Birkebeinerløpet - jeg klarte det

Endelig - jeg har fått mitt første merke i Birken! Og ikke nok med det, jeg satte en solid pers, løp godt under målet som var 1.57 og forbedret meg med 7 min fra 2012. Strålende fornøyd med tiden som ble 1.55.17. Men det ble tøft!

Glimrende forhold

Alt lå til rette for at det skulle bli et flott løp. Tørr og fin løype, og deilig vær. Men det ble en slik dag hvor enhver motbakke føltes som en tindebestigning og terskelpulsen føltes som makspuls. Jeg var forberedt på at det er lett å la seg rive med i starten, så målet var å bruke pulsklokka til å styre med de første kilometrene. Klarte det vel ikke helt, men de første bakkene gikk fint, den bratteste gikk jeg sammen med endel andre. Men etterhvert ble det bare tungt, og mellom 3,5 og 7 km var det bare negative tanker som gikk rundt i hodet mitt. Motbakkene tok aldri slutt, og jeg måtte gå i flere som jeg burde kunne løpt i. Jeg følte at dette absolutt ikke gikk, jeg kom til å bruke godt over to timer og begynte å tenke på hva jeg kunne gjort feil i treningen og hvorfor jeg skulle være i dårligere form enn i 2012. Da er det godt at korteste vei til mål faktisk er å følge løypa;-)

Litt (veldig) sliten i mål..

Men etter passering Sjøsætervegen og 8 km var det slutt på motbakkene, og da gikk det noe lettere. I tillegg så jeg at jeg lå rett under merkekravet, og det i seg selv var positivt fordi jeg som regel alltid ligger bak i starten. Jeg begynte å lage meg et regnestykke i hodet hvorjeg kontrollerte hvordan det gikk og gjorde opp status for hvert km merke jeg passerte, og merket at det gikk bedre og bedre for hver kilometer.
Etterhvert ble fokuset å holde seg på beina, for det var lett å snuble i stein som stakk opp og beina etterhvert beveget seg mer og mer langs underlaget. Jeg fikk et fall, som heldigvis gikk bra og 3-4 "snubliser" hvor jeg klarte å holde meg på beina.
Da det var rundt 3 km igjen forsto jeg at < 2 timer var innenfor rekkevidde, men jeg var så sliten at jeg hverken klarte å glede meg eller mobilisere flere krefter til å legge inn en sluttspurt.

Egenpremiering fra Sportshopen er obligatorisk - ny løpejakke fra 2XU.

Det ble en tung dag i løypa, men sakte men sikkert overtok gleden over....og nå ser jeg fram til rittet i august. Må bare hvile litt først....

Yessss!!

Klar, ferdig, Birken....

Vi skriver fredag kveld. Dagens siste måltid er nettopp ferdig, litt loff, skinke og scampi - og godt med farris. Lett, karbo, litt salt - dette må jo være helt etter boka.
Det som er så deilig uka før en lengre konkurranse hvor fokus er på karbohydrater, er at en bolleelsker som meg kan stikke innom bakeriet med god samvittighet. Det er jo sikringskost må vite...

Følge til morgenkaffen idag

Er jeg klar? Føler man seg klar dagen før løpet? Sannsynligvis ikke, men det er da fokus må vendes fra alle de langturene man burde hatt til de som faktisk er gjennomført. Og at vårens trening er gjennomført uten skader. Og at forberedelsene er gjort etter beste evne. Jeg vil så fryktelig gjerne komme under 2 timer imorgen!
Vårens nyinnkjøpte terrengsko er løpt inn. Endelig fant jeg terrengsko fra en av favorittene, Saucony.

Lekre - ikke sant!

Og løpeturene har gitt et godt inntrykk av både sko og såle, de sitter godt, så håper det inntrykket holder seg gjennom morgendagen.

Gjørmedåp

Så da har jeg vel gjort mitt! Været blir bra, løpeklær for alt fra 12-20 grader ligger i bag'en - så da håper jeg på rekord og en flott tur gjennom løypa!

På bytur i løpeskjørt....

Da fikk jeg endelig mobilisert litt mot, svelget noen komplekser og kjøpt meg løpeskjørt....:-) Planen var å kjøpe et i nøytrale farger med et lite framtredende mønster, i all beskjedenhet, men de var utsolgt i min størrelse. Så da var det like godt å klinke til med et rosa! Og hva er da mer naturlig enn å innvie dette på løpetur i Lisboa.

Løpe sightseeing

Jeg pleier å legge inn en løpetur på storbyferie; det er en fin måte å se litt av byen på. Denne gangen ble det også en test av "løpebeina". Pådro meg en strekk på onsdagens løpetur, og heldigvis var jeg såpass fornuftig at jeg snudde. Det medførte at fredagens planlagte hurtigøkt ble kansellert for det tas ingen sjanser ei uke før Birken. Men lørdagens sightseeing på beina gikk fint, så da tok jeg sjansen på en rolig "luntetur" gatelangs søndag morgen, og det fungerte heldigvis.
Lisboa var en flott by så her ble kameratet flittig brukt, også under løpeturen.

Klare til buss sightseeing for de som liker det

Trikke sightseeing var en artig opplevelse

Morsomme fortau å løpe på

Fru Michelin

Finnes det noe mer ukledelig enn en sykkelbukse! Som strammer ikke bare et sted, men mange, slik at jeg før jeg skal ut føler meg som den lille figuren som man av og til ser på toppen av førerhuset på en trailer...

Hei hei - alle sammen

En av mine beste sykkelbukser kommer fra Trimtex, hvis jeg konsentrerer meg hvordan den er å sykle i og går raskt forbi speilet....
Det starter rett over kneet hvor den nederste kanten er. Og for at buksa skal sitte godt og ikke skli oppover, så er det en 3 cm bred linning nederst på buksa, så her kommer den første bulken. Når denne linngen går over, så slippes beina ut av tvangstrøya med tilhørende bulk over kanten. Så kan den slappe av noen desimeter før paddingen starter, og da er det innsnevring igjen. Men heldigvis er det seler, så da kan ihvertfall kroppen føle at den kan sende pusten oppover...

Sykkelbukse "selfie"

Under 2 uker igjen...

...til nr 2 av 2014 sine 3 mål - Birkebeinerløpet. Hvordan sikrer jeg best mulig oppkjøring de siste 14 dagene? Litt usikker, siden beina har vært tunge den siste uka. Men nå har jeg hatt 2 hviledager i helga, om man kan kalle hyttehelg med litt sene kvelder og rause vinglass som hvile - men beina har ihvertfall kost seg på rusleturer utover bergene.

Det finnes ingen fasit på oppkjøring, og jeg har heller ikke mye erfaring i forhold til hva som kan fungere bedre enn noe annet, så jeg velger å hoppe inn i treningsprogrammet i Birkenbladet og kjøre øktene som står der. Det å trene annenhver dag og med litt kortere økter har jeg tro på skal fungere. Og siden merke er målet får jeg ta utgangspunkt her...

Mandag ble det derfor fartslek 40 min. Det ble ikke så veldig markerte drag, men jeg fokuserte på å løpe opp alle kneikene jeg gikk på fredagens langtur, og tok det litt rolig da jeg kom på toppen for å roe pulsen. Og god fart de siste 2 km hvor det gikk slakt nedover!
Og det beste av alt, beina føltes endelig lettere....:-)

Lessons learned....

Av og til blir man litt for ivrig, og føler at treningsplanen må følges uansett. Jeg tror jeg gjorde en liten tabbe ved å kun legge inn en hviledag etter Skaubygdaløpet. Selv om gjennomføringen gikk greit, så var det veldig tungt på det til tider gjørmete underlaget. Jeg hadde 1 time å kjøre hjem, og kjente at jeg slet med å holde fokus på kjøreturen - ble bare trøttere og trøttere. Vel hjemme la jeg meg rett på sofaen, og der lå jeg i 1 time - fullstendig tappet for energi-
Jeg tok hviledag på mandag, mens det på tirsdag ble en rolig sykkeltur. Sykling langs flate asfaltveier er lettere enn å løpe, så jeg syklet halvannen time og 3 mil - veldig bevisst på at søndagens tur sikkert satt i beina fortsatt.
Onsdag skulle jeg egentlig hatt den intervalløkta jeg tok torsdag. Men da jeg startet på løpeturen kjente jeg at det sannsynligvis ikke ville ha noen hensikt, beina var som bly. Så da ble det en lett joggetur med håp om at det skulle løse opp litt.
Torsdagens intervall ble også en tung affære, beina begynte å stivne i bakkene før jeg nådde terskelpuls.
Så lærdommen denne uka er at etter en slik kraftanstrengelse som Skaubygdaløpet er, så burde jeg nok lagt inn 2 hviledager før jeg dro ut på treningsøkt igjen.

Og siden jeg skal reise bort i helgen måtte jeg ta langturen på fredag i stedet for å vente en dag. Derfor ble det litt "elle melle" på dagens langtur, sykkel eller løp. Sykkel er skånsomt for beina, men jeg har også hørt at man kan bli litt tung i beina av det.....så etter litt grubling ble det langtur på beina. Helt rolig, gåing i bakkene, for de var fortsatt veldig tunge, men det var godt å få trent litt utforbakke på slutten.

Nydelig i skogen...og her løpes det ihvertfall

Birken intervall

Når sola fortsatt står høyt på himmelen og grillduften begynner å bre seg i nabolaget, da krever det litt ekstra for å stikke ut og ta den intervall økta jeg må-skal-bør gjennomføre. Da kan det være smart å prøve å finne på noe nytt, ei økt som ikke er forutsigbar, men som inneholder litt variasjon. Planen var i utgangspunktet å kjøre 6-8 6 min intervall, samme runden, men kjente at jeg gruet meg litt.
Siste nummer av Birken inneholder plan for de 4 siste ukene. Det programmet har jeg ikke fulgt, men jeg hentet en intervalløkt med ulik lengde på dragene, en liten motivator.

Gode tips

4 drag på hhv 1-2-2-1-km, med 3 min pause imellom. Jeg valgte en kupert løype, med både oppoverbakker og nedoverbakker, slik starten på Birken er. Men beina var tunge, mulig det fortsatt er noe etterslep etter søndagens tunge tur i Skaubygda, så halvveis i det siste 2 km draget fortsatte jeg på flat grusvei istedet for å dra opp bakken for tredje gang.
Dette var en slik dag hvor det føles som pulsen egentlig ligger langt opp i I-3, mens pulsklokka forteller at jeg sliter med å komme opp på terskelnivå. Beina stivnet i motbakke og pusten slet med å henge med. Med andre ord, en tung dag i joggesko, men forhåpentligvis med en effekt.

Men da blir det nok sykkel imorgen og ikke langkjøring på beina...