Lørdagslangtur - Gjelleråsmarka

Noe av det beste med høsten er langturer i marka, og endelig er jeg igang med løpingen igjen. Men jeg merker at den lange perioden uten løping i sommer har satt sine spor, det er litt tungt i bakkene. Men langturene må opp i 2 timer etterhvert, så jeg prøver å øke gradvis. Forrige lørdag ble det 1 time, idag 1 t 18 min og målet neste helg blir da halvannen time.
Jeg synes det er artig å utforske nye områder, så i våres kjøpte jeg en turorienteringspakke. Mulig jeg tar noen poster etterhvert, men formålet var å få kart over terreng i nærområdet slik at jeg kunne finne nye stier.

Gjelleråsen idag

 

Kartet strekker seg fra Gjelleråsen i nord og ned til Stovner i sør. Jeg startet på Lahaugmoen, den gamle leiren til Hærens Sanitet som nå er overtatt av ulik sivil virksomhet. Jeg tar ganske raskt en blåmerket sti sørover, merket Oldtidsveien. Det går oppover gjennom tung granskog, må gå i noen bakker for å holde pulsen nede men ved kryssingen av kraftledningen som går nord-sør midt på kartet lysner det og terrenget flater ut. Furuskog og en kombinasjon av barnålstier og svaberg.
Rett før stien begynner å gå nedover igjen dukker dette morsomme motivet opp...

...et lite klokketårn midt i skogen.
Jeg fortsetter en drøy km sørover, før stien dreier vestover og jeg kommer inn på ei lysløype som går fra Stovner til Vestli. Fast grusdekke og småkupert gjør at her kan jeg jogge hele veien. Lysløypa ender rett nord for Vestli og her må jeg rett østover, bratt oppover på asfalt gjennom Holumkogen. Et koselig villaområde som viser at Oslo Øst ikke bare er drabantbyer og blokker. Vel oppe kommer jeg igjen opp på en sti/kjerrevei hvor det er ca 1,5 km tilbake til Lahaugmoen.

Historisk grunn

Men klokka viser at det er litt for tidlig å gi seg, og her kommer fordelen med å ha med et kart fram. Jeg finner en ekstra runde og tar også med den samme sløyfen jeg fant forrige helg. Fant også ut underveis at den nok kan egne seg for langintervall....

182 dager igjen

Tid for test # 6

Ny fase i treningen, og da er det greit å starte med en test så jeg har noe å måle fremgang med utover høsten - forhåpentligvis!
Jeg hadde ingen forventninger til denne testen og var foreberedt på at det skulle gå skikkelig dårlig. En titt på Garmin Connect viser nemlig at jeg fortsatt ikke får til regelmessig intervalltrening. En årsak har jeg i alt som skjedde i august, men siden forrige test 1. juli fant jeg ut at jeg hadde kjørt 2 bakkeintervall på sykkel og 2 distanseøkter. That' it - ikke mye å skryte av. Og med fokus på sykkel så har løpeturene kun vært korte og rolige, for ikke å glemme kunsten.
Så gikk det jo slett ikke værst!

Dette ble jo et interessant resultat. Jeg er blitt bedre på  hastigheter under og opp mot terskel, mens kroppen gir et klart signal om at det å løpe fort er den ikke vant til. Og da kan jeg vel tolke at alle langturene har hatt god innvirkning på formen, men med så få intervaller må det vel være rom for forbedring hvis jeg klarer å kjøre 2 intervalløkter i uka.

193 dager igjen

194 dager igjen...

....til Birkebeinerrennet!

Og hvis jeg skal unngå "light-utgaven" av Superbirkebeiner neste år, da bør jeg begynne strukturert trening allerede nå.
Jeg har lagt bak meg en uke med fokus på hvile og restitusjon. Det vil si noen rolige og lystbetonte treningsøkter av kort varighet. Da jeg tok den første kombiøkta på løp og rulleski onsdag, var det første gang på 5 uker. Ikke rart jeg var støl dagen etter!

På hjul igjen...

 
Og søndag ble det løpetur i skogen, og jeg begynte å glede meg til alle de flotte langturene jeg skal ha utover høsten.

Dette har jeg drømt om i 5 uker!

Ellers er uka etter et Birkenarrangement ei uke hvor jeg virkelig koser meg, spiser masse godteri og ellers det som faller meg inn - uten å tenke på om det er sunt eller ikke.

Men nå er er det følgende som gjelder - målet om

Superbirkebeiner 2015

 

Superbirkebeiner - light

Jeg klarte det! Endelig fikk jeg mitt første merke på sykkel. I tillegg ble det personlig rekord med 4 minutter, jeg kom inn på 4 t 20 min 46 sek! Sekundærmålet på 4 t 15 min ble dermed ikke nådd, men jeg er strålende fornøyd og allerede motivert for videre satsing i 2015. For riktignok fikk jeg kakefat det står Superbirkebeiner på, men det er det ikke sikkert jeg hadde fått om jeg skulle gått de 54 km over fjellet på ski - istedet for buss t/r Rena.

Superbirkebeinerfatet med merke og diplom

Forberedelser
Jeg skal ikke gjenta et jeg tidligere har skrevet om trøblete august, men når jeg legger på både stiv rygg som kom på onsdag og bihuler som ble litt påvirket av det som ellers skjedde i kroppen, så var jo forventningene til årets ritt lave. Fordelen var at jeg stilte på startstreken med særdeles senkede skuldre, uansett hvordan rittet forløp så kunne jeg ikke gjort noe annerledes, uflaks styrer man ikke.

Løypa
Beskrivelse av løypa kan hentes andre steder enn på bloggen, Birkenløypa , og i år var det fantasiske forhold! Endelig - ikke regn og ikke søle, ikke en vanndam å se! Så ble det også satt solide rekorder av mange.
Men jeg kan jo skrive litt om luktene man opplever underveis på de 94 km;-) Oppover til Skramstadsetra lukter det tigerbalsam, men det dunster jo bort etterhvert. Ned til Djuposet lukter det svidd av bremseskiver. I gåpartiet opp fra Djuposet igjen, der vi sleper på syklene skulder ved skulder begynner svettelukta å trenge gjennom syntetiske sykkeltrøyer.
På veien over fjellet kommer en og annen bål- og grillukt, fra ivrige tilskuere som heier oss fram. Utrolig oppmøte far enhver liten hyttegrend! Og i bunnen av ballettbakken ligger det igjen en eim av godt brukte skivebremser.

Gjennomføringen
Jeg hadde ingen plan utover at det fikk bære eller briste. På styret hadde jeg notert ned 2 mellomtider, enn på pers og en på målsetting, så jeg kunne monitorere underveis.

Oppover mot Skramstad kjente jeg snart at noen energiboost var jeg langt unna, så kroppen hadde vel hatt nok med å kjempe sine egne kamper de siste ukene.
Men jeg tråkket jevnt og trutt på terskel og vel oppe på første mellomtid lå jeg midt imellom på måleskjemaet. So far so good!
Gåpartiet gikk grei og så var det den tunge strekningen fram til første matstasjon på Bringbu og videre til nedkjøringen før Kvarstad. Ifølge løypeprofilen går det slakt oppover, og dette er et parti jeg sliter med å huske fra år til år. I tillegg er det strekninger hvor det er en fordel å ligge på hjul, men de som kjørte forbi klarte jeg ikke helt å henge på.
På Kvarstaddammen har de mellomtider på storskjerm som viser hvordan man ligger an i forhold til estimert merketid. Jeg tenkte når jeg nærmet meg at hvis jeg lå flere minutter bak, da hadde det ingen hensikt å prøve og hente det inn, da skulle jeg sykle kontrollert til mål. Men jeg lå 3 min foran, så det var bare å tråkke på. Men det ble tungt bortover flatene.
Det løsnet først da jeg var midt oppe i Rosinbakkene og for første gang fikk jeg en forståelse av hva idrettsutøvere mener når de sier de trenger en gjennomkjøring. Min gjennomkjøring ga uttelling etter 6 mil.
På Sjøsætervegen når det nærmet seg 1 mil igjen kjente jeg de første symptomene på at krampa lå og lurte i beina. Inn med Enervit tabletter og vann, litt lettere gir og litt mindre fart og jeg klarte å holde den unna. Og når jeg kjørte inn på merketiden det jeg tapte mellom Kvarstad og Storåsen, så kan det ikke ha gått så sakte allikevel.
Vel i mål med et blitt på merketavla igjen, jeg jubler! Og får følge av ei ved siden av meg som også hadde klart merket for første gang.

Yessss

 

Og med topp motivasjon allerede for neste år, så ble egenpremieringen denne gang nye terrengjoggesko med god demping som skal brukes til vinterløping samt en kort 2XU løpetights. 

Løpetights og joggesko - ny Mizuno modell - premien min!

Kronglete Birken oppkjøring

Da jeg for snart 4 uker siden syklet inn til ny pers i Grenserittet, hadde jeg ingen tanke for at august ikke skulle bli den gode oppkjøringsmåneden som jeg hadde forestilt meg. Men igjen, det går ikke alltid etter planen.
Det var egentlig ikke ribbeinsbristen etter Grenserittet som satte meg helt ut, det var jekselen med betennelse og antibiotika kur, med påfølgende trekking. Det er jo en liten operasjon, med treningsforbud noen dager. Og da er det heller ingen mulighet for alternativ trening, det er full stopp! Og den drøye kiloen som forsvant grunnet et særdeles enkelt kosthold gir vel ikke samme løftet opp Rosinbakkene som noen gode intervalldrag ville gitt.

Istedet for 15-20 gode økter er det blitt knapt halvparten. Og istedet for 2 hardøkter pr uke, er det blitt 2 bakkeintervall i hele perioden. Spørsmålet er i hvor stor grad dette har påvirket formen? Andre bloggere, som Lettbent og Silja, rapporterer om god form til tross for avbrekk. Jeg kan jo bare håpe at det lille jeg har fått trent har opprettholdt formen, og all hvilen har gitt overskudd. Samtidig har ikke kroppen akkurat sprudlet av overskudd de siste ukene.

Så jeg får stille optimistisk på startstreken lørdag, håpe på bra vær og en flott tur over fjellet. Og målet står, merke primært og under 4 t 15 min sekundært.

Litt oppfrisking av kunnskap

Antibiotika & trening

Som om det ikke er nok med ribbeinsbrist, så fikk jeg jammen betennelse i en tann i begynnelsen av uka, som måtte behandles med antibiotika. En liten torpedo til inn i oppkjøringen til Birken. Hva nå?

Ikke veldig formoppbyggende...

Kan man trene når man går på pencillin? Jeg prøvde meg på et "google-søk", og ikke overraskende varierte innholdet der fra "la være", via "ta det rolig" til "kjør på for fullt"! Rom for egne vurderinger med andre ord.
Da de verste smertene hadde gitt seg så valgte jeg "ta det rolig" varianten på onsdag. Jeg tenkte at en betennelse i tanna kunne vel ikke være så farlig, hadde kanskje valgt annerledes om det var en luftveisinfeksjon, så jeg satte meg på sykkelen og tok en rolig langtur på bortimot 2 timer.
Selve turen gikk fint, men etter etpar timer hjemme følte jeg meg litt utslått. Det hjalp litt med mat, men var fortsatt slapp utover kvelden. Og da begynte jeg å tenke litt på om trening egentlig var så lurt :-/
Uansett betennelse, det er jo noe som går i blodbanen og som kroppen bruker energi på å kjempe i mot. I tillegg til tidlige morgener og full jobbdag, så skal energi også kanaliseres inn i trening. Hmm..
Jeg fant ut at jeg ikke ville ta sjanser nå 2-3 uker før Birken. Den treningen som ikke er gjort til nå, er det vanskelig å få gjort noe med og da handler det om å bevare form, og ihvertfall ikke kjøre kroppen mer ned. Men jeg er ganske sikker på at det er individuelle forskjeller her, man reagerer ulikt, og jeg har gjort min erfaring denne uka på hvordan min kropp responderer, som jeg vil ta med videre om jeg igjen må på antibiotika kur.
Derfor droppet jeg trening resten av uka til kuren var ferdig, og er klar nå i uke 34. Og håper at ikke tanntrekkingen til torsdag setter meg ut hele helga...

Det ble rusletur i fjellet med denne fangsten istedet

Kulturhelg på Gålå....

Idrett er også kultur, så noen gode sykkelturer kombinert med  Peer Gynt spelet ved Gålåvann har vært god Birken oppkjøring for Trippelguri og Tonje. Og med pass av to trekkmaskiner av noen vorstere, så ble også lufteturene en god fysisk styrkeprøve.
Jeg var spent på hvordan jeg ville kjenne ribbeinsskaden, og var forberedt på at jeg måtte ta det rolig. Ble derfor positivt overrasket over at det var mulig å kjøre intervalldrag, så en rolig tur rundt Gålåvann ble avsluttet med 4x8 minutter bakkedrag. Stier hvor det humpet litt måtte jeg imidlertid holde meg unna.
Søndag sto langkjøring på programmet. 5 mil på fine grusveier i nydelig natur, med innlagt vaffelstopp, og en heftig motvind til tider som utfordret styrken litt ekstra.

Veivalg

Flotte Vendalsvatnet

Vaffelstopp på Lauvåsen

Styrketreninga sto disse for.....

Peer Gynt