Trippelguri - hva nå?

Da jeg startet denne bloggen for snart 2 år siden, så var drømmen å bli Superbirkebeiner nå i 2015. Det gikk ikke! Men for å fokusere på det positive, så har jeg oppnådd noen delmål underveis. Jeg har tatt merke i løpet 2 år på rad, jeg oppnådde mitt første merke på sykkel i 2014 og jeg var nærmere merke enn noen gang i rennet i vinter. Og jeg har gjennomført trippelen 4 ganger!

Et lite utvalg...

Hva nå? Jeg bestemte meg ganske tidlig i 2015 at jeg skulle avvente trippelpåmelding i 2016, for å kjenne litt på hva jeg ønsker å gjøre. Og siden det arrangementet jeg gleder meg mest til er Birkebeinerløpet, så planla jeg at 2016 skulle bli et løpeår - og trappe noe ned på ski- og sykkeltrening. De to er jo også veldig tidkrevende treningsmessig - en tid jeg sliter litt med å få plass til i hverdagen.

Hva med bloggen? Legge ned nå som "Trippelguri" tar en pause? Eller skrive om alle løpeopplevelsene jeg drømmer om i 2016?

Nå blir høsttreningen noe annerledes enn planlagt pga tilstanden i lårmuskulaturen, men uansett, jeg skal trene meg opp så veien tilbake kan jo være det som blir tema de neste ukene.

Og det langsiktige målet er selvsagt pers i Birkebeinerløpet 2016!

268 dager til - et hav av tid!

Feiltrent - igjen!

Jeg mistenkte at noe var galt. Jeg har trent jevnt i hele sommer og ikke vært syk, hvorfor skulle det da gå så tungt? Siden jeg tidligere har slitt med stiv og nedkjørt muskulatur, noe som kan leses her, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur til min tidligere fysioterapeut for å ta en sjekk. Like greit å gjøre det før jeg starter med det jeg elsker mest om høsten, langturer på sti i skogen.
Hun tar tak i lårmusklene, klemmer til og ser på meg: Ingrid - Ingrid - nei og nei, hva har du gjort nå!
Hun hadde ikke trengt å sagt noe, for det var bare så utrolig vondt å ligge der.

Så jeg har klart det igjen! Stive lår, feiltrent muskulatur. Jeg trodde jeg hadde trent variert, jeg har ikke analysert treninga ennå, men det kan jo være at treningen er blitt for ensartet fra gang til gang allikevel. Og spesielt på sykkel sliter jeg med å få opp farten. Men jeg kan også ha havnet i "mosjonistfella", den som skal rekke alt, og at belastningen utenom trening er for stor. Og med til tider stressende jobb, ca 150-200 ekstratimer i året, tidlig opp og lang reisevei, så kan det være at trippeltrening blir litt tøft. Jeg er ikke veldig god på hvile!

Kjente synptomer (Maratonboka til Waitz/Karslen)

Hvordan arter det seg egentlig? Jeg har fått det beskrevet slik at muskelfibrene kan sammenlignes med spaghettitråder. Når belastningen blir for stor og man ikke får restituert seg mellom slagene, så blir muskelfibrene som dårlig kokt spaghetti og filtrer seg sammen til en stor klump. Ikke rart det går litt dårlig med oksygenopptak og blodsirkulasjon da...Målet med behandlingen blir da å tvinge disse muskelfibrene fra hverandre, gjennom såkalt tverrmassasje. Og det er vondt!

Så nå sitter jeg her, en ukes treningsforbud og så skal jeg starte opptreningen. Den skriver jeg mer om i neste innlegg.
Det eneste som gjør dette litt lettere å svelge, er at sesongen er slutt og jeg er ikke påmeldt et eneste Birk-arrangement i 2016. Men noen løp nå i høst som sannsynligvis går fløyten.....