Søndagslangtur til Ullevålseter

Idag har jeg vært ute på eventyr! Det er det jeg kaller de turene på nye veier, ruter jeg ikke har syklet før. Og når planen er langtur, så blir turen mer spennende når jeg ikke har syklet distansen før.
Målet denne søndagen var Ullevålseter, med start hjemme på Kjeller. Jeg ante ikke hvor langt det var, men en rolig søndagslangtur kan jo vare noen timer - og jeg trenger mange mil på sykkelsetet før Birken.
Første del av løypa var kjent siden jeg har vært etpar turer til Lilloseter allerede denne våren. Over Hellerudsletta og opp til Gjelleråsen. Derfra opp gjennom et industrifelt før vi nådde lysløypa ved Skytta. Her går det jevnt oppover på fin grusvei, forbi Romstjern og til høyre ved Kruttverket kafe. Det er etpar saftige små kneiker her, men på letteste gir gikk det greit. Ved krysset der veien fortsetter videre oppover til Lilloseter, tok vi denne gang til venstre med kurs for Solemskogen. Noen kilometer videre sto vi på parkeringsplassen, og så en sti merket mot Sandermosen og Movatn. Mer spennende enn å følge asfaltveien? Absolutt, vi kom ganske raskt over på grei sti - og det ble litt mer terreng enn ventet på vei ned mot Monsetangen, men fint med litt utfordringer.
Ved Monsetangen fortsatte vi nordover mot Sandermosen, det gikk litt mer oppover enn vi var komfortable med - "Hvor var Maridalsvannet"?  - så en rask sjekk på kartet viste at vi var på feil vei. Bare å snu og etterhvert kom vi på rett vei og hadde Maridalsvannet i sikte.
Men det er lett å bli for ivrig så ved neste kryss da vi hadde passert Sander gård, så dro vi til høyre - og etter en drøy kilometer fant vi ut at igjen var vi på feil kurs. Hva nå? Fortsette mot Sandermosen eller snu? Etter en ny kartsjekk fant vi ut at veien til Ullevålseter var overkommelig - det fristet å nå frem til hvetebaksten - så vi snudde, igjen, og snart var Maridalsvannet i sikte igjen. Litt klok av skade, så ble det kartsjekk i neste veikryss - sånn for sikkerhets skyld.
Snart var vi ved Hammeren og tok fatt på veien oppover. Litt spent på hvor bratt det ville være oppover langs Skjærsjøelva, men bedre enn ventet og turen opp til Ullevålseter gikk greit.

Ullevålseter

Dette smakte

På returen valgte vi den andre siden av Skjærsjøelva og det ble vel de kjappeste 5 km på hele turen. Den stien vi tok fra Monsetangen var ikke veldig fristende å ta motsatt vei, er ikke så spennende å gå og slepe sykkelen etter seg. Så det ble lysløypa oppover forbi Langsetløkka og det ble bratt nok, måtte gi tapt i en bakke da melkesyren satte seg godt fast. Tilbake på Solemskogen ble det samme vei hjem igjen, og vi kunne logge 61 km da sykkelen ble parkert utenfor huset. God søndagslangtur!

62 dager igjen

Fokus mot neste mål - Birkebeinerrittet

En uke hvile - så er det fokus mot siste trippelmål - Birkebeinerrittet 29. august. Dette blir foreløpig mitt siste Birkebeinerritt; deltagelse i 2016 ser jeg på som lite sannsynlig, så da skulle jeg gjerne avsluttet med stil, og det betyr ny pers.
I forrige innlegg skrev jeg at utgangspunktet er så som så; siden jeg har halvparten så mange kilometer på sykkel som på samme tid i fjor. Men om jeg skal se fremover, så trenger ikke det bety at det ikke skal gå bra i august.

Vi to bør ut på tur noen timer i uka...

Det jeg har syklet til nå får jeg ikke gjort noe med. Men når jeg analyserte sommeren 2014 litt nærmere så avdekket jeg kun 2 sykkelturer i uka fram til 1. august. Og det kan jeg definitivt gjøre noe med denne sommeren; bør nok komme meg på sykkelen 3-4 ganger i uka. Og litt styrketrening i tillegg.
Det ble endel rolige turer ifjor, noen få distanseøkter i oppoverbakker og såvidt innom noe intervall. Sommerens treningsplan er som følger:

- 1 real langtur 3-4 timer (50-70 km)
- 1 langintervalløkt
- 1 bakkeintervall eller distanse i motbakke
- 1 kortere langtur av mer teknisk art - inkludert noen km på sti

68 dager

"Post Birken - litt analyse

Da har jeg hatt 5 hviledager! Eller sagt på en annen måte, de obligatoriske 2-3 etter en lang konkurranse, med 2 påfølgende hvor jeg ikke har rukket å trene. Men jeg får ta det som en bonus - og da har jeg ihvertfall ikke gått i samme fella som ifjor, å starte for raskt og for hardt etterpå.
Etter et slikt arrangement er det greit å analysere litt hva jeg har gjort i forkant, sett i forhold til året før. Så nå har jeg tatt for meg Garmin Connect og regnet i vei...

Regnskapets time....

Og det at de to lengste løpene iår føltes tunge tror jeg enkelt kan forklares med at jeg har mange færre kilometer i beina denne våren. Ifjor hadde jeg mellom "rennet" og "løpet" 292 km med joggesko, mens det iår ble kun 209. Det er 30% forskjell.
Jeg har identifisert 3 grunner til det:
- Rekordtidlig vår pga lite snø, og med det gode løpeforhold tidlig
- Hjemmepåske med "treningscamp", og tilhørende lange løpeturer. Årets påske var skiturer på fjellet.
- Jeg var ukependler, med 5 min arbeidsvei i uka, mot 2,5 time på tog og t-bane hver dag nå. De ekstra timene ble brukt til mer trening ifjor.

Det ser jeg spesielt på syklingen - hittil i år har jeg syklet 224 km, mot 443 ifjor. Det er dobbelt så mye! Hjelp - hvordan kompenserer jeg for det?

Det får bli gjenstand for analyse nr 2...men dagens treningstur var ihvertfall på sykkel.

Dagens tur gikk til Lilloseter

Birkebeinerløpet 2015 - merke ihvertfall

Men ingen pers. Og det gikk så tungt så tungt! Alle motbakkene var like drøye som ifjor, men denne gangen var jeg bedre forberedt - og ble ikke så stressa av at jeg måtte gå flere. Men så var det ingen energi til å løpe de mer slake heller. Jeg hadde vondt i beina og vondt i viljen... mellom Finnsveen og Sjøsætervegen hadde jeg igjen planer om å legge opp, det var et hav av negative tanker som dro gjennom hodet:

" Hvorfor driver jeg med dette her? Jeg er jo ikke nødt; jeg kan kose meg på løpetur istedet for å slite vettet av meg i disse bakkene - osv osv...."

Så sliten så sliten...

Men igjen, det løsnet litt når bakkene tok slutt, og jeg klarte å holde godt trøkk etter Mesnasaga. Så røynet det litt på mot slutten, og jeg er ikke så stolt av at jeg måtte gå i etpar bakker til. Men jeg så jeg lå foran merket på Mesnasaga, og da var det håp. Dette forsterket seg ved passering Kroken, og da det gjensto 3 km fant jeg ut at jeg fikk skjerpe meg hvis jeg skulle under 2 timer. Det fikk være måte på nederlag. Så jeg kom meg i mål på 1.57.57, 2 min og 45 sek dårligere enn ifjor. En liten trøst var at det var visst ikke rekordføre.

....men lykkelig i mål

En kort analyse av løpet viser at jeg tapte mesteparten av denne tiden mellom Finnsveen og Mesnasaga, og så tapte jeg ytterligere 37 sekunder herfra og inn. 17 sekunder bak ved første meldepost viser også at i det store og hele så gikk det tråere. Så får jeg ta en titt på forberedelsene litt senere.
Og det beste av alt, aldri smaker godteri så godt som i sofakroken etter et Birkenarrangement!

Tid for belønning

Noen premie utover denne innvilget jeg meg ikke - skapet flommer over av treningstøy så det var bare å stå imot i Haakons hall.

Klar ferdig (Birkebeiner)løp!

Da er jeg der, i morgen er det 2015 sitt andre store mål - Birkebeinerløpet. Nå får jeg ikke gjort så mye mer, unntatt å sørge for å drikke nok.
Værmeldingen er sjekket, tørt og passe varmt - håper værgudene ikke sitter på noen overraskelser. Siste tur hos naprapaten unnagjort og ryggen er samarbeidsvillig. Løpetøy av både kort og lang variant er puttet i bagen.
Og hvordan er egentlig formen? Det vet jeg faktisk ikke før jeg er på vei opp den første bakken på vei ut av Birkebeiner skistadion - føles det lett eller føler jeg at jeg parkerer? Dagsform er interessante greier og umulig å forutse. Og selv om jeg føler jeg har gjort "alt etter boka" siste uka, så er det ingen garanti det heller.
Det ble en lett joggetur på 20 min igår, med 4 stigningsløp. Idag ble det en vanlig dag på jobb, en power nap i ettermiddag og en kveldskjøretur til Lillehammer. Så blir det en behagelig morgenstund med ikke altfor tidlig start.
Og målet? Superbirkebeinermerket er dessverre ikke tema lenger. Så primærmålet er merke og sekundær er pers - mulig? Kanskje...

Snart klar!

Jeg har så lyst til å sykle...

Er det ikke slik at den aktiviteten man trapper ned på er den som er mest fristende? Aldri er surfing på nett og kabal så attraktivt som når man leser til eksamen. Og som trippelutøver blir det fort et savn når en aktivitet skal trappes ned til fordel for en annen. I tillegg har jeg en mistanke om at underbevisstheten min har begynt å grue seg til lørdag - spesielt de 15 bakkene jeg må forsere før det endelig flater ut. Og det er jo slitsomt å løpe en halvmaraton!
Så jeg har alt begynt å miste litt fokus og glede meg til neste uke, for da skal sykkelen frem for alvor. Til nå i våres har det kun blitt en sykkeltur i uka, fordi fokus har vært på å få opp løpeformen. Men når Birkebeinerløpet er ferdigløpt er det bare å rette fokus mot "Rittet". Det må bare restitueres først. Ifjor gjorde jeg den tabben å sykle ritt helgen etter løpet; det gjør jeg ikke igjen.

Står godt til over helgen, men vil gjerne på tur!

Jeg har også prøvd å være smart etter Skaubygda, og tok flere hviledager før jeg dro ut på en rolig løpetur. For det løpet har virkelig sittet i! I tillegg har ryggen kranglet litt. Og så er det jo det at man har et liv ved siden av også, og ekstra lange dager på jobb bidrar vel ikke til topp restitusjon.
Så denne ukes plan er å komme meg hjem i tide - har lykkes delvis - og må bli enda flinkere mot helgen.
Ukas trening har bestått av en langtur i skogen på søndag, den gikk rimelig greit men det flommet ikke akkurat over av overskudd. Hviledag igår og idag har jeg løpt 10 x 200 meter i kontrollert tempo. Ny hviledag imorgen, så blir det vel en rolig luntetur på 20-30 min torsdag. Har tatt noe mindre enn programmet tilsier, men har tro på lite aktivitet siden Skaubygdaløpet først var ute av kroppen i helgen.