Birken på TV

Jeg er en avhopper! Jeg er en av de som bidro til at antall deltakere i Birkebeinerrennet hadde en nedgang fra ifjor, til tross for iherdig annonsering gjennom hele året. Litt mer om det senere.
Men altså, lørdag 19. mars så jeg Birken på TV - 20 km unna traseen! Og det var ikke det granne vemodig, det var helt greit og jeg ønsket meg ikke ut i løypa.

Tetgruppa på vei over fjellet

Det var litt gøy å se hvordan teten gikk. Men siden jeg har vært blant de som har gått endel puljer lenger bak, så vet jeg at de TV bildene ikke gir et helt riktig bilde på hvordan det faktisk er der ute i løypa! Det at de går fremst i nykjørte spor, er en side av saken. Eliten starter tidlig, nattefrosten har ikke helt sluppet taket og sporene holder seg faste og fine med liten variasjon i temperaturen. Og det er jo dette bildet TV-seerne sitter igjen med - at det ser helt greit ut og sikkert er rekordføre. Jeg husker et tidligere år, hvor jeg snakket med min mor etterpå. Hun hadde sett på TV og trodde det hadde vært en flott tur over fjellet. Sannheten var at for meg i pulje 17 hadde det vært et sant helvete, med dårlige spor, smøreproblemer og slit.
Og det var utfordringen i år også, motvind, vanskelig å treffe med smøringen og dårlige spor. Men på den annen side, (nesten) likt for alle og det er jo dette som er Birken - og sjarmen med det vil noen si.
Så hvorfor savnet jeg ikke denne sjarmen?
Birken har sin sjarm, men også sine baksider. For meg er dårlige spor en slik bakside. Og uansett hvor mye jeg trener, så vil jeg ikke klare å seede meg opp til bedre spor. Så hvorfor skal jeg da gå etter tusenvis av andre, når jeg heller kan gå turrenn med noen få hundre deltagere og finere spor.
Personlig tror jeg at Fredagsbirken kan ha noe av skylda, selv om statistikken sier "kun" 1000 deltagere. Dersom det ikke er kaldt natten mellom fredag og lørdag, så vil ikke sporene sette seg godt etter at de er gått opp fredag - og dermed går de raskt i oppløsning. Nedkjøringen fra Sjusjøen er også en utfordring, her ploges det opp store hauger med snø, og når løypa er godt ploget opp fredag, så ploges den enda lettere opp på lørdag.
Kanskje Birken med alle sine arrangement har vokst seg for stort? Men alle ting går i bølger, man når en topp og den kan ikke vokse inn i himmelen - det går ned på andre siden.
Det er også mye logistikk. Start på Rena, mål på Lillehammer - selv om arrangøren legger godt tilrette med tog, busser og parkering på Hamar.
Så foreløpig er jeg forsynt, men man skal aldri si aldri - så mulig det er "på gjensyn" og ikke "farvel" til Birkebeinerrennet. Avhopperen kan jo ombestemme seg.
I mellomtiden gleder jeg meg til løpet - enkel logistikk, ingen smøreproblemer, bare å snøre på seg skoene og legge i vei.

71 dager igjen

Våryr

Jeg husker følelsen da jeg var barn og vi kjørte hjem fra påskefjellet 1.påskedag. Er det så lite snø igjen hjemme at jeg kan ha sko på skolen imorgen?
Jeg gjenkjente den følelsen da jeg var på vei hjem fra påskeferie igår; er det bart på de nærmeste stiene slik at jeg kan slippe å løpe på asfaltveien? Og det var det!!
Våren er kommet for alvor når jeg kan ta fram terrengskoene og kjenne grus og barnåler under føttene - og litt søle gjør ingenting.

Endelig - det er vår!

Så nå gjelder det ikke å ta av og gå på en smell. Det fristet å gjøre "noe mer" enn å jogge en tur, så det ble 4 runder over en liten ås, det tok meg 8 minutter å løpe over i et rolig tempo. Oppoverbakken ga naturlig pulsøkning, rett under terskel på tredje runden - så da ble det en slags naturlig intervalløkt. Fin start på vårsesongen.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

100 dager til Birkebeinerløpet!

Med snøen lavende ned utenfor, så kan jo det å tenke på Birkebeinerløpet i juni kanskje være i tidligste laget. Men en kalender som viser mars, og lysere morgener og ettermiddager, gir et signal om en vår som er i vente. Og når snøen er borte så pleier det å gå fryktelig fort til andre helg i juni.
Jeg planla å sparke igang løpesesongen på denne "100 dagen", med en god treningsøkt - istedet kom influensaen som et stormkast mot slutten av arbeidsdagen. Jeg har vært på vinterferie, i "virkelig sydlige strøk", og det jeg midt på dagen tolket som jetlag er nok noe helt annet.
Så da er det bare å ta tiden til hjelp og det spøker nok for helgens planlagte skiturer.
Jeg har 2 hovedmål denne sesongen. Jeg vil sette pers i Birkebeinerløpet og jeg har lyst til å løpe Nordmarkstravern. Men første fokus er 11. juni.
Jeg tenker å følge det treningsopplegget som sto i Birken i 2014, og det starter opp i april. De neste 4-5 ukene er planen å legge en god basis, gradvis øke løpeøktene samt ha gode langturer på ski. Og basis styrke. Så får vi se når jeg kommer igang.
I mellomtiden får jeg kose meg med ferieminnene, hvor det ble mange timer på solsenga - men også litt løp, styrke og kajakk.

Sparket igang løpesesongen med morgenjogg på Maldivene

Og når det også ser ut som hofta har reagert litt på barfotløpingen, så blir det jo litt å sysle med fremover

100 dager igjen!