Morgenstund har gull osv...

Jeg er ingen morgentrimmer. Har aldri likt det, føler kroppen er tung og trøtt og sulten. Men av og til når det er eneste mulighet, så kommer jeg meg ut, som på Sydenturer før det blir for varmt og ellers når det er eneste mulighet til å opprettholde en viss frekvens på treningsøktene. Og jeg har i perioder syklet til jobben med tidlig start.
Jeg ser jo at andre bloggere, som Janicke på lettbent.no har sansen for løpeturer i tidlige morgenstunder, heldige du for det ser så flott ut.

Denne uka har tett program, så skulle det i det hele tatt bli trening idag måtte jeg ut på morgentur. Det fordrer at alt klargjøres kvelden før, både løpetøy og litt banan for å ha noe i magen, for det skal ikke mye til før det dukker opp en ørliten grunn til å la være.
Så jeg var klar...

 Og når jeg jeg først var igang, så var det jo egentlig ganske herlig. Så det ble 10 km på godt vinterføre og kroppen fungerte såpass at dette kan gjentas:-)

Running in a winter wonderland...

En mislykket økt?

Snøen er kommet til Lillehammer og i går formiddag så jeg på Skisporet.no at de hadde kjørt løyper ut fra Birkebeiner skistadion. Yesss, da trengte jeg ikke kjøre helt til Nordseter! World Cup løypene var ikke aktuelle. I hele helgen var tema på TV sporten hvor tøffe de løypene var, og jeg trenger ingen trening i å labbe fiskebein, det kan jeg godt fra før.

Idet jeg parkerer begynner det å snø, store filler med «julesnø» og briller hadde jeg ikke tenkt på. Hodelykta kom på og jeg var klar for å finne skogsløypa. Min eneste erfaring med Birkebeiner skistadion er de gangene jeg har blitt sluset i mål under Birkebeinerrennet, og da ser verden litt annerledes ut. Hadde sett på kartet at jeg måtte litt nordover, og tenkte at da blir det sikkert en avstikker fra helgens inngjerdede løyper etter hvert. Litt lysløype, og noen sløyfer uten så hodelykta ble tent. Har du prøvd det i tett snøvær, uten briller? Jeg så omtrent ingenting, kun snøfiller reflektert i lyset. I tillegg fant jeg jo ingen avstikker, så der var jeg fanget i «berg- og dalbanen». Jeg labbet fiskebein oppover, og ploget med rompa i været nedover. Da jeg endelig kom meg ut av labyrinten etter drøye 20 minutter var jeg kald og hadde nesten hvilepuls. Hva nå?

 Dette var sikten

Det lyste litt sør for stadion, så jeg tenkte jeg fikk prøve der også. Dette var heldigvis en lysløype med høydeprofil for den vanlige mosjonist, så jeg prøvde å ha litt teknikkfokus underveis. Hvor jeg var ante jeg ikke, men så lenge det er lys er det håp, og jeg kunne jo alltids snu. Etter hvert kommer jeg til et opplyst område med noen store bygninger, en skole kanskje? Deretter noen skiskytingsblinker – har de skiskytterstadion her midt i ødemarka? Men etter noen hundre meter til drar jeg kjensel på et par bygninger, så da fant jeg ut at den lysløypa gikk i sløyfe og jeg var tilbake på stadion. Nå kunne jeg selvsagt gått samme vei tilbake, men jeg var litt lei. Men for å kompensere litt ble det 15 min uten staver fram og tilbake på skistadion på glatt og lett nysnø!

67 min og 9,3 km, ja ja, frisk luft i hvert fall.

Og måtte jo selvsagt se på kartet da jeg kom hjem hvor løypa faktisk gikk. Kanskje jeg skal prøve i lyse neste gang…

"Vondt i viljen" intervall

Intervall på tredemølle har den fordelen at det er lett å kontrollere hastigheten, og holde hastigheten for å presse seg. Samtidig er det ikke fullt så enkelt å "slakke av" på tempoet, da det krever at man aktivt trykker på en knapp - kan bli litt nederlagsfølelse av det. Mye lettere å slappe litt av ute i skogen....
Det å kjøre intervaller på 90% av makspuls er slitsomt i seg selv, og da kan 4x4 på tunge dager føles uendelig lenge. Så jeg ble veldig glad da jeg kom over en variant, 45 sek løp og 15 sek hvile, dette gjentas 4 ganger før man tar en pause på 1-2 min. Bare den lille pausen på 15 sek er nok til at det er greit å bite tennene sammen for nok et drag. Og da kan hastigheten være 0,5 over det jeg f.eks ville hatt på en 4x4 økt.
Kjørte denne økta i forrige uke, avsluttet på 95% av maks og da ble siste serien bare halv. Men da er det noe å strekke seg etter på neste økt.

Herved døpt "Vondt i viljen økt 1"

4x4(45+15)

Skitur

Lillehammerhelg=skitur
Pellestova, fine forhold,
-12 grader og vind fra nord, brrr...,
men nydelig ettermiddagssol :-)

Reina - Øyerfjellet

 Søndag ble det studier av skiteknikk på Birkebeiner skistadion ;-)

Marit Bjørgen

Og med all snøen som lavet ned er det bare å glede seg!

Når alt annet blir bagateller...

Dette skal være en treningsblogg, men det er to stykker jeg ønsker å nevne før jeg forsvinner helt inn i egen "treningsboble".

I 2013 har jeg opplevd å miste 2 kolleger i kreft, 2 flotte damer som døde altfor unge, Cathrin ble 49 år og Hanne 41.

Rett før Birkebeinerrittet 2012 fikk jeg vite hvor alvorlig syk Cathrin faktisk var. Det ble en spesiell opplevelse over fjellet. Tårene trillet bak brilleglassene og klumpen i halsen vokste, men det å grine og sykle samtidig var en veldig dårlig kombinasjon, så jeg måtte bare fokusere. Men jeg kjente også på gleden over å være frisk, ha en kropp som spiller på lag og være så heldig å oppleve en slik sykkeltur. Så smilet idet målseilet passeres rommer så mye mer enn gleden over å ha fullført.

Birkebeinerrittet 2012 dedikeres Cathrin, som døde i april.

Et år etter var jeg der igjen. Hanne startet blogg da hun ble syk, og i juli kom innlegget «Sannhetens øyeblikk» hvor hun fortalte at hun kun hadde uker eller måneder igjen.

Rittet 2013 ble en våt og skitten opplevelse. Men jeg forbannet meg selv underveis på at hver km jeg tilbakela og hver munnfull med sand som ble spyttet ut, skulle gjøres i glede og takknemlighet over å få være frisk og ha en kropp som tåler time etter time med anstrengelse. Rittet ble et av de tyngste jeg har gjennomført, aldri har bakkene opp til Storåsen vært så lange, men det var helt greit.

Tonje og jeg feirer enhver Birkengjennomføring med champagne. Hanne var en livsnyter og elsket champagne.

Birkebeinerrittet 2013 dedikeres Hanne, som døde i september.

Så hva betyr et merke i Birken i denne sammenheng? Ingenting!!  Hannes budskap på bloggen var å leve i nuet og nyte dagene best mulig. Det å kose seg på treningstur, oppleve naturen, sette seg mål og kjenne at kroppen virker er en av mine måter å nyte dagene på og kjenne på gleden over livet!

Carpe Diem

Tid for test

I treningsplanen er det lagt opp til måling av framgang med jevne mellomrom, og den prestasjonstesten Espen Tønnesen foreslår er mulig å gjennomføre uten å grue seg en uke på forhånd! Men kan være hard nok mot slutten allikevel.
Testen foretas på tredemølle, som 5x5 min intervall med økende hastighet, stigning på 0,5 og 30 sekunder pause mellom hvert drag. Man starter på hastighet 9, fortsetter med 10-11-12 og 13. Hensikten er å måle pulsen etter hvert drag og om treningen har hatt effekt, skal pulsen jevnt over være lavere enn ved forrige test. Og om dette blir for sakte (eller fort), så er det bare å justere hastigheten - det viktigste er at det blir likt fra gang til gang.

Mølletest

Men det holder for meg. Etter en sommer med lite løping, og kun noen få sykkelintervall tok jeg en test tidlig i september. Da kom jeg bare halvveis i siste draget, så her var det absolutt forbedringspotensial. Etter en høst med mer fokus på intervall var resultatet mer oppløftende, samtlige drag ble gjennomført og pulsen hadde falt på de midterste intervallene. Neste test er planlagt i uke 1.

Keep up the good work (intervaller)

På nye stier...

Etter å ha flyttet fra en side av Oslo til en annen i august, er det nye områder som skal utforskes. Jeg er nok over middels interessert i kart, så kartstudier gjøres hjemme på forhånd og så stikker jeg ut med et visst begrep om stedsnavn og retning.Og med skilting underveis går det som regel bra uten at jeg havner på de helt store omveier.

Bjønnåsen er visst et kryss i tillegg til en ås

Idag blåste det friskt ute, så det gjaldt å finne litt le i skogen. Den nye Gore jakka for vintervær ble hentet ut av skapet, til tross for 6 varmegrader og kursen satt mot Marikollen. Siden området er nytt og mye skal utforskes, så er det ikke så farlig om jeg havner på en sti jeg ikke helt hadde planlagt. Så nå vet jeg hvor lysløypa mellom Marikollen og Blystadlia går, selv om planen egentlig var å ikke ta hele runden. Og takket være frosten så kunne myrene forseres tørrskodd.
Vi fortsatte sørover langs Åmotdammen, med lav desembersol midt imot. Nydelig med snøen som hadde dannet mønster på isen.

Åmotdammen

Åmotdammen strekker seg flere km sørover, og i den sør-østre enden satte vi kursen videre mot Ramstadslottet. Like godt å ta turen helt opp, før vi fortsatte østover mot Brudalen. Ifølge treningsprogrammet skulle denne uka være lett, så etter halvannen time kunne jeg tøye ut i Marikollen.

Marikollen

Men at jeg traff på halvannen time er nok like mye flaks som beregning....og nå er jeg litt bedre kjent i Østmarka :-)