tirsdag 28. juli 2015

Femundrittet 2015

Femundrittet - den endeløse grusvei.....fritt oversatt! Dette er rittet med en lang bakke opp på fjellet, en krevende nedkjøring på steinete sti for deretter å gå over på nesten flate grusveier i kilometer etter kilometer i skogene rundt Drevsjø. Men også flott natur (se bilder fra løypa her), og et veldig godt gjennnomført arrangement.

Klar til start
Løypa
I og med at Femundrittet skal være Norgescup ritt i september, så ble løypa lagt om noe på slutten ift ifjor - dvs noe lenger og mer sti. GPS'en målte løypa til mellom 83 og 84 km. Det har en forholdsvis snill profil, hvor det er en lang stigning som er unnagjort på 17 km. Da er vi over tregrensa, og med en fantastisk utsikt dersom man kaster et blikk bakover. Deretter bærer det nedover, først grus og deretter en ganske røff og steinete sti før de lange slettene starter. Disse går hovedsaklig på grusvei, og det er ikke helt flatt - slake bakker både opp og ned.


Løypa inneholder også noen flotte terrengpartier. Den første nedkjøringen er krevende, og i år var den spesielt sleip og gjørmete etter regnvær, men de andre går på flotte stier, hvor man kan kose seg på sykkelen. Høydepunktet er der hvor vi sykler i strandkanten på Femunden, mens det påfølgende stipartiet er noe mer krevende fordi det er langt, og fordi vi har rundt 70 km i beina. Og i år ble det ekstra krevende, siden også siste del var lagt i terrenget og ikke langs asfaltveien. 13-14 km terreng på slutten, det merkes. Selv om det stort sett er fin sti gjennom furumoer, så humper og rister det over røtterog steiner - slitsomt på sikt.

Gjennomføringen
Jeg tenkte at i år fikk det bare stå til, jeg skulle prøve sykle det raskeste jeg kunne, men ikke kjøre meg helt i senk. Grenserittet gjennomføres 1 uke etterpå. Det er ikke mer enn ca 160 deltakere i rittet, med fellesstart, så det er lett å holde oversikt over startpulja. Og lett å se hvordan den sakte men sikkert siger unna de første kilometerne, selv om jeg syklet det jeg kunne. Tilløp til stive bein etter 3 km, dette lover godt! Stigningen opp mot første matstasjon gikk som ifjor, jeg er sterk i bakkene og tar igjen flere oppover. I utgangspunktet får man ikke så mye igjen for å klatre raskt, det er trøkk på flatene som teller, men i år ga det meg den uttellingen at da vi var i bunnen av første terrengpartiet, var vi en gruppe på 5. Og for første gang i et ritt endte jeg ikke opp alene, men fikk erfare gruppekjøring og vi byttet på å dra helt fram til terrengpartiet startet ved siste matstasjon (ca 70 km). Selv om jeg gjennom stipartiet faktisk dro fra gruppa, så var jeg dyktig sliten på slutten og mistet litt piffen de siste 4-5 km. Der kunne jeg nok mobiliert litt mer fart, men orket ikke - så ble noen turer av og på sykkelen som kunne vært unngått med litt mer motivasjon. Sluttiden ble 3 t 53 min, 17 min dårligere enn ifjor, vet ikke helt hva det forteller meg. Og med god premiering, det var 2 som fullførte i min klasse - så kaller jeg den flotte vasen jeg fikk litt som deltagerpremie 2 ;-)

Deltagerpremie og 2.premie!
Forberedelser
Jeg var sånn passe motivert - merker at motivasjonen for disse lange rittene er litt dalende. Men det tok ikke bort litt nervøsitet før start, man skal jo prestere og vil helst være bedre enn ifjor.
De to ukene før hadde det blitt mye trening, mye mengde og litt intervall. Lange langturer på 7 og 8 mil antok jeg hadde lagt et godt grunnlag. Selv om rittet forsåvidt ikke teller så mye, så skal man jo ha litt overskudd til å gjennomføre. Derfor ble det forholdsvis lett trening uka før, en kombinert jogge og rulleskitur - og en rolig sykkeltur på ca 2 mil.


Da er det Grenserittet neste og

bare 32 dager igjen til Birken

torsdag 23. juli 2015

Ferie !

Ferie fra trening eller mulighet for lange økter og god hvile? Ja takk, begge deler vil vel noen si. Og med 4 uker ferie er det rom for begge deler! For min del er det litt avhengig av hva jeg har meldt meg på av utfordringer, og når første lange sykkelritt er 25. juli - da har jeg ikke roen til å la sykkelen stå parkert for mange dager i strekk. Men det finnes jo andre måter å bevege seg på også, og joggeskoene er alltid med på tur.
Ferien startet med 5 dager i Dublin - storbyferie. Da blir det gjerne en løpetur eller 2, og denne gang ble det først en liten oppdagelsesferd med innlagte parker og da fant vi en flott løpebane på gress inne på et universitetsområde - kun en lett oppvarmingstur fra hotellet. Så økta dagen etter ble lagt hit, og solide pyramideintervaller gjennomført.

Møtte Oscar Wilde på morgentur

Trinity College - med flott løpebane på området
Vel hjemme var det tid for det jeg ifjor døpte til "Camp Øyerfjellet" - hytteferie midt i et sykkeleldorado av en annen verden. Fjorårets vær var for mye å drømme om, og i år måtte turene planlegges noe etter yr.no. Det er ikke det at det er så farlig å bli våt, men sykkelturer i 9 grader og øs pøs regn er ikke særlig behagelig. I tillegg er det så finkornet sand på fjellveiene at den sniker seg inn overalt når den blir til sølevann, og det sliter mye på sykkeldeler. Men unngå regn denne sommeren er vanskelig, så det ble litt vann og søle ja.
Det ble en mengdeuke, med trening i Birkentraseen. Den lengste turen gikk til Kvarstaddammen og deretter opp Rosinbakkene og helt til Storåsen. Så etter ei uke kunne jeg logge 185 km på sykkelsetet, det er rekord.

Fint driv på toppen av Rosinbakken
Denne uka startet med en topptur i Rondane, og det kjennes litt i beina. Så det er kun blitt lett trening etter det - for til lørdag starter konkurransesesongen igjen - Femundrittet, 82 km!

Fin trening - på tur til Veslesmeden 2015 moh

37 dager igjen

søndag 5. juli 2015

Pingleguri!

Jeg har egentlig en liten drøm om å sykle Terrengsykkelrittet! Men jeg tør ikke. Jeg føler meg så pysete på humpete stier at jeg er redd jeg ville brukt så lang tid at det hadde vært flaut! Samtidig vil jeg gjerne bli litt bedre til å beherske steiner og røtter, så jeg er igang med årets prosjekt - ned fra Ringdalshytta uten å sette foten i bakken. Det er en strekning som sykles under Raumerrittet. Motsatt vei tror jeg er litt ambisiøst. Dette er egentlig et prosjekt som jeg startet ifjor, men det ble med 2-3 turer og plutselig var sommeren over.
Det har kun blitt 2 turer hittil i år også, og nå er det ferietid. Men jeg har tro på flere turer i august, for selve strekningen egner seg godt for en kort ettermiddagstur - ca 1 t 20 min i helhet.
Hvorfor er jeg så oppsatt på dette da? For det første, de fleste ritt har innslag av sti. Og jeg merker at når jeg er sliten, så blir jeg mer pysete samtidig som det er mer anstrengende å sykle over røtter. Jeg merker det i stipartiet på Birkebeinerrittet.
For det andre så gir det god mestringsfølelse. Og når jeg klarerer et parti jeg ikke har klart før, så er opplevelsen så god.


Konsentrert mot neste "hinder"...


...og der måtte foten i bakken
Og så blir jeg så sint på meg selv når jeg pingler. Jeg er nok redd for å ramle og slå meg, men de gangene jeg velter så går det som regel helt fint. Ofte noen blåmerker, men det er det...
Så da er det bare å komme seg ut i terrenget i sommer - og kanskje jeg bør ta et lite kurs. For det hjelper når jeg ser at andre klarer....

torsdag 2. juli 2015

Trene på det jeg vil bli god på....

Det er en gjenganger i innledningen til treningsopplegg at man skal trene på det man vil bli god på. Men ikke for mye og ensidig, da kommer skadene. Så enkelt og så vanskelig! Men gjennom de 5 siste årene har jeg gjort meg noen erfaringer på styrker og svakheter, så i oppkjøringen mot rittet nå så frikobler jeg meg litt fra oppsatte treningsprogram og velger mine økter ut fra hva jeg mener at jeg trenger. Jeg analyserte også litt etter fjoråret, og den analysen kan leses her.
I forrige innlegg skrev jeg behovet for 4 gode sykkeløkter i uka. Erfaringer fra tidligere ritt er at jeg sliter med å henge med på flatene, jeg blir frakjørt så jeg trenger å trene på litt "trøkk"!
Jeg blir også raskt rusten på stisykling, det er ferskvare på lik linje med styrke. I Birken er det et lite stiparti på toppen av "gå-bakken"; teknisk lett men når jeg er sliten kan røttene der være litt tunge å forsere. Så det å ha litt rutine på humpete underlag er lurt å skaffe seg.
Det jeg lyktes med i fjor var lange langturer gjennom sommeren samt noen bakkeintervaller og da er det greit å videreføre det.
Da ender jeg opp med de 4 øktene jeg beskrev i forrige uke:

- 1 real langtur 3-4 timer (50-70 km)
- 1 langintervalløkt
- 1 bakkeintervall eller distanse i motbakke
- 1 kortere langtur av mer teknisk art - inkludert noen km på sti.


Og jeg er godt igang. Intervaller på flatmark både denne uke og forrige. Etpar turer opp bakkene til Lilloseter. Og langturer på 45 og 60 km. Til helgen er planen 70!

Losbylinja - for intervaller med trøkk...

58 dager