Østmarkrittet - en tøff opplevelse...

Søndag 22. mai syklet jeg Østmarkrittet. Da jeg meldte meg på tenkte jeg at det kanskje var litt vel ambisiøst helgen etter Birkebeinerløpet. På den annen side ville det være en flott "kick-start" på sykkelperioden og mulighet til en langkjøring i nytt terreng. Men selv om planen var å ta det rolig, så var det ikke så enkelt - og med en løype på over 1000 høydemeter, så protesterte lårmuskulaturen etterhvert, selv om jeg syklet fryktelig saaaakte  - det kom liksom av seg selv.

Klar til start

Løypa
Rittet reklamerer med 60 km inkludert 4 km sti og 1000 høydemeter. Start og mål er Rådhusparken i Lørenskog, og på vår ferd gjennom Østmarka er vi innom kjente utfartssteder som Mariholtet og Losby. Vi startet med 3 km masterstart før vi slapp fri på grusveien inn mot Mariholtet. Jevn stigning, før det virkelig begynte å gå oppover etter demningen ved Sør-Elvåga. Det som er litt morsomt å sykle i nytt område, er at det tar ikke lang tid før jeg blir helt forvirret med tanke på himmelretning og hvor jeg faktisk er. Etter endel km grusvei, kom vi ut i et boligområde og fortsatte videre på sti langs et jorde. Jeg hadde ikke peiling om jeg syklet sør eller nord, og hvor jeg egentlig var fant jeg først ut på kartet da jeg kom tilbake. Etterhvert kom vi til Losby, hvor Losbylinja ble syklet fram til Sørlihavna, hvor vi rundet og syklet tilbake på andre siden av golfbanen. Ved Mønevann gikk løypa skarpt til høyre og vi fortsatte vestover opp noen gode og lange bakker. Deretter inn på et ca 3 km langt nydelig terrengparti. Deler av løypa ble syklet 2 ganger, så de heftige bakkene etter Mariholtet ble gjennomført 2 x. Det samme gjaldt klatringen opp gjennom Feiring bruk. Tung men fin løype!

I farta på stipartiet

Gjennomføringen
Planen var å ta det som en langkjøring, ikke helt rolig, men en god gjennomkjøring og start på sykkelperioden fram mot Birken.  Heldigvis er jeg skrudd sammen slik at jeg får los så fort jeg får tak i et startnummer;-) Og det ble slitsomt nok allikevel. Jeg hadde til nå i sesongen ikke syklet en tur på 6 mil, sykkeløktene var nedprioritert de siste ukene for å fokusere på løping så jeg var forberedt på at det skulle bli tøft. Bakkene opp fra Mariholtet på sisterundene måtte jeg tidvis gå i av frykt for å få krampe, og det brant i lårmusklene. Terrengpartiet derimot var kjempegøy, akkurat passe utfordrende. Måtte selvsagt gå av sykkelen noen steder, men følte også at jeg fikk utfordret meg selv og turte å stå på. Alt i alt, en flott tur i skogen. Men jeg forsto også at slike konkurranser krever mye restitusjon etterpå, så underveis fant jeg ut at det å løpe Nordmarka halvmaraton helgen etter ikke ville være så lurt. Det er fryktelig lett å melde seg på en mørk høstkveld når man drømmer om sommerdager og tørre fine stier....

Foreberedelser
Det ble ikke så mye. Faren med å ta det så "cool" er at jeg kan glemme noe. Men reparasjonsutstyret var på plass og jeg fant ut at jeg kunne dytte et par gel i lomma. Siden resten av familien holdt på med flytting hadde jeg tenkt at jeg skulle klare meg selv, siden jeg på en måte lurte meg litt unna, og sykle til start. Men da jeg kvelden før oppdaget at ooops, jeg starter visst kl 0900 en søndag morgen og det var 13 km til start.....da ble det sjåfør. Og da rittet var ferdig var jeg så sliten at det ble bil hjem igjen også.

Pin er obligatorisk

Tid for test #5

Etter etpar uker med ganske tunge bein og få økter fant jeg ut at en fin måte å sparke igang neste treningsperiode på var å gjennomføre en test igjen, drøye 6 uker siden sist.

Tja....

Hva skal jeg si til dette da? Det er lett å tolke at jeg er i dårligere form enn sist. Men jeg tror ikke helt på det. Testen kjøres som 5 min intervaller og intervall er på mange måter ferskvare. En liten titt inn på Garmin connect viser at jeg hadde min siste intervalløkt 29. mai, og det er en måned siden. Hvis jeg ser bort fra noen 200 meters drag rett før Birkebeinerløpet, så var forrige hurtigintervalløkt på mølla 6. mai. Tiden flyr.....og det jeg har gjort siden sist er å løpe og sykle langt og lenge....

Så jeg går ikke i kjelleren på grunn av dette. Det er på tide å fokusere på intervaller som en del av treningsarbeidet igjen, så får jeg nå kjøre en test igjen midt i august og håpe at bildet ser noe annerledes ut.

Optimist tross alt.....

Økta ble avsluttet med 10 45x15 drag  - og kroppen var ikke helt vant til fart;-)

Birkebeinerløpet - jeg klarte det

Endelig - jeg har fått mitt første merke i Birken! Og ikke nok med det, jeg satte en solid pers, løp godt under målet som var 1.57 og forbedret meg med 7 min fra 2012. Strålende fornøyd med tiden som ble 1.55.17. Men det ble tøft!

Glimrende forhold

Alt lå til rette for at det skulle bli et flott løp. Tørr og fin løype, og deilig vær. Men det ble en slik dag hvor enhver motbakke føltes som en tindebestigning og terskelpulsen føltes som makspuls. Jeg var forberedt på at det er lett å la seg rive med i starten, så målet var å bruke pulsklokka til å styre med de første kilometrene. Klarte det vel ikke helt, men de første bakkene gikk fint, den bratteste gikk jeg sammen med endel andre. Men etterhvert ble det bare tungt, og mellom 3,5 og 7 km var det bare negative tanker som gikk rundt i hodet mitt. Motbakkene tok aldri slutt, og jeg måtte gå i flere som jeg burde kunne løpt i. Jeg følte at dette absolutt ikke gikk, jeg kom til å bruke godt over to timer og begynte å tenke på hva jeg kunne gjort feil i treningen og hvorfor jeg skulle være i dårligere form enn i 2012. Da er det godt at korteste vei til mål faktisk er å følge løypa;-)

Litt (veldig) sliten i mål..

Men etter passering Sjøsætervegen og 8 km var det slutt på motbakkene, og da gikk det noe lettere. I tillegg så jeg at jeg lå rett under merkekravet, og det i seg selv var positivt fordi jeg som regel alltid ligger bak i starten. Jeg begynte å lage meg et regnestykke i hodet hvorjeg kontrollerte hvordan det gikk og gjorde opp status for hvert km merke jeg passerte, og merket at det gikk bedre og bedre for hver kilometer.
Etterhvert ble fokuset å holde seg på beina, for det var lett å snuble i stein som stakk opp og beina etterhvert beveget seg mer og mer langs underlaget. Jeg fikk et fall, som heldigvis gikk bra og 3-4 "snubliser" hvor jeg klarte å holde meg på beina.
Da det var rundt 3 km igjen forsto jeg at < 2 timer var innenfor rekkevidde, men jeg var så sliten at jeg hverken klarte å glede meg eller mobilisere flere krefter til å legge inn en sluttspurt.

Egenpremiering fra Sportshopen er obligatorisk - ny løpejakke fra 2XU.

Det ble en tung dag i løypa, men sakte men sikkert overtok gleden over....og nå ser jeg fram til rittet i august. Må bare hvile litt først....

Yessss!!

Klar, ferdig, Birken....

Vi skriver fredag kveld. Dagens siste måltid er nettopp ferdig, litt loff, skinke og scampi - og godt med farris. Lett, karbo, litt salt - dette må jo være helt etter boka.
Det som er så deilig uka før en lengre konkurranse hvor fokus er på karbohydrater, er at en bolleelsker som meg kan stikke innom bakeriet med god samvittighet. Det er jo sikringskost må vite...

Følge til morgenkaffen idag

Er jeg klar? Føler man seg klar dagen før løpet? Sannsynligvis ikke, men det er da fokus må vendes fra alle de langturene man burde hatt til de som faktisk er gjennomført. Og at vårens trening er gjennomført uten skader. Og at forberedelsene er gjort etter beste evne. Jeg vil så fryktelig gjerne komme under 2 timer imorgen!
Vårens nyinnkjøpte terrengsko er løpt inn. Endelig fant jeg terrengsko fra en av favorittene, Saucony.

Lekre - ikke sant!

Og løpeturene har gitt et godt inntrykk av både sko og såle, de sitter godt, så håper det inntrykket holder seg gjennom morgendagen.

Gjørmedåp

Så da har jeg vel gjort mitt! Været blir bra, løpeklær for alt fra 12-20 grader ligger i bag'en - så da håper jeg på rekord og en flott tur gjennom løypa!

På bytur i løpeskjørt....

Da fikk jeg endelig mobilisert litt mot, svelget noen komplekser og kjøpt meg løpeskjørt....:-) Planen var å kjøpe et i nøytrale farger med et lite framtredende mønster, i all beskjedenhet, men de var utsolgt i min størrelse. Så da var det like godt å klinke til med et rosa! Og hva er da mer naturlig enn å innvie dette på løpetur i Lisboa.

Løpe sightseeing

Jeg pleier å legge inn en løpetur på storbyferie; det er en fin måte å se litt av byen på. Denne gangen ble det også en test av "løpebeina". Pådro meg en strekk på onsdagens løpetur, og heldigvis var jeg såpass fornuftig at jeg snudde. Det medførte at fredagens planlagte hurtigøkt ble kansellert for det tas ingen sjanser ei uke før Birken. Men lørdagens sightseeing på beina gikk fint, så da tok jeg sjansen på en rolig "luntetur" gatelangs søndag morgen, og det fungerte heldigvis.
Lisboa var en flott by så her ble kameratet flittig brukt, også under løpeturen.

Klare til buss sightseeing for de som liker det

Trikke sightseeing var en artig opplevelse

Morsomme fortau å løpe på

Fru Michelin

Finnes det noe mer ukledelig enn en sykkelbukse! Som strammer ikke bare et sted, men mange, slik at jeg før jeg skal ut føler meg som den lille figuren som man av og til ser på toppen av førerhuset på en trailer...

Hei hei - alle sammen

En av mine beste sykkelbukser kommer fra Trimtex, hvis jeg konsentrerer meg hvordan den er å sykle i og går raskt forbi speilet....
Det starter rett over kneet hvor den nederste kanten er. Og for at buksa skal sitte godt og ikke skli oppover, så er det en 3 cm bred linning nederst på buksa, så her kommer den første bulken. Når denne linngen går over, så slippes beina ut av tvangstrøya med tilhørende bulk over kanten. Så kan den slappe av noen desimeter før paddingen starter, og da er det innsnevring igjen. Men heldigvis er det seler, så da kan ihvertfall kroppen føle at den kan sende pusten oppover...

Sykkelbukse "selfie"

Under 2 uker igjen...

...til nr 2 av 2014 sine 3 mål - Birkebeinerløpet. Hvordan sikrer jeg best mulig oppkjøring de siste 14 dagene? Litt usikker, siden beina har vært tunge den siste uka. Men nå har jeg hatt 2 hviledager i helga, om man kan kalle hyttehelg med litt sene kvelder og rause vinglass som hvile - men beina har ihvertfall kost seg på rusleturer utover bergene.

Det finnes ingen fasit på oppkjøring, og jeg har heller ikke mye erfaring i forhold til hva som kan fungere bedre enn noe annet, så jeg velger å hoppe inn i treningsprogrammet i Birkenbladet og kjøre øktene som står der. Det å trene annenhver dag og med litt kortere økter har jeg tro på skal fungere. Og siden merke er målet får jeg ta utgangspunkt her...

Mandag ble det derfor fartslek 40 min. Det ble ikke så veldig markerte drag, men jeg fokuserte på å løpe opp alle kneikene jeg gikk på fredagens langtur, og tok det litt rolig da jeg kom på toppen for å roe pulsen. Og god fart de siste 2 km hvor det gikk slakt nedover!
Og det beste av alt, beina føltes endelig lettere....:-)