Nordkisa skogskarusell #3

Forrige torsdag hadde jeg en "blind date" på Nordkisa! Ikke så spennende som det høres ut kanskje, det var møte mellom meg og ei løype som var helt ukjent. Ifjor måtte jeg kaste inn håndkleet på høsten, og fikk ikke med meg de to siste løpene. Og ikke rakk jeg å løpe gjennom løypa på forhånd. Så da var det bare å la det stå til og ikke åpne for hardt.
Det startet på smal sti inn i skogen, slakt oppover men ikke noe dramatisk. Merket raskt at åpningsfarten ble for høy, og måtte slippe etpar rygger. Men etter noen kilometer hadde jeg fortsatt kontroll på de ryggene der fremme; jeg bruker bare litt tid på å komme igang.
Løypa går på fine skogsstier og er flat de første 7 km. Deretter bærer det oppover i skogen, tilsvarende starten på løp nr 1. Jeg begynte å bli sliten, men viljen dro meg opp de første kneikene. Så ble det nesten bråstopp. Måtte gå den siste, beina var blytunge og den siste kilometeren nappet krampa i leggen. Tapte 1 min på siste kilometeren til hun som kompå plassen foran. Kan kalles kollaps, men jeg er faktisk fornøyd med at jeg testet grenser i forhold til fart - det er på slike løp man må satse litt og våge at det ikke holder helt til mål. Og jeg er førnøyd med en snittpuls på 90% av maks.

I farta

Så da gjenstår "bare" halvmaraton 24. september.

Debut i ABIK kausellen

Aldri for sent å prøve nye ting, og forrige uke debuterte jeg i ABIK-karusellen. Det ble mitt første, da ingen av tirsdagsløpene i våres passet inn i timeplanen. Men det er nå på høsten de fine terrengløpene går.
Denne gang var det 5 km på Sessvollmoen. Jeg kjente til at det var fine skogsstier i området der, så jeg gledet meg til løpet. Regnet høljet ned, men når man først er blitt våt så merkes ikke det så godt.

Siden jeg aldri har løpt en 5 km på tid, så var jeg veldig usikker på tempoet. Jeg var redd for å løpe for sakte, siden jeg er vant til kortere distanser. Jeg fant meg etpar rygger og la avgårde i et for meg bra tempo, og fant ut det fikk briste eller bære. Det bar nesten helt inn, røynet litt på på slutten og den avstanden til ryggene foran ble ikke kortet inn. Tiden ble 25.56 og jeg er fornøyd!

Juli oppsummert - aktiv norgesferie

Jeg gikk inn i juli måned med vond hofte, vond skulder og et styrkeprosjekt i bakhodet. Snakker vi ferie? Men ferie har aldri vært å ligge rett ut i dagevis, litt aktivitet må supplere slaraffenlivet! Så mitt mål var å ha det gøy med lystbetonte aktiviteter, ta med styrkeprogrammet og legge et grunnlag for høsten - uten særlig struktur.
Den første ferieuka ble det orientering på Vestlandet, Fjord-O med 2 løp i Stryn og 2 i Ålesund. Kjempegøy og ganske krevende i uvant terreng for en østlending. Terrenget er åpent, med mye myrer, samtidig som det endel steder er få holdpunkter - så når man først bommer, så tar det litt tid å hente seg inn. I tillegg er det krevende å løpe i terrenget, så et orienteringsløp med endel stopp for å se på kartet ble løpt med en snittpuls på 85%.

Fjord-O i Stryn

Og med 4 løp, med en hviledag mellom løp 2 og 3, så kjennes det. Og spesielt når hviledagen brukes til å gå på Skålatårnet! Men er man først i området så må jo anledningen benyttes. Og jeg må si at jeg har all respekt for de som deltar på Skåla Opp! Fatter egentlig ikke at det er mulig å løpe opp der på 1 t og 20 min, som er rekorden for damer.

8 km - ca 1800 høydemeter

 Etter 5 slike aktive dager på rappen, så ble det kjærkommen hvile etpar dager. Og da gjorde det ingenting om det regnet på hytta - det var sofakroken som lokket mest. Men så begynte jeg å tenke på at det var et Femundritt som ventet etpar uker frem i tid, så da var det sykkelen frem og etpar fine turer i Øyerfjellet før kursen ble satt mot Sognefjellet og etpar 2000 m topper.

Kyrkja 2032 moh

På tur opp til Fannaråken

 Og innimellom har jeg forsøkt å gjøre pålagte øvelser for hofte og skulderen. Hofta har tålt både orientering og toppturer, så sånn sett har juli blitt en bra måned. Ferien ble avsluttet med Femundrittet så nå venter august med nye muligheter.

Femundrittet 2016

Lørdag var det klart for Femundrittet igjen. I år inkluderte det også NM i Terreng Maraton, så det skulle tilsi både god deltagelse og topp stemning.
For mitt vedkommende har jeg trappet mye ned på syklingen iår, 83 km var ikke tema engang, så jeg stilte i Trimklassen - hvor vi sykler 45 km.
På startstreken var vi 45 stykker. Og den som tror at i trimklassen, der ruller man bare sakte avgårde, den tar feil! Det var flere av min kategori der, de som ikke har fått trent nok, synes 83 km er for langt, synes 45 er passe og sikkert en haug andre årsaker.....men felles er at man er ute etter en god gruppe å sykle i - for å få hjelp på de mange og lange slettene.
Så tempoet ut fra start, og jeg fant meg snart en bred rygg jeg kunne ligge bak de 8 km på asfaltvei inn til Lillebo.

I startfeltet (foto Terje Vestad, hentet fra kondis.no)

Her kom vi inn på den lange løypa. Det som venter er lange og slake strekninger på grus gjennom det som heter Jyltingsmarka. Her kjørte jeg heldig vis i en gruppe, etterhvert var vi bare to, men det hjalp å være to til å dra. Vel ute på asfaltveien ved Sorken, tok vi både igjen ei gruppe samt at vi ble tatt igjen av en tre-mannsgruppe, så da ble det godt driv i kilometer etter kilometer. Her var det motvind og å sykle de på egenhånd krever mye krefter.
Jeg måtte slippe etterhvert, men heldigvis var det bare noen hundre meter igjen til det 9 km lange terrengpartiet som utgjør siste del av rittet. Deler av dette var nytt ifjor, og jeg husker det som et sant mareritt, for jeg var så sliten! Det er forholdsvis lettsyklet, og flotte omgivelser, men det å sitte å humpe over steiner i flere kilometer er tungt med med over 7 mil i beina. I år var overskuddet der, jeg klarte til og med å nyte deler av traseen og fikk en følelse av mestring siden sykkelhjulene ikke har vært på sti i år.

Deltagerpremien - som tdligere år

Femundrittet er et flott arrangement, med stor dugnadsånd. Smilende funksjonærer, fin løype som avsluttes i fantastisk natur langs Femunden. Det er blitt en tradisjon, og resten av hytta har nå utfordret meg på full distanse igjen til neste år!