En Birkendistanse

Lørdag, med 4 uker igjen til rennet, hadde jeg bestemt meg for en skikkelig langtur. Jeg hadde et ønske om å teste deler av Birkebeinerløypa, så målet ble Sjusjøen, videre over Midtfjellet og kjøre ned på andre siden mot Kvarstadsætra. Det er utrolig hvor fort man glemmer hvordan terrenget faktisk er, så hvordan det egentlig så ut opp mot Midtfjellet var jeg litt spent på. De første kilometerne etter Kvarstadsætra hadde jeg kontroll på, så droppet å kjøre helt dit.
For å få med meg deler av ski VM etterpå, så var jeg i løypa kl 9! Og det å starte i nykjørte spor er faktisk verdt det å ha vekkerklokka på i ferien.
Litt klok av skade fra gårsdagen hvor jeg valgte bort det å gå etter løypemaskinen, og endte opp i skikkelig isete spor, så var valget idag enkelt, jeg fulgte den nykjørte traseen. Først på nordsiden av Reinsvatnet, mot Reina, selv om det ble 3 km lengre enn å følge Troll-løypa på sørsiden. Deretter sørover mot Nordseter, og heldigvis hadde løypemaskinen  tatt av mot Melsjøen.
Jeg startet i sol, men fra Reina og til Melsjøen var det tykk tåke og litt vind, så jeg var litt spent på hvordan dagen ville bli.
Den nykjørte løypa fortsatte sørover mot Lunkefjell, da ble det valget noen kilometer, før jeg sto ved enden av Kroksjøen og dro sørøstover mot Birkebeinerløypa.
Vært klarnet opp etterhvert og da jeg passerte krysset "Brua" der løya fra Natrudstilen kommer opp var det dette synet som møtte meg:

4 flotte "trikkeskinner"

Her var det bare å stake i vei, vel vitende om at slike løyper er det liten sjanse for om 4 uker:-/
Etter noen få kilometer sto jeg på toppen av Midtfjellet, og da ble det tid for både brødskive og bilde - neste gang er det bare å suse forbi.....(forhåpentligvis).

Jeg fortsatte noen km ned på andre siden, der de siste bakkene ned mot Kvarstadsætra begynner. Så helomvending, og jammen er de drøye disse bakkene opp igjen...Så får jeg bare håpe jeg husker dette om 4 uker, har laget meg noen målepunkter.
Jeg fortsatte helt opp på Sjusjøen skistadion, for de slake stigningene opp dit oppleves også som drøye.
Da var det på tide å sette kursen hjem mot Hafjell igjen, og med sol fra skyfri himmel var det fristende å ta turen opp i høyden, så det ble retur over Lunkefjell, før nedkjøring mot Nordseterløypa og Troll-løypa på sørsiden av Reinsvatnet tilbake.

Lunkefjell

Og da jeg så Pellestova igjen fant jeg ut at det å gå en Birkendistanse ville være fint nå 4 uker før, så ble en liten ekstra sving og da Garmin klokka ble stoppet viste den 55 km! Og med tanke på at jeg for en uke siden måtte snu etter 300 meter, så er det fantastisk hvordan kroppen selv, med litt hjelp av en naprapat, ordner opp med en kink i ryggen.

30 dager igjen - så mye og så lite....

Tiden går så utrolig fort! Når nyttår har passert og det føles som et hav av tid til Birken, så er det akkurat som "noe" bare tar av - og vips, så er det bare noen få uker igjen. Lett å kjenne på et snev av panikk, men jeg har faktisk to valg - det ene er nettopp det å bli stressa og tenke på alle de øktene jeg skulle ha gjennomført - og det andre er faktisk å fokusere på alle de øktene jeg har fått trent, og at det er mulig å gjennomføre mange flotte kvalitetsøkter på 4 uker.

Hvor er jeg så 4 uker før?

Jeg har heldigvis kommet meg opp fra hyttegulvet.

Endelig på ski

Onsdag ble det 11 km og idag økte jeg til 18. Skulle selvsagt gått dobbelt så langt, men fornuften fikk råde og jeg håper på en enda lengre tur i morgen. Deretter en tur til naprapat på Lillehammer igjen, og så drømmer jeg selvsagt om å få til en real langtur på lørdag.

Kort eller lang tur - naturopplevelsen er like flott, her tåke over Sjusjøen i det fjerne

Nede for telling - bokstavelig talt

For å få med ski til fjells er det greit med skiboks. Og en skiboks må settes på taket. Den er ikke tung men krever litt presisjon for å unngå riper og bulk. Så det var visst nok til at ryggen ikke taklet bevegelsen. Litt murring da jeg satte meg inn i bilen og problemer med å komme ut av setet 2 timer senere på Lillehammer. Så istedet for 3 dager på ski har brukt deler av dagene til å studere hyttetaket.

Søndag gikk Hafjell skimaraton uten meg på startstreken. Ordinær påmeldingsfrist for Søre Ål runden gikk ut på søndag og jeg våget ikke melde meg på. Så da håper jeg den ryggen ordner seg snart, så får jeg igjen fokusere på gode skiturer.

3 dager horisontalt

For det går jo over. Og for å fokusere på det positive, kroppen hadde blitt satt mer tilbake om jeg hadde blitt forkjølet eller fått influensa......men 5 dager uten trening føles som en evighet!

Nypigga sko....

Jeg eide etpar Icebug Anima - de fikk seg noen få turer i orienteringsløypa i tillegg til en langtur på snø og is ifjor vinter. Det var da jeg fant ut at de var et halvt nummer for små for en enkelt tå - og den fikk så hard medfart gjennom 10 km at skoene ble stående i skapet etter det.
Sommeren gikk og litt utpå høsten dukket de opp igjen fra innerst i boden, og siden jeg ikke kunne bruke de, så var det mulig andre ønsket seg piggsko - så jeg la de ut på finn.no.Og vips, etter etpar dager var de sendt i posten til en ny eier. Gjenbruk er digg....
Men hva nå? På vinteren driver jeg kun vedlikeholdsløping. En rolig tur i uka og kanskje en på mølla. Normalt trives jeg best med sko uten pigger; etpar gode terrengsko med grov såle og tilstrekkelig demping gjør nytten under de fleste forhold. Men slik været er nå, hvor det svinger mellom + og - annenhver dag, meldte behovet seg for å være godt skodd. Nye sko? Har egentlig nok, og fjorårets pendlertilværelse hadde sørget for noen ekstra par. Hva med å sette pigger på etpar gamle? Koster bare fjerdeparten av å kjøpe nye.
Jeg har etpar Asics Gel Nimbus kjøpt for 3 år siden, men lite brukt - kun mølleløping ifjor samt noen asfaltturer - de har god nok demping for vinterløping. Turen gikk til Løplabbet på Strømmen, og 15 min og 300 kr mindre på konto, var jeg stolt eier av nye piggsko!

Og de ble testet samme kveld på det som er blitt en fast mandagsrunde, 45 min rolig løpetur for å holde beina igang - og fungerte kjempebra!

På oppdagelsesferd i Romeriksåsen

Siden snøen glimret med sitt fravær i Oslo-området ifjor, så er det først i år jeg har mulighet til å utforske skimulighetene i nytt nabolag. Så det å legge ut på langtur i Romeriksåsen blir en spennende oppdagelsesferd hver gang, selv om starten fra Tærruddalen blir lik fra gang til gang. Men selv om utfartsparkeringene ligger tett langs "åsen", så kjører jeg jo kortest mulig.
Dette har vært en litt spennende uke etter den noe tøffe Stenfjellrunden, og jeg har vært bevisst på å få nok hvile og ta rolige økter. Ukas eneste hardøkt ble gjennomført først på lørdag, og da i form av stakeintervall, 4x6 minutter. Kroppen kjentes litt sliten ut, så jeg droppet motbakkedrag. Tirsdag var det duket for andre del av teknikk kurset som bedriftsidrettslaget på jobben arrangerte med Learn2Ski. Ble en god oppfrisking på tekniske detaljer, spesielt staking og jeg la inn en kort, rolig økt i forkant.
Søndag ble det en god langtur på 4 mil. I og med at Birken er 54 km, burde nok økta vært på over 4 timer, men det får komme i vinterferien. Jeg la vekt på å gå rolig, men det er ikke alltid like lett på ski. Snittpuls ble på 69% av maks, innenfor, men burde kanskje vært enda roligere. På den annen side har jeg ikke vært sliten utover ettermiddagen, og det er et godt tegn.
Det ble en flott opplevelse i Romeriksåsen idag, fra Tærruddalen til Bekkestua via Årstadvangen og Spikertjernhytta på retur.

Påskestemning i februar

Mange muligheter

Ble hvetebolle på Årstadvangen

"Ole" hadde tatt en tur innom løypa fra Busterudvangen

Kommende uke byr på 2 konkurranser (hardøkter). 10 km renn på jobb på onsdag og Hafjell Skimaraton (halv distanse på søndag). Sistnevnte blir mål på om kroppen funker så godt at jeg går Søre-Ål runden helgen etter.

Stenfjellrunden - real nedtur!

Endelig skulle rennsesongen starte, første seedingerenn, Stenfjellrunden. Forrige renn var så langt tilbake som Søre-Ål runden 22. februar ifjor, så jeg var spent på hvordan formen var. Og om det er fremgang så er jo seedingstabellen til Birken en god indikator på status.
Jeg føler jeg har fått trent bra siden juleferien, fått gjennomført både gode langturer og noen hardøkter, så jeg hadde forventninger til en god gjennomkjøring på Hedmarksvidda.
Så ble det bare en slik dag hvor kroppen overhodet ikke fungerte.

Som så mange andre turløp var det en tøff start i ei lysløype, med sine korte kneiker opp og ned. Pulsen havnet raskt opp i sone 4, men det er jeg vant til, så hang med en liten stund før jeg fant ut at jeg burde roe noe ned. Men allerede mellom 4 og 5 km merket jeg at kroppen ikke hadde noe å gi i motbakkene. Jeg ble tatt igjen av folk som hadde startet roligere enn meg, og maktet ikke å henge på i de slake motbakkene. Den første tanken var å bryte, dette ville koste for mye. Men samtidig husket jeg Birkebeinerløpet ifjor, hvor jeg var helt ferdig etter 6 km. Det ble jo ny pers, så jeg bestemte meg for å prøve noen km til. Det gikk egentlig ikke så mye bedre, ingenting å gi i motbakkene, ble endel labbing men bestemte meg for å fullføre - åkke som! En status ville jeg ihvertfall få.
Merkelig nok kviknet jeg til etter 30 km! og de neste km klarte jeg å gå ordentlig på ski og tok faktisk igjen noen. Men summa summarum, dette ble ingen bekreftelse på form eller noe, så jeg konstaterer at jeg hadde en skikkelig dårlig dag - som alle kan ha innimellom - og håper på at det føles bedre i neste renn.
Stenfjellrunden er et flott arrangement, passe antall deltakere og en løype som er utfordrende samtidig som den er såpass slak at det er mulig å gå godt teknisk på ski - om man har krefter til det;-)

Det litt ironiske er at i forkant av rennet, så var været den store bekymringen. Følgende kunne ses på yr.no dagen før:

Frisk bris 10 m/s fra nord!

Hedmarksvidda har endel myrer hvor løypa går rett nordover, og vi fryktet både snøføyke, gjenblåste spor og tøff motvind. Det store samtaleemnet i skifteteltet før start var "Hvor mye klær bør vi ha på oss - jakke/vindvest eller ikke?" Og så blir vinden mindre merkbar enn fryktet, det ble ikke noe problem og løyper og føre var fantastisk. Desto mer ergerlig at kroppen ikke spilte på lag.
Og jeg sitter også igjen med spørsmålet om hvor mye det egentlig koster å dra gjennom 42 km når alt bare er tungt, hva vil kroppen kreve av restitusjon i ettertid? Vanskelig å si. Dagens rolige økt gikk over all forventning, og ble litt lenger enn planlagt. Men når jeg ikke har noe problem med å holde sone 1, og økta gikk med snittpuls på 60% - så kan det bekrefte at lørdag kun var en dårlig dag. Men nå tar jeg hviledag mandag, og drøyer fram mot helga før jeg kjører en hardøkt igjen.