 dragene gikk veldig bra, pulsen lå under terskel og jeg tok de 2 min med aktiv hvile. Men så plutselig et minutt ut i det tredje draget kjente jeg at hjertet begynte å slå litt merkelig, og en titt på pulsklokka viste 195 i puls (min maks er målt til 190). Da var det bare å stoppe og sette seg ned. Pulsen falt raskt, men da jeg reiste meg opp igjen føyk den opp i over 170 igjen. Det ble 10 min sitting igjen og så gikk det greit. Å fortsette løpeøkta var helt uaktuelt, men det ble 20 min rolig tøying samt noen styrke- og balanseøvelser på matta.
Episoden i 2007 var mer alvorlig. Jeg var på skitur, og på tur nedover spratt pulsen opp i 210 og der ble den. Ikke lett å sette seg ned over lengre tid langt til skogs, så ble en rolig retur. Men pulsen vedvarte å være høy i bortimot en time, så jeg endte på legevakta. Og selvsagt, da jeg lå utstrakt på benken dalte den til normalt nivå.
Det er mulig å gjøre et inngrep for å slippe disse rytmeforstyrrelsene, men når det oppstår såpass sjelden var det ikke nødvendig. Det er helt umulig å forutse når det oppstår, men basert på litt erfaringer prøver jeg å ta noen forholdsregler. Kvelden før episoden i 2007 hadde jeg vært på fest, det ble litt sent i tillegg til alkohol, så jeg var sannsynligvis litt dehydrert. Det underbygges av en annen hendelse midt på sommeren hvor det var over 20 grader da jeg jogget om kvelden, og jeg fikk tilsvarende da jeg var tilbake.
Så nå fokuserer jeg på å få i meg nok væske, spesielt om det blir etpar glass vin og jeg skal trene dagen etter. Og jeg er aldri redd når jeg trener og det har aldri oppstått i noen konkurranse. Og etter 2007 har jeg gjennomført både Marcialonga, flere Birken og lange sykkelritt.

lørdag 20. desember 2014

3 mnd igjen til Birken

Idag er det 3 mnd igjen til Birkebeinerrennet! Det oppleves både lenge til, og samtidig litt kort. Det siste henger nok litt sammen med at treningen i desember ikke har gått helt etter planen, siden den strekken i leggen dukket opp 2. desember. Det eneste jeg har fått til i mellomtiden, er etpar fine skiturer.
Men etter den oppløftende turen på mølla på torsdag, forsøkte jeg meg på en løpetur ute lørdag formiddag. Og det funket! Ingen problemer og turen ble på 48 minutter. Og da stoppet jeg av ren fornuft; følte jeg kunne løpt mye lenger.
Endelig på løpetur igjen
Men nå i kveld murrer det litt i hofta, så får se hvordan det ligger an imorgen. Og problemet er nok litt mer sammensatt enn en liten strekk i leggen. Jeg tok en time hos osteopat denne uka, etter anbefaling og fikk avdekket en ganske stiv venstreside, fra topp til tå. Så etter jul blir det flere behandlingstimer, og i mellomtiden får jeg fokusere på tøyning av hofteleddsbøyere og ellers balanseøvelser og styrking av kjernemuskulatur.
Men uansett, oppløftende å være på løpetur igjen - i nye sko - og kunne planlegge trening for uke 52! Ski blir det dessverre ikke før 4. juledag.

Nye Mizuno - "premien min" etter Birkebeinerrittet

fredag 19. desember 2014

Det ble bråstopp...

I forrige innlegg skrev jeg om alternativ trening. Men jeg hadde knapt fått publisert innlegget før "noe" satte seg nederst i ryggen og hofta på venstre side. Det ble bare stivere og stivere, så alternativ trening gikk over til å bli ingen trening. Det fristet ikke i det hele tatt, og det vondeste jeg gjorde var å løfte venstrebeinet når jeg skulle ut av bilen.
Det ble en tur på "verksted", naprapaten som jeg stikker innom når noe må repareres. Han konstaterte "kink i ryggen"- beveg deg rolig og gjør noen tøyningsøvelser.
Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med helgens planlagte skitur, og heldigvis, det gikk bra. Så jeg hadde en fantastisk skitur lørdag, da bildet ble tatt og en noe mindre fantastisk på søndag, da det etter hvert begynte å snø og blåse, slik at sporene føyket igjen. Men drøye 4 mil i løpet av helga hjelper på regnskapet.
I går prøvde jeg meg en tur i treningsstudio, og både en lett progressiv tur på mølla i 30 min samt noen 500 meters drag på stakemaskinen gikk bra. Så da er jeg i gang igjen - så vidt....

Fantastisk ettermiddagslys ved Reina

søndag 7. desember 2014

Over på alternativ trening...

f...også, nå som det gikk så bra! Er det ikke typisk at når man føler man er inne i en god periode med bra trøkk, så skjer det noe.
For mitt vedkommende skjedde dette "noe" på en rolig løpetur på tirsdag. Jeg var så lykkelig etter skidebuten forrige helg. Etter en velfortjent hviledag mandag, skulle jeg ta en rolig løpetur på sti tirsdag. Det gikk bra i vel 20 min, så begynte jeg å kjenne antydning til stivhet i leggen. Istedet for å gå over, så forsterket det seg sakte men sikkert. Så turen ble kortet ned, tilsvarende med tempoet, men det hjalp ikke - vel tilbake var det nesten så jeg haltet.
Hvile må til tenkte jeg, og innvilget meg selv 3 hviledager (forsåvidt kjærkomment i en ellers hektisk hverdag). Lørdag var jeg klar for en rolig løpetur på grus, optimistisk, for jeg hadde ikke kjent noe det siste døgnet. Det holdt i 10 minutter! Da var det bare å snu og lunte tilbake til parkeringsplassen, pokker heller:-(
Og jeg endte her istedet - 1000 metere på stakemaskinen

Stakemaskin med underholdning
Søndag hadde jeg planlagt en real langtur på beina i marka. Så endte jeg på spinningsykkelen inne istedet - heldigvis var det greit for leggen. Og med duellen Bjørgen & Johaug på skjermen gikk 50 min som en lek.
"You're my inspiration" ;-)
Men at hofta nå sier klart fra hver gang jeg beveger meg er vel tegn på noe, får oppsøke noen som har greie på slikt når helgen er over.

104 dager igjen