Skaubygdaløpet

Søndag tok jeg turen til Nesodden og Skaubygdaløpet igjen. Når man har løpt det samme løpet året før er det alltid en viss spenning til årets gjennomføring, hvordan blir tiden i forhold til ifjor? Vil det gi selvtillit før Birkebeinerløpet, eller vil mismotet overta.
Det regnet jo ganske heftig hele lørdagen, så forventningen til noe rekordføre var ihvertfall ikke tilstede - det var istedet knyttet spenning til hvor gjørmete det faktisk ville bli.
Jeg husker at det var ganske vått ifjor også, omtale av løypa og fjorårets løp kan leses her.

Deltagermedaljen

Strategien for dagen var å ta det forholdsvis pent, det vil si ikke gå helt i kjelleren. 2 uker igjen til Birkebeinerløpet og 21 km krever uansett god restitusjon.
Løypa starter oppover og som alltid gikk det tungt. Jeg er definitivt ingen motbakkeløper. Etter ca 4 km flater det ut, og til tross for endel skikkelig våte partier så følte jeg at jeg begynte å få god flyt. Mellom 7 og 10 gikk det veldig bra, her er noen av løypas flotteste partier. Smal barnålssti gjennom flatt, myrlendt terreng men avbrutt av noen bekker, et hogstfelt med tilhørende tømmerstokker badet i seig gjørme - det var nødvendig å ha et våkent blikk på underlaget kontinuerlig.
Etter 10 km begynte jeg å se noen rygger. Som jeg skrev etter BDO-mila, gamle øk trenger tid på å få maskineriet igang, og det gir jo litt selvtillit å løpe forbi både mannfolk og langbente ungjenter. Fram mot ca 15 km er det forholdsvis slakt, endel oppover, så det ble etterhvert litt gåing. Beina begynte å bli tunge. Motivasjonen var kryssing av riksveien, da er det bare drøye 5 km igjen, og når det er 3 igjen begynner nedoverbakkene. Deilig å la beina gå, men siste km før mål venter noen små bratte kneiker, så jeg vil si at denne løypa har knapt en gratiskilometer å by på.
Tiden ble knappe 3 min dårligere enn ifjor. Jeg tror løypa var hakket våtere i år, så jeg tar det med ro - og tenker at da er vel formen omtrent som ifjor. Så får det være godt nok.

Et av løypa flotte partier (fra arrangørens nettside)

Nordkisa Skogskarusell #2

Torsdag var det klart for løp nr 2 i Nordkisa Skogskarusell. Denne gang målte løypa 5,9 km og var et realt skogsløp. I tillegg ble det en ordentlig styrkeprøve siden regnet hadde gjort løypa til en ordentlig rotbløyte. Man trengte ikke sko med demping denne gang; det var ikke antydning til svikt i skogbunnen - bare å trekke føttene opp fra underlaget igjen.
Vi startet ved Nordkisa skole, og etter etpar hundre meter på vei rundt idrettsplassen bar det rett til skogs. Smal sti, bratt oppover, etpar gode kneiker før vi endte på toppen i et hogstfelt. Bra merket så ingen problemer med å finne veien. Etter forsering av noen tømmerstokker, så kom vi ut på sti igjen og her bar det heldigvis litt utfor. Etterhvert ut på ei lysløype - hvor det gikk litt slakt oppover før vi etterhvert endte ved en skiskytterarena etter rundt 3 km - om jeg ikke husker helt feil. Her ble det heldigvis noen gode nedoverbakker, før vi igjen satte kursen oppover på etterhvert ganske smale stier. Når det gjenstår knapt halvannen km er vi igjen ute på lysløypa, motsatt vei av løp nr 1. Da er det mulig å tenke at mål er i sikte, det går jevnt nedover og ellers flatt og etpar slake småkneiker. Og de siste 200-300 meterne på grusvei fram til idrettsplassen igjen.

Litt sliten (bilde tatt av arrangøren)

Jeg syntes det gikk rimelig greit, men slapp en rygg og reduserte tempoet noe etter halvannen km. Skaubygdaløpet (21,1 km) står på programmet søndag og jeg var redd for å kjøre for mye melkesyre ned i beina. Da jeg så snittpulsen på Garmin etterpå så lå den pent på terskel, 2 slag under forrige løp og 5 under snittpulsen på BDO-mila. Tror det var greit for beina fikk uansett kjørt seg på det tunge føret.
Nå er det pause til over sommeren, men 9,5 km 5 dager etter Birkebeinerrittet kan bli krevende nok.

Deilig servering denne gang også - 2 slike og regnskapet gikk i 0 tenker jeg...

Kamp om plassen i målteltet i regnværet

Nordkisa Skogskarusell....

...for oss som er glad i skogen

Test av Birkebeinerløypa

Eller skal jeg heller kalle det besiktigelse! Hadde det ikke vært for en lenge planlagt tur for å løpe gjennom løypas første del og at jeg alt var på plass i Hafjell, så hadde det ikke blitt trening denne søndagen. Da jeg sto opp kjente jeg at ryggen hadde slått seg vrang på høyre side og jeg hadde antydning til strekk i venstre hamstring, men var jeg kommet så langt så skulle jeg ihvertfall ut, om jeg så måtte gå løypa.
Så jeg dro avgårde i det som med litt optimisme kan kalles "lunting".
Det jeg husker fra fjorårets løp, var oppoverbakker som aldri tok slutt og en haug destruktive tanker de første 7 km om at jeg like godt kunne bryte. Det gikk jo over all forventning til slutt, men løypas første del var blytung. Og det var nettopp for å kjenne litt på starten av løypa at jeg tok turen; planen var å løpe de første 7 og så finne passende vei tilbake til bilen og Birkebeiner Skistadion.

Er det noen Birkebeinerløpere der ute som har telt bakkene fram til den lille "ekstrarunden" før Sjøsæterveien på 8 km. Det er 15 stykker!!!! Ikke rart jeg ifjor syntes at de aldri tok slutt. Og med dårlig dagsform hvor jeg gikk nesten alle sammen, så er ikke selvtilliten akkurat styrket foran årets løp. Men det gjelder å holde ut og ikke se det som et nederlag om noen av disse bakkene må forseres med gange. Det er kanskje bedre enn å kjøre beina fulle av melkesyre før det er gått 4 km.

På flatene etter ca 2 km...

Jeg var selvsagt spent på hvordan det så ut i løypa. For det første var det kaldt, lue og hansker er ingen selvfølge 24. mai. For det andre lå det til tider endel snø i løypa; den tidligere nevnte runden hadde flere partier hvor hele traseen var snødekt. De første 2-3 km var det også tydelige merker etter skogsmaskiner, man ser antydning på bildet og hvis det fortsatt er slik om 3 uker så skal det bli et deilig gjørmehav som nesten kan konkurrere med Råskinnet.

Fortsatt snø flere steder

Kroppen fungerte forholdsvis greit, vi fortsatte nesten til Mesnasaga før vi fant en T-merket sti som tok oss nordover igjen. Nydelig å løpe på inntil vi kom til et område hvor det var bedrevet litt tynning av skogen - der gikk km tiden betydelig opp mens vi klatret gjennom granbaret og jobbet for å ikke miste stien.
Opprinnelig plan var å følge løypa 15 km, der den møter på Halvbirken løypa, for så å løpe de siste 3 km opp til skistadion. Men igår var det korteste vei hjem som gjaldt og det ble 15 km tilsammen.
Og det beste av alt, kroppen protesterte ikke på denne lunteturen selv om vi var ute nesten 2 timer, både rygg og hamstring  holdt seg noenlunde i ro.
Nå venter "konkurranseuke", med både Nordkisa Skogskarusell 2. løp og Skaubygdaløpet, som blir generalprøven.

God treningsuke!

BDO-mila

Onsdag kveld ble BDO-mila arrangert på Lillestrøm, nærmere bestemt i treningsterrenget mitt ved Skedsmohallen. 10 km på grus passer meg utmerket, og når det også sto 50 min progressiv langtur på programmet denne uka så passet jo det bra!

Fornøyd!

Vi skulle løpe 2 runder a' 5 kilometer, så målet var å starte pent for så å ta ut mer på andrerunden. Det er som alltid lett å dra på i starten, pulsen gikk raskt opp til terskel og det kjentes greit ut. Tenkte noen ganger at jeg burde roe ned, men marsjfarten føltes grei så da prøvde jeg å holde den. Da jeg startet på andrerunden fungerte kroppen fortsatt bra, så jeg økte tempo litt og plukket egentlig løpere jevnt på denne runden. Mange er friske i starten, mens et gammel øk som meg trenger litt tid på å komme i siget...;-)
Andrerunden gikk rundt ett minutt raskere enn første og ser man på pulsen så er det vel nærmest en perfekt progressiv økt. Og på toppen av Oksefjellet var jeg innom makspuls..

Grei pulsprogresjon her...

Birkebeinerløpet - knappe 4 uker igjen..

Og vips så var vi der igjen....kun 4 uker igjen til årets andre store mål, ny pers i Birkebeinerløpet. Som alltid har våren gått fort, det som virker som et hav av tid etter påske er nå skrumpet inn til en knapp måned. I tillegg har det vært så travelt at det har vært langt mellom blogg innleggene også.
Så hvordan har det egentlig gått med treningen? Jeg er sånn rimleig fornøyd, tatt i betraktning at livet er litt hektisk i hverdagen. De første ukene etter påske gikk med til rolig tilvenning til løping igjen - jeg merket fort hvis det ble for langt på hardt underlag. Jeg har hatt fokus på løping, men prøvd å få til ei sykkeløkt i uka. Så nå er jeg oppe i drøye 4 mil på syklinga og langtur på beina på halvannen time.Intervallene har vært varierte, fra bakkedrag via naturlig til langdrag, men en hoste som ikke helt slipper taket har gjort at intervallene har vært rolige de siste par ukene. Har fått høy nok puls bare ved å løpe opp bakkene.
Jeg fant fram et treningsprogram fra Birkebeinerbladet i fjor, som har 4 løpeøkter i uka. De fordeler seg på 2 rolige turer, og 2 litt raskere, gjerne en progressiv langtur og ei intervalløkt. Den progressive økta blir byttet ut med noen karusellløp i løpet av våren med varighet fra 6-10 km. I tillegg er ambisjonen å løpe Skaubygdaløpet (21 km) 31. mai, som en generalprøve til Birken.

Greit med program

Igår hadde jeg en god langtur med Birkenfokus. Turen gikk fra Skytta i Nittedal og langs lysløypa mot Lilloseter. Der er det endel bratte kneiker de første 4 km, før det begynner å stige jevnere oppover. Kneikene er god trening for starten på løpet, og da jeg snudde fikk jeg god nedoverbakketrening som etterhvert kjentes i litt utrente ben. Og heldigvis var jeg fornuftig nok til å gå i de slake oppoverbakkene; det var jo langtur jeg var ute på og skulle unngå for mye syre i beina. De må være friske til BDO-mila onsdag:-)

Fornøyd etter herlig økt i Lillomarka

Litt laber uke toppet med Holmenkollstafetten

For første gang på ganske mange år skulle jeg ut og løpe Holmenkollstafetten. Vi stiller lag på jobben, kun for å ha det sosialt og gøy med påfølgende bankett - men med fellestreninger som startet opp etter påske. Det siste fikk jeg ansvaret for, så det ble noen runder med forskjellige intervaller. Vi har mulighet til å trene i arbeidstiden så hver tirsdag ettermiddag var satt av. Selv under seminar på Oscarsborg ble det bakkedrag før middag!
Og selv om "treneren" kun hadde anledning halvparten av gangene, så dro de som kunne trofast ut på løpebanen med oppsatt program - også i regnvær.
Det var ikke akkurat kamp om de lange etappene, så siden jeg nå er ute og trener regelmessig måtte jeg ta 4. etappe, "Berg-og-dalbane etappen". Ja ja, det får ta den tiden det tar fikk laget melding om.
Dro avgårde, hadde ikke rukket å se mer enn halve etappen på forhånd, så motbakken opp gjennom Forskningsparken så fryktelig drøy ut. Men kom meg gjennom uten å stivne for mye.

Rimelig fornøyd  - egentlig

Ellers har uka vært preget av høyt aktivitetsnivå og travelt på jobb - i tillegg til en litt ekkel hoste som reduserer nattesøvnen ganske mye. Og med en hyggelig bankett på lørdag var jeg ikke mye klar for å starte en sykkeløkt kl 7 morgenen etter, som hadde vært eneste mulighet den dagen. Så bakkedrag på onsdag ble eneste trening i tillegg til stafetten.
Får ta igjen langturene til uka og håpe halsondet går over...

God skoa...

 

Saucony PowerGrid Peregrine 4

Denne skoen kom på markedet i Norge ifjor vår; da hadde jeg alt rukket å kjøpe den på nett i USA. Men etpar uker etterpå så jeg den i hylla på Oslo Sportslager.
Link til omtale.
For meg har dette vært en fantastisk sko. Jeg har alltid likt Saucony, men det spennende med terrengsko er jo hvordan sålen griper på sleipt underlag - røtter, glatte steiner og gress. Og denne innfrir!
Alledere etter kun etpar løpeturer, ble de valget under Birkebeinerløpet ifjor, lette og fine, og skoa satt der det var vått. Og nå på torsdag, i en litt våt lysløype under Nordkisa Skogskarusell - samme opplevelse.
Når jeg vet jeg skal ut våte skogsstier er disse førstevalget!
Jeg har ikke sett de i noen av vårens skotester; enten har de gått "under radaren" eller så er det så mye å velge i at ikke alt kan testes. Sko er individuelt, men disse anbefales!
Øvrig egenomtale av løpesko her. 

Nordkisa Skogskarusell

Torsdag kveld var det klart for første løp i Nordkisa Skogskarusell. Det er et lite, lokalt arrangement på Nordkisa, som startet opp i 2014. Jeg ble invitert med av kjente og for en som elsker å løpe i skogen er det helt perfekt.
Det første løpet er en runde som kalles "Veddeløpsrunden", 7 km hovedsaklig på sti og grusvei. Starten går imidlertid på asfalt, men etter en liten kilometer svinger løypa inn i ei lysløype. Her går det jevnt oppover via noen småkneiker i 2 km. Høyeste punkt er behørig markert med skilt (Tusen takk!) og deretter bærer det slakt utfor på sti. Etter ca 5 km er det ut på grusvei, og denne følges helt til mål. Løypeprofilen er på mange måter en miniutgave av Birkebeinerløpet.

Klar til start

Til tross for at dette er et uhøytidelig og koselig arrangement, så kjennes det alltid før start at det er tidtaking på gang. Jeg skulle ta dette som en god distanseøkt, og da jeg kjente at kroppen virket lett før start, bestemte jeg meg for å kline til og starte litt offensivt. Det fikk bære eller briste; av og til må man teste hvordan det holder. Og denne gang stemte følelsen fra start. Pulsen steg raskt, men så lenge det gikk greit i bakkene uten at jeg ble stiv så fortsatte jeg holde tempoet oppe. Pulsklokka viste et øyeblikk 95% av maks, men da var jeg snart på toppen. Vel over toppen var det bare å tenke som i Birkebeinerløpet, la beina gå og "spis kilometer". Jeg ble klokket inn på 37.22, og selv om jeg havnet et stykke ned på lista (det er kun en dameklasse), så er det jo opplevelsen av egen prestasjon som teller! Og det jeg er mest fornøyd med er at jeg klarte å holde trøkket oppe, løpet ble gjennomført med en snittpuls på 90%! Og det var ikke vanskelig å ta den siste lille kneika noen hundre meter før mål, når det står en gjeng med småjenter og heier entusiastisk på alle som passerer. Flott opplevelse!

Målgang var på tunet mellom 2 bjørketrær og deretter ventet hjemmebakte boller og saft.

Nydelig servering

Og slagordet for selve karusellen sier jo også alt...

...for oss som er glad i skogen!