Litt laber uke toppet med Holmenkollstafetten

For første gang på ganske mange år skulle jeg ut og løpe Holmenkollstafetten. Vi stiller lag på jobben, kun for å ha det sosialt og gøy med påfølgende bankett - men med fellestreninger som startet opp etter påske. Det siste fikk jeg ansvaret for, så det ble noen runder med forskjellige intervaller. Vi har mulighet til å trene i arbeidstiden så hver tirsdag ettermiddag var satt av. Selv under seminar på Oscarsborg ble det bakkedrag før middag!
Og selv om "treneren" kun hadde anledning halvparten av gangene, så dro de som kunne trofast ut på løpebanen med oppsatt program - også i regnvær.
Det var ikke akkurat kamp om de lange etappene, så siden jeg nå er ute og trener regelmessig måtte jeg ta 4. etappe, "Berg-og-dalbane etappen". Ja ja, det får ta den tiden det tar fikk laget melding om.
Dro avgårde, hadde ikke rukket å se mer enn halve etappen på forhånd, så motbakken opp gjennom Forskningsparken så fryktelig drøy ut. Men kom meg gjennom uten å stivne for mye.

Rimelig fornøyd  - egentlig

Ellers har uka vært preget av høyt aktivitetsnivå og travelt på jobb - i tillegg til en litt ekkel hoste som reduserer nattesøvnen ganske mye. Og med en hyggelig bankett på lørdag var jeg ikke mye klar for å starte en sykkeløkt kl 7 morgenen etter, som hadde vært eneste mulighet den dagen. Så bakkedrag på onsdag ble eneste trening i tillegg til stafetten.
Får ta igjen langturene til uka og håpe halsondet går over...

God skoa...

 

Saucony PowerGrid Peregrine 4

Denne skoen kom på markedet i Norge ifjor vår; da hadde jeg alt rukket å kjøpe den på nett i USA. Men etpar uker etterpå så jeg den i hylla på Oslo Sportslager.
Link til omtale.
For meg har dette vært en fantastisk sko. Jeg har alltid likt Saucony, men det spennende med terrengsko er jo hvordan sålen griper på sleipt underlag - røtter, glatte steiner og gress. Og denne innfrir!
Alledere etter kun etpar løpeturer, ble de valget under Birkebeinerløpet ifjor, lette og fine, og skoa satt der det var vått. Og nå på torsdag, i en litt våt lysløype under Nordkisa Skogskarusell - samme opplevelse.
Når jeg vet jeg skal ut våte skogsstier er disse førstevalget!
Jeg har ikke sett de i noen av vårens skotester; enten har de gått "under radaren" eller så er det så mye å velge i at ikke alt kan testes. Sko er individuelt, men disse anbefales!
Øvrig egenomtale av løpesko her. 

Nordkisa Skogskarusell

Torsdag kveld var det klart for første løp i Nordkisa Skogskarusell. Det er et lite, lokalt arrangement på Nordkisa, som startet opp i 2014. Jeg ble invitert med av kjente og for en som elsker å løpe i skogen er det helt perfekt.
Det første løpet er en runde som kalles "Veddeløpsrunden", 7 km hovedsaklig på sti og grusvei. Starten går imidlertid på asfalt, men etter en liten kilometer svinger løypa inn i ei lysløype. Her går det jevnt oppover via noen småkneiker i 2 km. Høyeste punkt er behørig markert med skilt (Tusen takk!) og deretter bærer det slakt utfor på sti. Etter ca 5 km er det ut på grusvei, og denne følges helt til mål. Løypeprofilen er på mange måter en miniutgave av Birkebeinerløpet.

Klar til start

Til tross for at dette er et uhøytidelig og koselig arrangement, så kjennes det alltid før start at det er tidtaking på gang. Jeg skulle ta dette som en god distanseøkt, og da jeg kjente at kroppen virket lett før start, bestemte jeg meg for å kline til og starte litt offensivt. Det fikk bære eller briste; av og til må man teste hvordan det holder. Og denne gang stemte følelsen fra start. Pulsen steg raskt, men så lenge det gikk greit i bakkene uten at jeg ble stiv så fortsatte jeg holde tempoet oppe. Pulsklokka viste et øyeblikk 95% av maks, men da var jeg snart på toppen. Vel over toppen var det bare å tenke som i Birkebeinerløpet, la beina gå og "spis kilometer". Jeg ble klokket inn på 37.22, og selv om jeg havnet et stykke ned på lista (det er kun en dameklasse), så er det jo opplevelsen av egen prestasjon som teller! Og det jeg er mest fornøyd med er at jeg klarte å holde trøkket oppe, løpet ble gjennomført med en snittpuls på 90%! Og det var ikke vanskelig å ta den siste lille kneika noen hundre meter før mål, når det står en gjeng med småjenter og heier entusiastisk på alle som passerer. Flott opplevelse!

Målgang var på tunet mellom 2 bjørketrær og deretter ventet hjemmebakte boller og saft.

Nydelig servering

Og slagordet for selve karusellen sier jo også alt...

...for oss som er glad i skogen!

Nye løpesko

Hva er vel bedre enn å møte våren i nye løpesko! Det er motiverende og inspirerende. Det mangler ikke på løpesko i skapet; og det er en tendens til at antall inn er noe over det antall som anses som utslitt og dermed kastes ut.
Og jeg er jo en mester i å finne en grunn for nye sko.....
Våren er skummel. Fra å løpe 1-2 ganger i uka i vinter, er det fort gjort å øke antall timer uten å tenke. Og med hardt underlag i tillegg, asfalt og grus, så sier hofta mi veldig fort ifra om at skogen er et mye bedre sted for meg å løpe.Så overgangen når skogen er full av snø er kritisk.
Dermed ble det innkjøpt joggesko med særdeles god demping - Mizuno Wave Creation 15. Omtale av skoen kan leses her
http://www.oslosportslager.no/produkt/mizuno-wave-creation-15-0160-lopesko-dame-32506.aspx.

Jeg har rukket en prøvetur med bakkedrag på grus, kjentes bra ut. Nå smelter det heldigvis fra dag til dag, så terrengskoene kommer også ut på tur - men fint å ha disse når turen legges på grusvei.
Og så syntes jeg jo de var litt kule i tillegg...

Mizuno Wave Creation 15 - lover godt...

Tid for test#9

Som alltid, når jeg skifter fra en sesong til en annen så starter jeg med en test. Håper er jo selvsagt fremgang fra gang til gang, men det er jo ikke alltid det skjer. Og dukker spørsmålet raskt opp, hvorfor ikke?
Lørdagens test viser omtrent det samme resultatet som i januar. Jeg er ihvertfall ikke i dårligere form, men skulle selvsagt ønsket den var noe bedre.

Det kan være at det jeg opplevde som et dårlig Birken resultat illusterer  at formen har stått på stedet hvil. Eller det kan bety at intervaller er ferskvare, siste 4x4 intervall var 11. mars og forrige mølleintervall var 26. februar. Målet nå er jo jevnere løping og større hyppighet på intervalløktene, så håper at jeg ser resultater av det.
I treningsprogrammet er det lagt opp til progessive langturer, og en slik test er jo på mange måter en slik progressiv tur. Jeg hadde planlagt 5 min ekstra, men måtte gi meg etter 2, følte dagsformen var så som så, men kunne nok mobilisert litt mer vilje til å gjennomføre. Men neste gang....

Testen kan man forøvrig lese under treningsøkter:
http://trippelguri.blogspot.no/p/treningskter_25.html

Birkebeinerrennet 2015 - i bakspeilet....

Helt utrolig at det bare er drøye 2 uker siden Birken; det føles som en evighet siden jeg strevde meg over fjellet. Imellom ligger en herlig påskeferie hvor jeg har gått på ski, uten å telle hverken timer eller kilometer, stått litt på ski og kitet litt på ski. På rusleturene har det også blitt tid til litt analyse av skisesesongen, med hjelp av etpar tilbakeblikk i Garmin Connect.

Herlig med rusletur i påskefjellet

Det kan av og til være lett å tro at man trener mer enn det man faktisk gjør i en hektisk hverdag. Den erkjennelsen fikk jeg etter å ha analysert høsten, så grunntreningen kunne kanskje vært noe bedre. Når jeg ser hva jeg har trent etter nyttår, så ser det egentlig ganske bra ut. Med unntak av rygghistorien i vinterferien som spolerte 1 ukes trening og 2 skirenn, så har jeg holdt meg frisk hele vinteren. Mange gode langturer er det også blitt.
Så hvorfor opplevde jeg da at kroppen responderte så innmari dårlig under rennet?
Jeg må nok tilbake til det helt grunnleggende når det gjelder trening; man må trene på det man skal bli god på! Jeg er god til å gå langt på ski, i sakte tempo, men jeg har trent for lite på "marsjfart"; det å gå raskt og jevnt over tid. Selv om jeg hadde 3 distanseøkter i Lommedalen hvor det går jevnt oppover, så ble det nok litt lite med den halvtimen det tok (returen var bare staking), samt at bakken er mye slakere enn starten på Birken. Så kanskje ikke så rart at kroppen fikk litt sjokk da jeg dro igang oppover mot Skramstadsetra, med litt lite oppvarming i tillegg.
Jeg har vært for redd for at langturene  skulle tas i for høyt tempo, men ser at jeg nok burde hatt noen 20 km turer i konkurransefart. Noen bakkeintervaller hadde nok også vært smart; man blir ikke god på ski med bare mølleintervall.
I tillegg har jeg aldri klart å få dreisen på styrketreninga, og kjenner at jeg skulle vært sterkere.
Men det er også en tredje faktor som spiller inn hos oss som driver med dette som en hobby - nemlig totalbelastningen. Det er tidlig opp, en kamp mot klokka i forhold til å få nok søvn, overtidsjobbing og reiseveg - mulig det ligger noe der.
I tillegg lurer jeg på om uka før Birkenuka ble noe tøff. Jeg var usikker på om Halvbirken var smart, vanskelig å si for det kjentes bra ut. Men dagen før gikk jeg 2 mil på ski, fordi været var så bra - torsdag gikk jeg tur på Norefjell i 3,5 time, på bakglatte ski - fordi været var så bra;-)
Uansett - noe endelig svar får jeg ikke. Og det gikk ikke sååå dårlig - har aldri vært så nær merket - jeg trodde bare jeg skulle få bedre uttelling for treningstimene. Om det blir noe Birkebeinerrenn 2016 vet jeg ikke - det blir nok avgjort langt ut på vinteren.
Og selv om mulighetene for et kakefat (premien for Superbirkebeiner) nå er spolert, så får jeg finne nye mål. Og det er pers i både løpet og rittet! Dessuten har jeg nok kakefat ;-)

Birkebeinerrennet 2015 - der røk drømmen...

....om å bli Superbirkebeiner 2015. Til tross for rekordføre, årets mål gikk ikke - jeg kom i mål 6 minutter etter merketiden. Det positive er at jeg satte ny personlig rekord, og krympet avstanden til merket med 7 minutter! Det negative er at jeg opplevde at kroppen ikke fungerte godt nok, og at jeg på en bedre dag hadde hatt sjans på merketiden.

Gjennomført ihvertfall

Ønsket om en "Birk" på tørrvoks ble ihvertfall innfridd. Jeg benyttet meg av smøretipsene til Swix, som tilsa grunnvoks i bunnen, deretter 2-4 lag blå VR40. Begge deler ble lagt fredag kveld, men jeg ville vente med topplaget til jeg kom til Rena. Den anbefalte VR55N for våget jeg ikke å legge da det var uvisst hvor mye nysnø det ville være. Det var kuldegrader på start, så jeg endte med VR45. Litt vanskelig å teste i den lilleoppvarmingsrunden på Tingstadjordet, da løypene der var isete og harde.
Men det var den samme type føre ut fra start og noen km oppover. Selv om det glapp litt, våget jeg ikke mykere smøring for jeg visste at det var tørrere snø oppe på fjellet. Så etter litt påfyll av VR45 opp mot Dølfjellet så holdt det til mål. På vei opp mot Midtfjellet var det fokksnø, og den var veldig trå. Så de få øyeblikkene med ski som glapp ble veid opp mot vurderingen om ising under skiene.

Smøring er en ting, kropp er en annen. Og når kroppen protesterer, da blir det tungt uansett. De første km gikk greit, så begynte det å butte. Enhver liten kneik ble som å forsere en vegg. Jeg hadde et håp om at så snart jeg hadde gjort unna Skramstadsetra og kroppen var skikkelig varm, så skulle det gå bedre. Men dette var ikke dagen. Hele veien, det var som kroppen ble lammet når det kom en stigning. Første krampeantydning kom rett før Kvarstaddammen. På flatene etter Midtfjellet kom den i begge lår og etterhvert i triceps. Enervit gel og tabletter hjalp litt, så jeg kom meg ned fra Sjusjøen før den neste stoppen. Og da ble det rolig diagonal istedet for dobbelttak. Men krampe på dette stadiet av rennet er jo ikke helt uvanlig.

Så om den dårlige dagen skyldes ren dagsform, hektisk uke i forkant, Halvbirken, for lite, for mye eller feil trening - vet ikke helt. Jeg får kikke litt i treningsdagboka etterhvert og se om jeg finner noe.
Uansett, Birkebeinerrennet 2015 er over og nå gleder jeg meg til joggesko, terrengløping og sykkel!