mandag 2. november 2015

På tide å våkne fra dvalen....

Vi skriver 2. november. Det er 9 uker siden Birkebeinerrittet. Selv om jeg har trent - litt - så føles det som en laaang pause, spesielt siden det ikke har blitt tradisjonell høsttrening, med lange skogsturer på beina.
Jeg må innrømme at disse feiltrente beina sendte meg et godt stykke ned kjellertrappa. Jeg skulle jo fortsette å trene, trene seg frisk heter det og kuren er korte stigningsløp og korte intervaller. Og det å trene korte økter burde jo være grei motivasjon, men det gikk jammen motsatt vei.
Aldri har jeg følt meg så lat og så demotivert! Det å komme seg ut døra for å kjøre lett oppvarming, 10 stigningsløp og så lunte hjem igjen - en økt på 25 minutter - var et skikkelig ork. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for å komme meg ut.
Og "sorgen" er tildels druknet i arbeid - antall overtidstimer er omvendt proporsjonalt med antall treningstimer. Sunt? Sannsynligvis ikke - men når det nå engang falt sammen med en travel jobb periode.

MEN - nå er det på å våkne fra dvalen. Treningsøktene annenhver dag SKAL gjennomføres, noe styrke skal trenes  og jeg skal gjøre det beste ut av det! For det står fortsatt stigningsløp og kortintervaller på programmet....og litt blogging!


Klar for treningsøkta....

onsdag 16. september 2015

Trippelguri - hva nå?

Da jeg startet denne bloggen for snart 2 år siden, så var drømmen å bli Superbirkebeiner nå i 2015. Det gikk ikke! Men for å fokusere på det positive, så har jeg oppnådd noen delmål underveis. Jeg har tatt merke i løpet 2 år på rad, jeg oppnådde mitt første merke på sykkel i 2014 og jeg var nærmere merke enn noen gang i rennet i vinter. Og jeg har gjennomført trippelen 4 ganger!

Et lite utvalg...
Hva nå? Jeg bestemte meg ganske tidlig i 2015 at jeg skulle avvente trippelpåmelding i 2016, for å kjenne litt på hva jeg ønsker å gjøre. Og siden det arrangementet jeg gleder meg mest til er Birkebeinerløpet, så planla jeg at 2016 skulle bli et løpeår - og trappe noe ned på ski- og sykkeltrening. De to er jo også veldig tidkrevende treningsmessig - en tid jeg sliter litt med å få plass til i hverdagen.

Hva med bloggen? Legge ned nå som "Trippelguri" tar en pause? Eller skrive om alle løpeopplevelsene jeg drømmer om i 2016?

Nå blir høsttreningen noe annerledes enn planlagt pga tilstanden i lårmuskulaturen, men uansett, jeg skal trene meg opp så veien tilbake kan jo være det som blir tema de neste ukene.

Og det langsiktige målet er selvsagt pers i Birkebeinerløpet 2016!

268 dager til - et hav av tid!

mandag 7. september 2015

Feiltrent - igjen!

Jeg mistenkte at noe var galt. Jeg har trent jevnt i hele sommer og ikke vært syk, hvorfor skulle det da gå så tungt? Siden jeg tidligere har slitt med stiv og nedkjørt muskulatur, noe som kan leses her, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur til min tidligere fysioterapeut for å ta en sjekk. Like greit å gjøre det før jeg starter med det jeg elsker mest om høsten, langturer på sti i skogen.
Hun tar tak i lårmusklene, klemmer til og ser på meg: Ingrid - Ingrid - nei og nei, hva har du gjort nå!
Hun hadde ikke trengt å sagt noe, for det var bare så utrolig vondt å ligge der.

Så jeg har klart det igjen! Stive lår, feiltrent muskulatur. Jeg trodde jeg hadde trent variert, jeg har ikke analysert treninga ennå, men det kan jo være at treningen er blitt for ensartet fra gang til gang allikevel. Og spesielt på sykkel sliter jeg med å få opp farten. Men jeg kan også ha havnet i "mosjonistfella", den som skal rekke alt, og at belastningen utenom trening er for stor. Og med til tider stressende jobb, ca 150-200 ekstratimer i året, tidlig opp og lang reisevei, så kan det være at trippeltrening blir litt tøft. Jeg er ikke veldig god på hvile!

Kjente synptomer (Maratonboka til Waitz/Karslen)
Hvordan arter det seg egentlig? Jeg har fått det beskrevet slik at muskelfibrene kan sammenlignes med spaghettitråder. Når belastningen blir for stor og man ikke får restituert seg mellom slagene, så blir muskelfibrene som dårlig kokt spaghetti og filtrer seg sammen til en stor klump. Ikke rart det går litt dårlig med oksygenopptak og blodsirkulasjon da...Målet med behandlingen blir da å tvinge disse muskelfibrene fra hverandre, gjennom såkalt tverrmassasje. Og det er vondt!

Så nå sitter jeg her, en ukes treningsforbud og så skal jeg starte opptreningen. Den skriver jeg mer om i neste innlegg.
Det eneste som gjør dette litt lettere å svelge, er at sesongen er slutt og jeg er ikke påmeldt et eneste Birk-arrangement i 2016. Men noen løp nå i høst som sannsynligvis går fløyten.....
 

mandag 31. august 2015

Birken 2015 - fullført!

Jeg kunne kalt det nedtur, en real nedtur, fiasko - men uansett hvilken betegnelse jeg setter på turen over fjellet, jeg fullførte ihvertfall!
Som dere skjønner, det ble ingen god dag. Det gikk bare altfor sakte og jeg har ingen god forklaring på hvorfor - jeg skjønner egentlig ingenting!

Fikk ihvertfall denne med hjem:-)

Jeg hadde bestemt meg for å være optismistisk og la ivei opp mot Skramstadsetra i ganske friskt tempo. Litt overraskende var det motvind, det har jeg aldri opplevd i de bakkene før. Vel oppe lå jeg 4-5 minutter bak tiden fra ifjor, men tenkte at vinden gjorde kanskje sitt. For beina fungerte.
Etter matstasjonen slet jeg litt med å henge på rygger som føyk forbi, men ned Djuposet og opp gåpartiet er det ikke så veldig mye å gjøre.
Videre mot Bringbusætra forsvant det mange rygger, og ved passering her hadde jeg tapt enda mer til fjorårstiden. Men jeg tenkte at det viktige målepunktet ville bli Kvarstad og antatt merketid som vises på ei tavle der. Og hva ser jeg, 13 minutter bak. Alt håp ute.
Jeg må si at jeg var i ferd med å miste motet - hva var vitsen? I tillegg begynte krampa å rykke øverst i lårmuskelen, det var tidlig! Så etter litt tøying og 2 min depping på en stubbe (inkludert nåsynesjegsyndpåmegselvsms) til samboer og venninne, gikk det en liten f.... i meg. Jeg skulle ha den j.... glasstallerkenen (=Årets Birkebeiner premie) og jeg skulle IKKE kjøre AVIS minibuss merket brutte løpere til mål. Så det fikk ta den tiden det tok!
Jeg rullet avgårde, lette gir i alle oppoverbakker, grep begjærlig alt som ble tilbudt langs løypa som inneholdt sukker og kom meg forholdsvis greit opp til Storåsen. Her bærer det utfor, ikke bare å trille i mål, men lett å sykle. Ironisk nok kjørte jeg inn et minutt på merketiden herfra og inn, men det hjalp ikke mye.
37 min dårligere enn ifjor og 29 min bak merket - kan ikke si jeg avsluttet med stil, for nå er det slutt på Birkebeinerrittet for min del, dette gidder jeg ikke mer  - trur eg;-)

Hva skjedde egentlig? Jeg vet ikke. Noe skyldes motvind og mange syklet saktere enn ifjor, men det er ikke hele svaret. Og selv om jeg skal analysere treninga litt nærmere etterhvert så er det ikke sikkert svaret finnes heller.


fredag 28. august 2015

Birkenklar

Er jeg det? JA, jeg er klar og jeg har bestemt meg for å være klar! Tidligere blogginnlegg i august har sagt litt om dårlig motivasjon. Og det stemmer forsåvidt. Hvorfor vet jeg ikke helt, i motsetning til i fjor så har august vært uten problemer, frisk og fin. Men litt liten lyst på sykkeltur. Så jeg har løpt intervall på beina, og tatt noen rolige sykkelturer innimellom. Mulig Femundritt og Grenseritt satt godt i, beina har føltes tunge så jeg har tatt det rolig.
Prestasjonsangst? Et ønske om å perse, og liten tro på at det går? Ihvertfall meldte jeg om litt usikkerhet og manglende motivasjon til ei venninne på sms, og fikk klart svar tilbake (hun er fra Nord-Norge):

" Æ kan bare si som han Oluf, no må du sjærpe dæ! :-)"

Det var et spark bak, og hun har så rett! Så fokus ble endret, nå handler det om å stå løpet ut!
Det er merkelig hvordan det man skal gjøre lite av, blir det som frister mest. Nå har jeg lyst til å løpe. Men igår da jeg kikket tilbake på bloggen, så ser jeg at tidlig i juni er det et stort ønske om å sykle!.
Så da var det bare å si skjerpings til seg selv også.

Forberedelser
 
Man tager hva man haver for å nå 3,5 kg

Så nå skal det sykles! Det finnes ingen grunn til dårlig motivasjon, været ser strålende ut og alt ligger til rette for en flott tur over fjellet. Målet er primært merke og sekundært pers - så får vi se hvor fort det går.
Og hvis jeg trenger et skikkelig nakkegrep for å komme ut av egen navlebeskuelse, får jeg ta en titt på dette innlegget fra 2 år tilbake.

Birken er i morra -
jeg gleder meg!   

tirsdag 18. august 2015

Terrengsykkelkurs

I kveld har jeg vært på kurs, terrengsykling for viderekommende! i regi av Birken og Milsluker'n Sport. Til tross for egendefinert kyllingfaktor, så er jeg ikke nybegynner fant jeg ut- så det å melde meg på nybegynnerkurset var utelukket. Så fikk jeg heller sjekke hvor viderekommende jeg egentlig er...
Litt spent selvsagt, informasjonen sa oppmøte parkeringsplass Sognsvann - og den er svær!! Så jeg traff noen likesinnede som rullet rundt og sjekket i hvilken ende vi faktisk skulle begynne.
Vi fant hverandre alle sammen, inkludert instruktøren, Ole Christian Fagerli, ganske proff på terrengsykkel. Og stilte med den rå fulldemper'n - hmmm - jeg hadde min 26" hardtail med en enkel demper foran. Og resten fordelte seg ganske greit utover den skalaen - 4 damer og 8 mannfolk- alltid litt spennende hvor mange jenter som møter opp på slikt.

Først fikk vi instruksjon og skulle trene på sving. Litt gøy, og litt komplisert, for det var mye å tenke på gjennom den svingen - pedalstilling, beinstilling, bremsing, knær, sykkel og resten av kroppen. I tillegg er jo Sognsvann et populært utfartsområde med joggere og syklister overalt, og når vi også klarte å havne midt oppe i Nydalen skiklubb sitt klubbmesterskapet i orientering, så var det også folk å tenke på i den svingen.
Grei instruksjon, fortsett med egentrening, og kanskje erfare hvor grensa går.

Det neste ble dropp og det å forsere litt tekniske vanskeligheter. Oppover en sti, og da skjønte jeg jo hvorfor jeg var på kurs - akkurat en slik bakke hvor motet svikter ganske tidlig. Ble etpar turer av sykkelen oppover der.
Så var det dropp, forseres enten ved hopp eller rulle over. Jeg valgte det siste, og kan si med en gang at om jeg ikke hadde vært på kurs, så hadde jeg aldri rullet over den lille kanten. Tilsvarende oppover - hadde aldri trodd at mitt hjul skulle klare å komme over den. Så god effekt og læringsmål oppnådd.

Det siste ble forsering opp og ned på sti med mest steiner og litt røtter. Gode tips, men det hjelper ikke når når hodet sier stopp. Så her er det bare en ting som gjelder, det må øves!

Litt interessant å se andre syklister som var ute på tur, fulldempet 27,5 ", klatret hindringer så flott som bare det. Og med det så ble selvtilliten også styrket noe, for Ole Christian sa at slike bakker var teknisk krevende og jo mer grussykkel du har jo verre er det.

Så min konklusjon er grei - skal jeg bli bedre på sti må jeg sykle mye på sti. Ønsker jeg det - vet ikke - alternativet er å kose seg på grusvei og trille sykkelen der det er for vanskelig.

Avsluttet kvelden med en tur opp til Ullevålseter når jeg allikevel var i området - og det blir nok siste turen jeg skal smake på melkesyre før Birken.

Ullevålseter 
11 dager

søndag 16. august 2015

Feil fokus!

Er det mulig å være så dum! Jeg skal ha en distanseøkt på sykkel og velger å dra på stisykling. I innlegget Pingleguri tidligere i sommer skriver jeg om  "prosjektet" om å bli noe bedre på stien fra Ringdalshttta - og det må være det målet som inspirerte meg - og resultatet er at jeg føler meg mer pinglete enn noen gang. Av og på sykkelen, blir ikke mye kvalitet over en slik økt.Og når jeg sliter med sykkelmotivasjon i tillegg.....
Vel hjemme leste jeg på birkebeiner.no om Birkendronningens treningstips, og det handler om relevante økter før Birken. Og siden det rittet inneholder minimalt med terreng, så er det jo ingen vits å drive å trene på steiner og røtter når jeg heller burde brukt energien på det jeg fortsatt er dårlig på - å få trøkk bortover på grus. Så altså - helt feil prioritering en onsdags ettermiddag.

Nå har jeg riktignok ikke fått så mange turer til Ringdalshytta, men det ergrer meg at jeg tør så lite. Så tirsdag har jeg meldt meg på terrengsykkelkurs (for viderekommende) - og håper å redusere kyllingfaktoren noe.
Vi er ikke helt venner om dagen...

Og ellers jobber jeg med å få opp motivasjonen for Birken. Denne uka har jeg fokusert på lystbetont trening, intervaller på beina, sirkeltrening (tabata) på jobb og en lett sykkeltur idag. Men beina er tunge og det bekymrer meg litt...for det er bare

13 dager igjen

mandag 10. august 2015

Motivasjon eller mangel på.....

Jeg er bare så lite motivert for å sykle. Dagen etter Grenserittet var jeg passe revansjesugen, men den forsvant fort. Etter et par dagers hvile tok jeg en rolig sykkeltur på asfalt, enkelt og greit og jeg koste meg egentlig. Lørdag sto det en tøffere økt på programmet, og jeg kjente jeg hadde vondt i viljen allerede idet jeg sto opp. Og da jeg rullet avgårde en time senere så tenkte jeg bare "Har jeg virkelig lyst til dette her?" Nei, men....nå er det bare å fullføre.
Det ble pyramideintervall i oppoverbakke. Fin økt på dårlig motivasjon, det går nesten av seg selv og jeg var rimelig fornøyd da jeg rullet hjemover igjen.

Idag var det på samme måte. Lyst til å sykle? Nei! Lyst til å utfordre meg selv litt på sti? NEI!! Så da tenkte jeg at det beste er vel å komme seg ut en tur, så jeg valgte det mest lystbetonte jeg kunne komme på - en real løpetur i skogen. Og det var en stund siden sist, og da teller jeg ikke med korte restitusjonsøkter på beina.

1 times løpetur på terskelfart store deler av tiden. Kroppen fikk det litt hardt, mens sjela nøt. I oppkjøringen til Birken er det kanskje litt lettvint å si at "Puls er puls", sykkeløkter bør jo prioriteres, men det viktigste er faktisk å trene....så får Birken gå somd en går. Akkurat nå er jeg ikke motivert for å sykle den heller, men jeg får prøve å finne noen lystbetonte sykkeløkter...! For egentlig har jeg bare lyst til å løpe...

Gjørmete og herlig...!



søndag 2. august 2015

Grenserittet 2015

Tradisjonen tro, første helg i august var det igjen tid for å stille på startstreken i Grenserittet. Jeg hadde litt forventninger om ny pers, spesielt siden seedingen fra forrige helgs Femundritt ga indikasjoner på en sluttid 3 minutter under fjorårets. Men det går jo ikke alltid som man ønsker og tror. Jeg tapte sakte men sikkert tid ift ifjor, og i mål var jeg 13 minutter bak. Nå skal det sies at sluttidene ble dårligere enn ifjor, og det skyldtes nok litt vått og sugende underlag, spesielt på svensk side.
Klar....

..og da var jeg igang i Strømstad
Løypa
Jeg har alltid syntes at Grenserittet er en krevende løype, spesielt på svensk side. Det er humpete grusveier, kneiker opp og ned, terrengpartier innimellom som stort sett er greie å sykle, noen flate asfaltpartier hvor det ofte er motvind - jeg synes det er vanskelig å få god flyt.
Det blir bedre når vi  nærmer oss halvveis og har kommet oss opp bakkene til Prestebakke. Etter litt stisykling i lysløypa der er det over på god grusvei, og her gjelder det å finne et hjul å henge seg på. Det går litt slakt opp og ned fram til siste matstasjon på 60 km, Kula. Bakken opp dit kan minne om Rosinbakken i Birken, bare kortere. Deretter er det å fortsette på slake grusveier, med mulighet for god fart inntil vi igjen kommer inn i ei lysløype ca 11 km før mål. Et av løypas mer utfordrende partier er en humpete sti under jernbanelinja, både underlaget og ikke minst det at man begynner å bli dyktig sliten gjør at det er viktig å holde fokus. Deretter langs noen jorder som er flotte under tørre forhold, og glatte og sleipe hvis det regner. Ut på asfalt igjen når det er 2 km igjen, slak oppoverbakke kalt "Cola-bakken" fordi det er langing av Cola på toppen (min redning mot krampe hvert år!) og så på grus igjen inn mot mål. Siste bakken før mål, 300 meter igjen, ikke så lang, men bratt og med 90 graders sving på toppen. Her er det stor fare for at krampa setter seg og det gjelder å gire ned i tide,
Forholdene var gode også iår, tørre og fine grusveier, men regnet tidligere i uka hadde gjort terrenget og jordekantene litt gjørmete, så underlaget var til tider litt sugende.

Gjennomføring
Jeg hadde som nevnt forventninger og mål om en ny pers i år, men da jeg passerte første målepunkt etter 20 km, Buar, og lå 2 minutter bak tiden fra ifjor allerede, begynte jeg å ane litt uråd. Fram til passering hadde jeg godt driv sammen med noen jenter fra Frøy, jeg kunne ikke syklet noe fortere - så dette var ikke lovende. Ved neste passering, Prestebakke halvveis, lå jeg 5 minutter bak og slik fortsatte det. Det litt merkelige var at jeg følte meg ikke spesielt sliten, det gikk bare ikke fort nok. Etter Prestebakke er det viktig å finne et hjul å henge på, men jeg merket etterhvert at det ble krevende å henge på og jeg måtte slippe flere. Så da var det egentlig bare å sykle jevnt og trutt og etterhvert fokusere på at jeg ihvertfall skulle under 4 timer!!
Det positive iår var at jeg ikke fikk skikkelige kramper i "Cola-bakken"; bare antydninger som jeg klarte å regulere litt med lettere gir. Det tyder jo på at jeg ikke hadde så mye mer å gi. Og for første gang hadde jeg sportsdrikk i camelbaken istedet for vann; mulig det også hjalp noe.
Vel i mål var jeg allikevel rimelig fornøyd, 2015 er visst ikke året for rekorder og måloppnåelse. Og kjenner allerede på et visst revansjesug for 2016....
Uansett - lykkelig over å være i mål - Fredriksten festning
Forberedelser
Det å sykle et langt og krevende ritt helgen før kan være et sjansespill, men det fungerte ifjor, så jeg valgte å kjøre samme opplegg. Det ble rolig jogg og rulleski tirsdag, rolig sykkeltur på halvannen time onsdag og en lett rulletur på en halvtime fredag for å holde beina igang. I tillegg var jeg inne i den siste ferieuka, som ble tilbragt hjemme, så det var nok tid til søvn og hvile også.

4 uker til Birken

tirsdag 28. juli 2015

Femundrittet 2015

Femundrittet - den endeløse grusvei.....fritt oversatt! Dette er rittet med en lang bakke opp på fjellet, en krevende nedkjøring på steinete sti for deretter å gå over på nesten flate grusveier i kilometer etter kilometer i skogene rundt Drevsjø. Men også flott natur (se bilder fra løypa her), og et veldig godt gjennnomført arrangement.

Klar til start
Løypa
I og med at Femundrittet skal være Norgescup ritt i september, så ble løypa lagt om noe på slutten ift ifjor - dvs noe lenger og mer sti. GPS'en målte løypa til mellom 83 og 84 km. Det har en forholdsvis snill profil, hvor det er en lang stigning som er unnagjort på 17 km. Da er vi over tregrensa, og med en fantastisk utsikt dersom man kaster et blikk bakover. Deretter bærer det nedover, først grus og deretter en ganske røff og steinete sti før de lange slettene starter. Disse går hovedsaklig på grusvei, og det er ikke helt flatt - slake bakker både opp og ned.


Løypa inneholder også noen flotte terrengpartier. Den første nedkjøringen er krevende, og i år var den spesielt sleip og gjørmete etter regnvær, men de andre går på flotte stier, hvor man kan kose seg på sykkelen. Høydepunktet er der hvor vi sykler i strandkanten på Femunden, mens det påfølgende stipartiet er noe mer krevende fordi det er langt, og fordi vi har rundt 70 km i beina. Og i år ble det ekstra krevende, siden også siste del var lagt i terrenget og ikke langs asfaltveien. 13-14 km terreng på slutten, det merkes. Selv om det stort sett er fin sti gjennom furumoer, så humper og rister det over røtterog steiner - slitsomt på sikt.

Gjennomføringen
Jeg tenkte at i år fikk det bare stå til, jeg skulle prøve sykle det raskeste jeg kunne, men ikke kjøre meg helt i senk. Grenserittet gjennomføres 1 uke etterpå. Det er ikke mer enn ca 160 deltakere i rittet, med fellesstart, så det er lett å holde oversikt over startpulja. Og lett å se hvordan den sakte men sikkert siger unna de første kilometerne, selv om jeg syklet det jeg kunne. Tilløp til stive bein etter 3 km, dette lover godt! Stigningen opp mot første matstasjon gikk som ifjor, jeg er sterk i bakkene og tar igjen flere oppover. I utgangspunktet får man ikke så mye igjen for å klatre raskt, det er trøkk på flatene som teller, men i år ga det meg den uttellingen at da vi var i bunnen av første terrengpartiet, var vi en gruppe på 5. Og for første gang i et ritt endte jeg ikke opp alene, men fikk erfare gruppekjøring og vi byttet på å dra helt fram til terrengpartiet startet ved siste matstasjon (ca 70 km). Selv om jeg gjennom stipartiet faktisk dro fra gruppa, så var jeg dyktig sliten på slutten og mistet litt piffen de siste 4-5 km. Der kunne jeg nok mobiliert litt mer fart, men orket ikke - så ble noen turer av og på sykkelen som kunne vært unngått med litt mer motivasjon. Sluttiden ble 3 t 53 min, 17 min dårligere enn ifjor, vet ikke helt hva det forteller meg. Og med god premiering, det var 2 som fullførte i min klasse - så kaller jeg den flotte vasen jeg fikk litt som deltagerpremie 2 ;-)

Deltagerpremie og 2.premie!
Forberedelser
Jeg var sånn passe motivert - merker at motivasjonen for disse lange rittene er litt dalende. Men det tok ikke bort litt nervøsitet før start, man skal jo prestere og vil helst være bedre enn ifjor.
De to ukene før hadde det blitt mye trening, mye mengde og litt intervall. Lange langturer på 7 og 8 mil antok jeg hadde lagt et godt grunnlag. Selv om rittet forsåvidt ikke teller så mye, så skal man jo ha litt overskudd til å gjennomføre. Derfor ble det forholdsvis lett trening uka før, en kombinert jogge og rulleskitur - og en rolig sykkeltur på ca 2 mil.


Da er det Grenserittet neste og

bare 32 dager igjen til Birken

torsdag 23. juli 2015

Ferie !

Ferie fra trening eller mulighet for lange økter og god hvile? Ja takk, begge deler vil vel noen si. Og med 4 uker ferie er det rom for begge deler! For min del er det litt avhengig av hva jeg har meldt meg på av utfordringer, og når første lange sykkelritt er 25. juli - da har jeg ikke roen til å la sykkelen stå parkert for mange dager i strekk. Men det finnes jo andre måter å bevege seg på også, og joggeskoene er alltid med på tur.
Ferien startet med 5 dager i Dublin - storbyferie. Da blir det gjerne en løpetur eller 2, og denne gang ble det først en liten oppdagelsesferd med innlagte parker og da fant vi en flott løpebane på gress inne på et universitetsområde - kun en lett oppvarmingstur fra hotellet. Så økta dagen etter ble lagt hit, og solide pyramideintervaller gjennomført.

Møtte Oscar Wilde på morgentur

Trinity College - med flott løpebane på området
Vel hjemme var det tid for det jeg ifjor døpte til "Camp Øyerfjellet" - hytteferie midt i et sykkeleldorado av en annen verden. Fjorårets vær var for mye å drømme om, og i år måtte turene planlegges noe etter yr.no. Det er ikke det at det er så farlig å bli våt, men sykkelturer i 9 grader og øs pøs regn er ikke særlig behagelig. I tillegg er det så finkornet sand på fjellveiene at den sniker seg inn overalt når den blir til sølevann, og det sliter mye på sykkeldeler. Men unngå regn denne sommeren er vanskelig, så det ble litt vann og søle ja.
Det ble en mengdeuke, med trening i Birkentraseen. Den lengste turen gikk til Kvarstaddammen og deretter opp Rosinbakkene og helt til Storåsen. Så etter ei uke kunne jeg logge 185 km på sykkelsetet, det er rekord.

Fint driv på toppen av Rosinbakken
Denne uka startet med en topptur i Rondane, og det kjennes litt i beina. Så det er kun blitt lett trening etter det - for til lørdag starter konkurransesesongen igjen - Femundrittet, 82 km!

Fin trening - på tur til Veslesmeden 2015 moh

37 dager igjen

søndag 5. juli 2015

Pingleguri!

Jeg har egentlig en liten drøm om å sykle Terrengsykkelrittet! Men jeg tør ikke. Jeg føler meg så pysete på humpete stier at jeg er redd jeg ville brukt så lang tid at det hadde vært flaut! Samtidig vil jeg gjerne bli litt bedre til å beherske steiner og røtter, så jeg er igang med årets prosjekt - ned fra Ringdalshytta uten å sette foten i bakken. Det er en strekning som sykles under Raumerrittet. Motsatt vei tror jeg er litt ambisiøst. Dette er egentlig et prosjekt som jeg startet ifjor, men det ble med 2-3 turer og plutselig var sommeren over.
Det har kun blitt 2 turer hittil i år også, og nå er det ferietid. Men jeg har tro på flere turer i august, for selve strekningen egner seg godt for en kort ettermiddagstur - ca 1 t 20 min i helhet.
Hvorfor er jeg så oppsatt på dette da? For det første, de fleste ritt har innslag av sti. Og jeg merker at når jeg er sliten, så blir jeg mer pysete samtidig som det er mer anstrengende å sykle over røtter. Jeg merker det i stipartiet på Birkebeinerrittet.
For det andre så gir det god mestringsfølelse. Og når jeg klarerer et parti jeg ikke har klart før, så er opplevelsen så god.


Konsentrert mot neste "hinder"...


...og der måtte foten i bakken
Og så blir jeg så sint på meg selv når jeg pingler. Jeg er nok redd for å ramle og slå meg, men de gangene jeg velter så går det som regel helt fint. Ofte noen blåmerker, men det er det...
Så da er det bare å komme seg ut i terrenget i sommer - og kanskje jeg bør ta et lite kurs. For det hjelper når jeg ser at andre klarer....

torsdag 2. juli 2015

Trene på det jeg vil bli god på....

Det er en gjenganger i innledningen til treningsopplegg at man skal trene på det man vil bli god på. Men ikke for mye og ensidig, da kommer skadene. Så enkelt og så vanskelig! Men gjennom de 5 siste årene har jeg gjort meg noen erfaringer på styrker og svakheter, så i oppkjøringen mot rittet nå så frikobler jeg meg litt fra oppsatte treningsprogram og velger mine økter ut fra hva jeg mener at jeg trenger. Jeg analyserte også litt etter fjoråret, og den analysen kan leses her.
I forrige innlegg skrev jeg behovet for 4 gode sykkeløkter i uka. Erfaringer fra tidligere ritt er at jeg sliter med å henge med på flatene, jeg blir frakjørt så jeg trenger å trene på litt "trøkk"!
Jeg blir også raskt rusten på stisykling, det er ferskvare på lik linje med styrke. I Birken er det et lite stiparti på toppen av "gå-bakken"; teknisk lett men når jeg er sliten kan røttene der være litt tunge å forsere. Så det å ha litt rutine på humpete underlag er lurt å skaffe seg.
Det jeg lyktes med i fjor var lange langturer gjennom sommeren samt noen bakkeintervaller og da er det greit å videreføre det.
Da ender jeg opp med de 4 øktene jeg beskrev i forrige uke:

- 1 real langtur 3-4 timer (50-70 km)
- 1 langintervalløkt
- 1 bakkeintervall eller distanse i motbakke
- 1 kortere langtur av mer teknisk art - inkludert noen km på sti.


Og jeg er godt igang. Intervaller på flatmark både denne uke og forrige. Etpar turer opp bakkene til Lilloseter. Og langturer på 45 og 60 km. Til helgen er planen 70!

Losbylinja - for intervaller med trøkk...

58 dager

søndag 28. juni 2015

Søndagslangtur til Ullevålseter

Idag har jeg vært ute på eventyr! Det er det jeg kaller de turene på nye veier, ruter jeg ikke har syklet før. Og når planen er langtur, så blir turen mer spennende når jeg ikke har syklet distansen før.
Målet denne søndagen var Ullevålseter, med start hjemme på Kjeller. Jeg ante ikke hvor langt det var, men en rolig søndagslangtur kan jo vare noen timer - og jeg trenger mange mil på sykkelsetet før Birken.
Første del av løypa var kjent siden jeg har vært etpar turer til Lilloseter allerede denne våren. Over Hellerudsletta og opp til Gjelleråsen. Derfra opp gjennom et industrifelt før vi nådde lysløypa ved Skytta. Her går det jevnt oppover på fin grusvei, forbi Romstjern og til høyre ved Kruttverket kafe. Det er etpar saftige små kneiker her, men på letteste gir gikk det greit. Ved krysset der veien fortsetter videre oppover til Lilloseter, tok vi denne gang til venstre med kurs for Solemskogen. Noen kilometer videre sto vi på parkeringsplassen, og så en sti merket mot Sandermosen og Movatn. Mer spennende enn å følge asfaltveien? Absolutt, vi kom ganske raskt over på grei sti - og det ble litt mer terreng enn ventet på vei ned mot Monsetangen, men fint med litt utfordringer.
Ved Monsetangen fortsatte vi nordover mot Sandermosen, det gikk litt mer oppover enn vi var komfortable med - "Hvor var Maridalsvannet"?  - så en rask sjekk på kartet viste at vi var på feil vei. Bare å snu og etterhvert kom vi på rett vei og hadde Maridalsvannet i sikte.
Men det er lett å bli for ivrig så ved neste kryss da vi hadde passert Sander gård, så dro vi til høyre - og etter en drøy kilometer fant vi ut at igjen var vi på feil kurs. Hva nå? Fortsette mot Sandermosen eller snu? Etter en ny kartsjekk fant vi ut at veien til Ullevålseter var overkommelig - det fristet å nå frem til hvetebaksten - så vi snudde, igjen, og snart var Maridalsvannet i sikte igjen. Litt klok av skade, så ble det kartsjekk i neste veikryss - sånn for sikkerhets skyld.
Snart var vi ved Hammeren og tok fatt på veien oppover. Litt spent på hvor bratt det ville være oppover langs Skjærsjøelva, men bedre enn ventet og turen opp til Ullevålseter gikk greit.

Ullevålseter
Dette smakte
På returen valgte vi den andre siden av Skjærsjøelva og det ble vel de kjappeste 5 km på hele turen. Den stien vi tok fra Monsetangen var ikke veldig fristende å ta motsatt vei, er ikke så spennende å gå og slepe sykkelen etter seg. Så det ble lysløypa oppover forbi Langsetløkka og det ble bratt nok, måtte gi tapt i en bakke da melkesyren satte seg godt fast. Tilbake på Solemskogen ble det samme vei hjem igjen, og vi kunne logge 61 km da sykkelen ble parkert utenfor huset. God søndagslangtur!


62 dager igjen

mandag 22. juni 2015

Fokus mot neste mål - Birkebeinerrittet

En uke hvile - så er det fokus mot siste trippelmål - Birkebeinerrittet 29. august. Dette blir foreløpig mitt siste Birkebeinerritt; deltagelse i 2016 ser jeg på som lite sannsynlig, så da skulle jeg gjerne avsluttet med stil, og det betyr ny pers.
I forrige innlegg skrev jeg at utgangspunktet er så som så; siden jeg har halvparten så mange kilometer på sykkel som på samme tid i fjor. Men om jeg skal se fremover, så trenger ikke det bety at det ikke skal gå bra i august.

Vi to bør ut på tur noen timer i uka...
Det jeg har syklet til nå får jeg ikke gjort noe med. Men når jeg analyserte sommeren 2014 litt nærmere så avdekket jeg kun 2 sykkelturer i uka fram til 1. august. Og det kan jeg definitivt gjøre noe med denne sommeren; bør nok komme meg på sykkelen 3-4 ganger i uka. Og litt styrketrening i tillegg.
Det ble endel rolige turer ifjor, noen få distanseøkter i oppoverbakker og såvidt innom noe intervall. Sommerens treningsplan er som følger:

- 1 real langtur 3-4 timer (50-70 km)
- 1 langintervalløkt
- 1 bakkeintervall eller distanse i motbakke
- 1 kortere langtur av mer teknisk art - inkludert noen km på sti

68 dager

lørdag 20. juni 2015

"Post Birken - litt analyse

Da har jeg hatt 5 hviledager! Eller sagt på en annen måte, de obligatoriske 2-3 etter en lang konkurranse, med 2 påfølgende hvor jeg ikke har rukket å trene. Men jeg får ta det som en bonus - og da har jeg ihvertfall ikke gått i samme fella som ifjor, å starte for raskt og for hardt etterpå.
Etter et slikt arrangement er det greit å analysere litt hva jeg har gjort i forkant, sett i forhold til året før. Så nå har jeg tatt for meg Garmin Connect og regnet i vei...

Regnskapets time....
Og det at de to lengste løpene iår føltes tunge tror jeg enkelt kan forklares med at jeg har mange færre kilometer i beina denne våren. Ifjor hadde jeg mellom "rennet" og "løpet" 292 km med joggesko, mens det iår ble kun 209. Det er 30% forskjell.
Jeg har identifisert 3 grunner til det:
- Rekordtidlig vår pga lite snø, og med det gode løpeforhold tidlig
- Hjemmepåske med "treningscamp", og tilhørende lange løpeturer. Årets påske var skiturer på fjellet.
- Jeg var ukependler, med 5 min arbeidsvei i uka, mot 2,5 time på tog og t-bane hver dag nå. De ekstra timene ble brukt til mer trening ifjor.

Det ser jeg spesielt på syklingen - hittil i år har jeg syklet 224 km, mot 443 ifjor. Det er dobbelt så mye! Hjelp - hvordan kompenserer jeg for det?

Det får bli gjenstand for analyse nr 2...men dagens treningstur var ihvertfall på sykkel.

Dagens tur gikk til Lilloseter


søndag 14. juni 2015

Birkebeinerløpet 2015 - merke ihvertfall

Men ingen pers. Og det gikk så tungt så tungt! Alle motbakkene var like drøye som ifjor, men denne gangen var jeg bedre forberedt - og ble ikke så stressa av at jeg måtte gå flere. Men så var det ingen energi til å løpe de mer slake heller. Jeg hadde vondt i beina og vondt i viljen... mellom Finnsveen og Sjøsætervegen hadde jeg igjen planer om å legge opp, det var et hav av negative tanker som dro gjennom hodet:

" Hvorfor driver jeg med dette her? Jeg er jo ikke nødt; jeg kan kose meg på løpetur istedet for å slite vettet av meg i disse bakkene - osv osv...."

Så sliten så sliten...

Men igjen, det løsnet litt når bakkene tok slutt, og jeg klarte å holde godt trøkk etter Mesnasaga. Så røynet det litt på mot slutten, og jeg er ikke så stolt av at jeg måtte gå i etpar bakker til. Men jeg så jeg lå foran merket på Mesnasaga, og da var det håp. Dette forsterket seg ved passering Kroken, og da det gjensto 3 km fant jeg ut at jeg fikk skjerpe meg hvis jeg skulle under 2 timer. Det fikk være måte på nederlag. Så jeg kom meg i mål på 1.57.57, 2 min og 45 sek dårligere enn ifjor. En liten trøst var at det var visst ikke rekordføre.


....men lykkelig i mål
En kort analyse av løpet viser at jeg tapte mesteparten av denne tiden mellom Finnsveen og Mesnasaga, og så tapte jeg ytterligere 37 sekunder herfra og inn. 17 sekunder bak ved første meldepost viser også at i det store og hele så gikk det tråere. Så får jeg ta en titt på forberedelsene litt senere.
Og det beste av alt, aldri smaker godteri så godt som i sofakroken etter et Birkenarrangement!

Tid for belønning
Noen premie utover denne innvilget jeg meg ikke - skapet flommer over av treningstøy så det var bare å stå imot i Haakons hall.

fredag 12. juni 2015

Klar ferdig (Birkebeiner)løp!

Da er jeg der, i morgen er det 2015 sitt andre store mål - Birkebeinerløpet. Nå får jeg ikke gjort så mye mer, unntatt å sørge for å drikke nok.
Værmeldingen er sjekket, tørt og passe varmt - håper værgudene ikke sitter på noen overraskelser. Siste tur hos naprapaten unnagjort og ryggen er samarbeidsvillig. Løpetøy av både kort og lang variant er puttet i bagen.
Og hvordan er egentlig formen? Det vet jeg faktisk ikke før jeg er på vei opp den første bakken på vei ut av Birkebeiner skistadion - føles det lett eller føler jeg at jeg parkerer? Dagsform er interessante greier og umulig å forutse. Og selv om jeg føler jeg har gjort "alt etter boka" siste uka, så er det ingen garanti det heller.
Det ble en lett joggetur på 20 min igår, med 4 stigningsløp. Idag ble det en vanlig dag på jobb, en power nap i ettermiddag og en kveldskjøretur til Lillehammer. Så blir det en behagelig morgenstund med ikke altfor tidlig start.
Og målet? Superbirkebeinermerket er dessverre ikke tema lenger. Så primærmålet er merke og sekundær er pers - mulig? Kanskje...

Snart klar!

tirsdag 9. juni 2015

Jeg har så lyst til å sykle...

Er det ikke slik at den aktiviteten man trapper ned på er den som er mest fristende? Aldri er surfing på nett og kabal så attraktivt som når man leser til eksamen. Og som trippelutøver blir det fort et savn når en aktivitet skal trappes ned til fordel for en annen. I tillegg har jeg en mistanke om at underbevisstheten min har begynt å grue seg til lørdag - spesielt de 15 bakkene jeg må forsere før det endelig flater ut. Og det er jo slitsomt å løpe en halvmaraton!
Så jeg har alt begynt å miste litt fokus og glede meg til neste uke, for da skal sykkelen frem for alvor. Til nå i våres har det kun blitt en sykkeltur i uka, fordi fokus har vært på å få opp løpeformen. Men når Birkebeinerløpet er ferdigløpt er det bare å rette fokus mot "Rittet". Det må bare restitueres først. Ifjor gjorde jeg den tabben å sykle ritt helgen etter løpet; det gjør jeg ikke igjen.

Står godt til over helgen, men vil gjerne på tur!
Jeg har også prøvd å være smart etter Skaubygda, og tok flere hviledager før jeg dro ut på en rolig løpetur. For det løpet har virkelig sittet i! I tillegg har ryggen kranglet litt. Og så er det jo det at man har et liv ved siden av også, og ekstra lange dager på jobb bidrar vel ikke til topp restitusjon.
Så denne ukes plan er å komme meg hjem i tide - har lykkes delvis - og må bli enda flinkere mot helgen.
Ukas trening har bestått av en langtur i skogen på søndag, den gikk rimelig greit men det flommet ikke akkurat over av overskudd. Hviledag igår og idag har jeg løpt 10 x 200 meter i kontrollert tempo. Ny hviledag imorgen, så blir det vel en rolig luntetur på 20-30 min torsdag. Har tatt noe mindre enn programmet tilsier, men har tro på lite aktivitet siden Skaubygdaløpet først var ute av kroppen i helgen.

søndag 31. mai 2015

Skaubygdaløpet

Søndag tok jeg turen til Nesodden og Skaubygdaløpet igjen. Når man har løpt det samme løpet året før er det alltid en viss spenning til årets gjennomføring, hvordan blir tiden i forhold til ifjor? Vil det gi selvtillit før Birkebeinerløpet, eller vil mismotet overta.
Det regnet jo ganske heftig hele lørdagen, så forventningen til noe rekordføre var ihvertfall ikke tilstede - det var istedet knyttet spenning til hvor gjørmete det faktisk ville bli.
Jeg husker at det var ganske vått ifjor også, omtale av løypa og fjorårets løp kan leses her.

Deltagermedaljen
Strategien for dagen var å ta det forholdsvis pent, det vil si ikke gå helt i kjelleren. 2 uker igjen til Birkebeinerløpet og 21 km krever uansett god restitusjon.
Løypa starter oppover og som alltid gikk det tungt. Jeg er definitivt ingen motbakkeløper. Etter ca 4 km flater det ut, og til tross for endel skikkelig våte partier så følte jeg at jeg begynte å få god flyt. Mellom 7 og 10 gikk det veldig bra, her er noen av løypas flotteste partier. Smal barnålssti gjennom flatt, myrlendt terreng men avbrutt av noen bekker, et hogstfelt med tilhørende tømmerstokker badet i seig gjørme - det var nødvendig å ha et våkent blikk på underlaget kontinuerlig.
Etter 10 km begynte jeg å se noen rygger. Som jeg skrev etter BDO-mila, gamle øk trenger tid på å få maskineriet igang, og det gir jo litt selvtillit å løpe forbi både mannfolk og langbente ungjenter. Fram mot ca 15 km er det forholdsvis slakt, endel oppover, så det ble etterhvert litt gåing. Beina begynte å bli tunge. Motivasjonen var kryssing av riksveien, da er det bare drøye 5 km igjen, og når det er 3 igjen begynner nedoverbakkene. Deilig å la beina gå, men siste km før mål venter noen små bratte kneiker, så jeg vil si at denne løypa har knapt en gratiskilometer å by på.
Tiden ble knappe 3 min dårligere enn ifjor. Jeg tror løypa var hakket våtere i år, så jeg tar det med ro - og tenker at da er vel formen omtrent som ifjor. Så får det være godt nok.

Et av løypa flotte partier (fra arrangørens nettside)

lørdag 30. mai 2015

Nordkisa Skogskarusell #2

Torsdag var det klart for løp nr 2 i Nordkisa Skogskarusell. Denne gang målte løypa 5,9 km og var et realt skogsløp. I tillegg ble det en ordentlig styrkeprøve siden regnet hadde gjort løypa til en ordentlig rotbløyte. Man trengte ikke sko med demping denne gang; det var ikke antydning til svikt i skogbunnen - bare å trekke føttene opp fra underlaget igjen.
Vi startet ved Nordkisa skole, og etter etpar hundre meter på vei rundt idrettsplassen bar det rett til skogs. Smal sti, bratt oppover, etpar gode kneiker før vi endte på toppen i et hogstfelt. Bra merket så ingen problemer med å finne veien. Etter forsering av noen tømmerstokker, så kom vi ut på sti igjen og her bar det heldigvis litt utfor. Etterhvert ut på ei lysløype - hvor det gikk litt slakt oppover før vi etterhvert endte ved en skiskytterarena etter rundt 3 km - om jeg ikke husker helt feil. Her ble det heldigvis noen gode nedoverbakker, før vi igjen satte kursen oppover på etterhvert ganske smale stier. Når det gjenstår knapt halvannen km er vi igjen ute på lysløypa, motsatt vei av løp nr 1. Da er det mulig å tenke at mål er i sikte, det går jevnt nedover og ellers flatt og etpar slake småkneiker. Og de siste 200-300 meterne på grusvei fram til idrettsplassen igjen.

Litt sliten (bilde tatt av arrangøren)
Jeg syntes det gikk rimelig greit, men slapp en rygg og reduserte tempoet noe etter halvannen km. Skaubygdaløpet (21,1 km) står på programmet søndag og jeg var redd for å kjøre for mye melkesyre ned i beina. Da jeg så snittpulsen på Garmin etterpå så lå den pent på terskel, 2 slag under forrige løp og 5 under snittpulsen på BDO-mila. Tror det var greit for beina fikk uansett kjørt seg på det tunge føret.
Nå er det pause til over sommeren, men 9,5 km 5 dager etter Birkebeinerrittet kan bli krevende nok.

Deilig servering denne gang også - 2 slike og regnskapet gikk i 0 tenker jeg...

Kamp om plassen i målteltet i regnværet

Nordkisa Skogskarusell....

...for oss som er glad i skogen

mandag 25. mai 2015

Test av Birkebeinerløypa

Eller skal jeg heller kalle det besiktigelse! Hadde det ikke vært for en lenge planlagt tur for å løpe gjennom løypas første del og at jeg alt var på plass i Hafjell, så hadde det ikke blitt trening denne søndagen. Da jeg sto opp kjente jeg at ryggen hadde slått seg vrang på høyre side og jeg hadde antydning til strekk i venstre hamstring, men var jeg kommet så langt så skulle jeg ihvertfall ut, om jeg så måtte gå løypa.
Så jeg dro avgårde i det som med litt optimisme kan kalles "lunting".
Det jeg husker fra fjorårets løp, var oppoverbakker som aldri tok slutt og en haug destruktive tanker de første 7 km om at jeg like godt kunne bryte. Det gikk jo over all forventning til slutt, men løypas første del var blytung. Og det var nettopp for å kjenne litt på starten av løypa at jeg tok turen; planen var å løpe de første 7 og så finne passende vei tilbake til bilen og Birkebeiner Skistadion.

Er det noen Birkebeinerløpere der ute som har telt bakkene fram til den lille "ekstrarunden" før Sjøsæterveien på 8 km. Det er 15 stykker!!!! Ikke rart jeg ifjor syntes at de aldri tok slutt. Og med dårlig dagsform hvor jeg gikk nesten alle sammen, så er ikke selvtilliten akkurat styrket foran årets løp. Men det gjelder å holde ut og ikke se det som et nederlag om noen av disse bakkene må forseres med gange. Det er kanskje bedre enn å kjøre beina fulle av melkesyre før det er gått 4 km.

På flatene etter ca 2 km...
Jeg var selvsagt spent på hvordan det så ut i løypa. For det første var det kaldt, lue og hansker er ingen selvfølge 24. mai. For det andre lå det til tider endel snø i løypa; den tidligere nevnte runden hadde flere partier hvor hele traseen var snødekt. De første 2-3 km var det også tydelige merker etter skogsmaskiner, man ser antydning på bildet og hvis det fortsatt er slik om 3 uker så skal det bli et deilig gjørmehav som nesten kan konkurrere med Råskinnet.

Fortsatt snø flere steder
Kroppen fungerte forholdsvis greit, vi fortsatte nesten til Mesnasaga før vi fant en T-merket sti som tok oss nordover igjen. Nydelig å løpe på inntil vi kom til et område hvor det var bedrevet litt tynning av skogen - der gikk km tiden betydelig opp mens vi klatret gjennom granbaret og jobbet for å ikke miste stien.
Opprinnelig plan var å følge løypa 15 km, der den møter på Halvbirken løypa, for så å løpe de siste 3 km opp til skistadion. Men igår var det korteste vei hjem som gjaldt og det ble 15 km tilsammen.
Og det beste av alt, kroppen protesterte ikke på denne lunteturen selv om vi var ute nesten 2 timer, både rygg og hamstring  holdt seg noenlunde i ro.
Nå venter "konkurranseuke", med både Nordkisa Skogskarusell 2. løp og Skaubygdaløpet, som blir generalprøven.

God treningsuke!

onsdag 20. mai 2015

BDO-mila

Onsdag kveld ble BDO-mila arrangert på Lillestrøm, nærmere bestemt i treningsterrenget mitt ved Skedsmohallen. 10 km på grus passer meg utmerket, og når det også sto 50 min progressiv langtur på programmet denne uka så passet jo det bra!

Fornøyd!
Vi skulle løpe 2 runder a' 5 kilometer, så målet var å starte pent for så å ta ut mer på andrerunden. Det er som alltid lett å dra på i starten, pulsen gikk raskt opp til terskel og det kjentes greit ut. Tenkte noen ganger at jeg burde roe ned, men marsjfarten føltes grei så da prøvde jeg å holde den. Da jeg startet på andrerunden fungerte kroppen fortsatt bra, så jeg økte tempo litt og plukket egentlig løpere jevnt på denne runden. Mange er friske i starten, mens et gammel øk som meg trenger litt tid på å komme i siget...;-)
Andrerunden gikk rundt ett minutt raskere enn første og ser man på pulsen så er det vel nærmest en perfekt progressiv økt. Og på toppen av Oksefjellet var jeg innom makspuls..

Grei pulsprogresjon her...

tirsdag 19. mai 2015

Birkebeinerløpet - knappe 4 uker igjen..

Og vips så var vi der igjen....kun 4 uker igjen til årets andre store mål, ny pers i Birkebeinerløpet. Som alltid har våren gått fort, det som virker som et hav av tid etter påske er nå skrumpet inn til en knapp måned. I tillegg har det vært så travelt at det har vært langt mellom blogg innleggene også.
Så hvordan har det egentlig gått med treningen? Jeg er sånn rimleig fornøyd, tatt i betraktning at livet er litt hektisk i hverdagen. De første ukene etter påske gikk med til rolig tilvenning til løping igjen - jeg merket fort hvis det ble for langt på hardt underlag. Jeg har hatt fokus på løping, men prøvd å få til ei sykkeløkt i uka. Så nå er jeg oppe i drøye 4 mil på syklinga og langtur på beina på halvannen time.Intervallene har vært varierte, fra bakkedrag via naturlig til langdrag, men en hoste som ikke helt slipper taket har gjort at intervallene har vært rolige de siste par ukene. Har fått høy nok puls bare ved å løpe opp bakkene.
Jeg fant fram et treningsprogram fra Birkebeinerbladet i fjor, som har 4 løpeøkter i uka. De fordeler seg på 2 rolige turer, og 2 litt raskere, gjerne en progressiv langtur og ei intervalløkt. Den progressive økta blir byttet ut med noen karusellløp i løpet av våren med varighet fra 6-10 km. I tillegg er ambisjonen å løpe Skaubygdaløpet (21 km) 31. mai, som en generalprøve til Birken.

Greit med program
Igår hadde jeg en god langtur med Birkenfokus. Turen gikk fra Skytta i Nittedal og langs lysløypa mot Lilloseter. Der er det endel bratte kneiker de første 4 km, før det begynner å stige jevnere oppover. Kneikene er god trening for starten på løpet, og da jeg snudde fikk jeg god nedoverbakketrening som etterhvert kjentes i litt utrente ben. Og heldigvis var jeg fornuftig nok til å gå i de slake oppoverbakkene; det var jo langtur jeg var ute på og skulle unngå for mye syre i beina. De må være friske til BDO-mila onsdag:-)

Fornøyd etter herlig økt i Lillomarka

onsdag 13. mai 2015

Litt laber uke toppet med Holmenkollstafetten

For første gang på ganske mange år skulle jeg ut og løpe Holmenkollstafetten. Vi stiller lag på jobben, kun for å ha det sosialt og gøy med påfølgende bankett - men med fellestreninger som startet opp etter påske. Det siste fikk jeg ansvaret for, så det ble noen runder med forskjellige intervaller. Vi har mulighet til å trene i arbeidstiden så hver tirsdag ettermiddag var satt av. Selv under seminar på Oscarsborg ble det bakkedrag før middag!
Og selv om "treneren" kun hadde anledning halvparten av gangene, så dro de som kunne trofast ut på løpebanen med oppsatt program - også i regnvær.
Det var ikke akkurat kamp om de lange etappene, så siden jeg nå er ute og trener regelmessig måtte jeg ta 4. etappe, "Berg-og-dalbane etappen". Ja ja, det får ta den tiden det tar fikk laget melding om.
Dro avgårde, hadde ikke rukket å se mer enn halve etappen på forhånd, så motbakken opp gjennom Forskningsparken så fryktelig drøy ut. Men kom meg gjennom uten å stivne for mye.
Rimelig fornøyd  - egentlig

Ellers har uka vært preget av høyt aktivitetsnivå og travelt på jobb - i tillegg til en litt ekkel hoste som reduserer nattesøvnen ganske mye. Og med en hyggelig bankett på lørdag var jeg ikke mye klar for å starte en sykkeløkt kl 7 morgenen etter, som hadde vært eneste mulighet den dagen. Så bakkedrag på onsdag ble eneste trening i tillegg til stafetten.
Får ta igjen langturene til uka og håpe halsondet går over...


lørdag 2. mai 2015

God skoa...

 
Saucony PowerGrid Peregrine 4

Denne skoen kom på markedet i Norge ifjor vår; da hadde jeg alt rukket å kjøpe den på nett i USA. Men etpar uker etterpå så jeg den i hylla på Oslo Sportslager.
Link til omtale.
For meg har dette vært en fantastisk sko. Jeg har alltid likt Saucony, men det spennende med terrengsko er jo hvordan sålen griper på sleipt underlag - røtter, glatte steiner og gress. Og denne innfrir!
Alledere etter kun etpar løpeturer, ble de valget under Birkebeinerløpet ifjor, lette og fine, og skoa satt der det var vått. Og nå på torsdag, i en litt våt lysløype under Nordkisa Skogskarusell - samme opplevelse.
Når jeg vet jeg skal ut våte skogsstier er disse førstevalget!
Jeg har ikke sett de i noen av vårens skotester; enten har de gått "under radaren" eller så er det så mye å velge i at ikke alt kan testes. Sko er individuelt, men disse anbefales!
Øvrig egenomtale av løpesko her.