fredag 27. mai 2016

Nordkisa Skogskarusell # 2

Torsdag var det klart for andre løp i Nordkisa Skogskarusell, og den skulle jeg ha med meg, hofte eller ikke hofte. Dette løpet går bare på sti, med unntak av de siste 400 meter som er på grus, så jeg følte at det var "innafor".
Over mål
Det er en en forholdsvis tøff løype, hvor det går mer eller mindre oppover de første 4 kilometrene. De siste to er det flatt og nedover. Etter noen hundre meter langs idrettsplassen på Nordkisa så bærer det "åt skogen"! Smal sti oppover, bare plass til en i bredden. Hvis man har startet for hardt er det bare å henge på for ikke å lage kø. Og har starten vært for lett, er det bare å ligge bak. Nå er det riktignok nok av steder senere hvor man kan ta ut overskuddet, men man blir jo dratt med. Så jeg startet ganske hardt, pulsen føyk opp i 93% av maks, og jeg tenkte at dette går for fort. På den annen side, det er jo nettopp i slike konkurranser som ikke betyr noe at man bør teste grenser! Så jeg hang på, det gikk greit og jeg tenkte det får holde så lenge det kan.
Det holdt til bakkene mellom 3 og 4 km. Her gikk også de foran meg, som ifjor, men jeg kom ikke igang igjen på toppen og flatene. Det ble bråstopp, og stive bein. Kanskje en gunn til det, med den råtne muskulaturen om dagen....Endelig på toppen kom jeg igang igjen, følte melkesyra lå på tvers i halsen og jeg var kvalm de siste 2 km inn til mål.
Men tiden - 40 sek bedre enn ifjor!! Riktignok regnet det da, men uansett, man må feire de små seire.
Så formen er jo ikke så verst, så nå gjelder det  å prøve å bedre lårmusklene fram mot Birken.

Det som er litt rart, er at symptomene på feiltrent og sammenfiltret muskulatur er rask melkesyre og at man blir stiv i låra lenge før pulsen tilsier det. Altså vanskeligheter med å komme opp i puls, men både dette løpet og siste ukers intervalltreninger  har vist at det gått helt fint å løpe over terskelfart. Og langturene har gått rolig.
Men et eller annet er jo galt...så det blir nok kortintervall og stigningsløp fremover.

onsdag 25. mai 2016

Fornuften må seire!

Naprapaten har talt, og jeg bør lytte! Det er sannsynligvis ingen betennelse, men helt klart en overbelastning. Og det hjelper ikke at både tractus på yttersiden av låret og muskulaturen er ganske stiv. Jeg er jo gjennom litt tidligere historikk disponert for litt stiv muskulatur, men nå er jeg usikker på hva årsaken kan være. Jeg har faktisk ikke løpt mer enn 3 ganger pr uke, 2 ganger de ukene det har blitt sykkeltur, men et eller annet er det som trigger. I tillegg har jeg ikke opplevd muskulaturen som stiv underveis på trening, intervalldragene har blitt gjennomført med høy puls uten at jeg har blitt stiv og langturene har gått rolig. Men mulig varighet og lengde har økt for brått gjennom våren.

Og det er mulig at jeg er slik skrudd sammen at jeg bør trene mer styrke, noe som fortsatt skjer litt for sporadisk. Naprapaten snakket ihvertfall om litt økt frekvens på den.

Men jeg fikk ikke løpeforbud, han mente det ble litt drøyt nå før Birken. Så jeg kan trene fram til smerteterskel, helst ikke mer og korte ned på turene. Det innebærer at søndagens planlagte Skaubygdaløp droppes; 21 km løp blir for langt, selv på sti. Så gjennomfører jeg Nordkisa skogskarusell på torsdag, for det er jo "bare" 6 km.
Så gjorde vi en avtale om at etter Birken, da får jeg endre litt på opplegget.

Kjipt!

lørdag 21. mai 2016

Helvetes hofte

3 uker igjen til Birken, og jeg har fått vondt i hofta. Ikke den venstre, den som alltid krangler litt om våren når det er overgang mellom ski og asfalt. Men den høyre, den som har vært stille så lenge jeg kan huske.
Og det kom helt plutselig. 8 km ute i BDO mila, så kjente jeg at det stakk litt i hofta. Men når det skjer midt i et løp, og det er 2 km igjen til mål - da blir slike ting ignorert! Men jeg hadde vondt dagen etterpå, og et stykke utpå fredagen fant jeg ut at å løpe langtur dagen etter - det var galskap! Et par dagers hvile gjorde susen, og mandag ble det langtur på 19 km. Og det gikk bra!
Hvile etpar dager til, intervalltrening på torsdag - og så begynte den å murre igjen på fredag. Men ikke verre enn at jeg idag tok en ny løpetur. Fornuften tilsa at det å legge ut på en skikkelig langtur sannsynligvis ikke ville være så smart, så det ble skogstur på myke stier, en drøy time. Halvveis i økta måtte jeg bare erkjenne, jeg har et problem med hofta, det nytter ikke å ignorere det mer og tro at det går over av seg selv....

Nydelig tur i Romeriksåsen
Og dette har jeg ikke tid til nå. Kommende uke står det to konkurranser på planen. Nordkisa skogskarusell torsdag, det er kun 5 km så den skal jeg komme meg igjennom uansett. Så får jeg heller drøye påmeldinga til Skaubygdaløpet (21 km) til fristen på fredag, i tilfelle...
Så nå er det booket "verkstedtime" hos napratpat på mandag!

3 uker til Birken!

mandag 16. mai 2016

BDO mila 2016

Torsdag var det igjen klart for BDO mila på Lillestrøm. For meg blir det en fin distanseøkt, få kjent litt på viljestyrken og se hvordan jeg ligger an med formen i forhold til ifjor.
Etter siste ukes sjokkvarme ble det kaldere denne torsdagen, kanskje like greit og når den tidligere varslede regnskuren holdt seg unna så ble det bra løpevær.
Løping er igjen populært og startfeltet "mitt", Utfordreren, de som skulle løpe 10 km på tid, telte ifølge speaker 750 stykker. Og det var et fantastisk skue etterhvert som feltet strakk seg ut, mange i den turkise BDO trøya, iblandet litt andre farger, en haug mennesker som fant fantastisk glede i å løpe. I tillegg kan vi legge til alle de som valgte gå en runde på 5 km, som vi etterhvert passerte. Mange foreldre med barn, folk med staver og krykker - dette er jo virkelig folkehelse i praksis!


Og i år hadde nok arrangøren lært litt av erfaringen fra ifjor, i og med at det var satt opp noen skilt i løypa med anmodning om å holde til høyre i løypa, og det ble også nevnt noen ganger over høytaleranlegget. De uten tid starter 15 min før 10 km feltet, og da blir det mye folk. Og det skal jo være plass til alle, bare vi gir hverandre litt plass!
Selve løpet! Jeg er ingen erfaren 10 km løper, tror dette var det 4. løpet på tid. Så det er en viss fare for å bli dratt med og gå for hardt ut. Men da er det greit å styre på puls, så jeg fant ut at rett under terskel på første runden var en grei start. Så kunne jeg øke på den andre, og monitorere litt på hvor stiv jeg ble i beina. Fungerte bra det!
På sisterunden ble jeg også liggende bak etpar lettbente guttunger på rundt 8 år. De løp og skravlet, helt uanstrengt. Det var ingen vits å løpe forbi, for farten var god og når de merket at jeg hang for godt på så økte de bare litt  - og fortsatt å skravle. Fascinerende, og artig å observere. De stoppet (selvsagt) på drikkestasjonen, hvem sier vel nei til litt saft, men etter 100 m var de der igjen, spratt forbi og borte ble de i oppoverbakken før mål!
Jeg løp inn til en tid på 20 sekunder bedre enn ifjor, og er strålende fornøyd. Det jeg ikke er fullt så fornøyd med, er at det stakk i hofta etter 8 km og det vedvarte til mål. Så får jeg se hva det innebærer fremover.

mandag 2. mai 2016

Svalbard skimaraton - et eventyr

Jeg har vært på Svalbard og gått det som kan oppleves som et mitt livs store eventyr - Svalbard skimaraton. Et aspekt er jo det å få oppleve Svaldbard, et annet er jo å få oppleve Svalbard og Longyearbyen med det været og de forholdene vi faktisk fikk. Sol fra skyfri himmel - vindstille - trikkeskinner - og etpar kuldegrader slik at skiene ble smurt med VR 40 og VR45. Det er ingen selvfølge på Svalbard, og vi måtte si til oss selv gang på gang at vi hadde trukket vinnerloddet og var fantastisk heldige!

Flott og eksotisk premiepall
Skirennet er på 42 km og vi starter ca 10 km øst for Longyearbyen. Løypa går innover en dal som heter Todalen. Det går jevnt oppover i ca 10 km før vi når løypas høyeste punkt, Fritham på 430 moh for deretter å kjøre nedover i Gangdalen til løypa snur etter 21 km. Så var det samme vei tilbake, 10 km oppover og 10 km nedover. Enkel løypeprofil og praktisk, i og med at det var isbjørnvakter langs løypa. Tror ikke jeg hadde klart å gå fra en sulten isbjørn, selv ikke i de bratteste nedoverbakkene.
Drømmeforhold - løypa gikk innover dalen og langs fjellet
Siden dette skulle være en kosetur med lave skuldre, så hadde jeg meldt meg på i turklassen uten tidtaking. Og i forberedelsene til løpet var det utrolig deilig - jeg kjente at jeg var veldig avslappet i forhold til forberedelser og smøring. Selvsagt skulle jeg være opplagt og ha gode ski, men jeg hadde ikke så mye fokus i forkant som jeg gjerne har dersom jeg skulle gå på tid. Noe annet var hva jeg klarte da jeg først var igang. Fantastiske spor, startfeltet for turklasse helmaraton var stort og det var egentlig bare å følge på i feltet - og ganske raskt kom jeg inn i en god rytme i en klynge på 8-10 personer. Og jeg tenkte, hvorfor ikke, her er det jo bare å gå på samtidig som jeg koser meg. Skiene satt godt, litt glatt i bakkene opp mot Fretheim, men ingen vits i å smøre når man vet det går utfor på andre siden.
Noen flotte nedoverkjøringer, og igjen, når det er trikkeskinner er det bare å la det stå til. Jeg løftet blikket litt innimellom og så på de fantastiske omgivelsene og fjellene rundt.
Mellom 26 og 30 km var det "pay-back time" for alle de flotte nedoverkjøringene, bakkene skulle forseres motsatt vei. Litt ekstra multigrade under skiene hjalp litt på festet, men ellers var det nok litt glatt for alle der vi tuslet fiskebein på rad og rekke oppover.
Begynte å bli litt sliten, kjente at starten hadde vært frisk. På de siste 5 kilometerne inn mot mål var det forholdsvis flatt, og jeg kjente antydning til krampe i tricepsen. Ja ja, Ingrid - slik går det når det egentlig skal kose deg uten tidtaking, men allikevel går mot klokka.
Dette var årets første og siste skirenn - men en flott opplevelse - så man skal aldri si aldri neste vinter. Og tiden hadde gitt meg en 13.plass i klassen, så jeg gikk visst glipp av siste premien som var utdelt der. Men, det var mitt valg - og det å ha mulighet til å delta på en slik fantastisk dag var premiering godt nok!

Er det rart jeg er fornøyd!