Femundrittet 2015

Femundrittet - den endeløse grusvei.....fritt oversatt! Dette er rittet med en lang bakke opp på fjellet, en krevende nedkjøring på steinete sti for deretter å gå over på nesten flate grusveier i kilometer etter kilometer i skogene rundt Drevsjø. Men også flott natur (se bilder fra løypa her), og et veldig godt gjennnomført arrangement.

Klar til start

Løypa
I og med at Femundrittet skal være Norgescup ritt i september, så ble løypa lagt om noe på slutten ift ifjor - dvs noe lenger og mer sti. GPS'en målte løypa til mellom 83 og 84 km. Det har en forholdsvis snill profil, hvor det er en lang stigning som er unnagjort på 17 km. Da er vi over tregrensa, og med en fantastisk utsikt dersom man kaster et blikk bakover. Deretter bærer det nedover, først grus og deretter en ganske røff og steinete sti før de lange slettene starter. Disse går hovedsaklig på grusvei, og det er ikke helt flatt - slake bakker både opp og ned.

Løypa inneholder også noen flotte terrengpartier. Den første nedkjøringen er krevende, og i år var den spesielt sleip og gjørmete etter regnvær, men de andre går på flotte stier, hvor man kan kose seg på sykkelen. Høydepunktet er der hvor vi sykler i strandkanten på Femunden, mens det påfølgende stipartiet er noe mer krevende fordi det er langt, og fordi vi har rundt 70 km i beina. Og i år ble det ekstra krevende, siden også siste del var lagt i terrenget og ikke langs asfaltveien. 13-14 km terreng på slutten, det merkes. Selv om det stort sett er fin sti gjennom furumoer, så humper og rister det over røtterog steiner - slitsomt på sikt.

Gjennomføringen
Jeg tenkte at i år fikk det bare stå til, jeg skulle prøve sykle det raskeste jeg kunne, men ikke kjøre meg helt i senk. Grenserittet gjennomføres 1 uke etterpå. Det er ikke mer enn ca 160 deltakere i rittet, med fellesstart, så det er lett å holde oversikt over startpulja. Og lett å se hvordan den sakte men sikkert siger unna de første kilometerne, selv om jeg syklet det jeg kunne. Tilløp til stive bein etter 3 km, dette lover godt! Stigningen opp mot første matstasjon gikk som ifjor, jeg er sterk i bakkene og tar igjen flere oppover. I utgangspunktet får man ikke så mye igjen for å klatre raskt, det er trøkk på flatene som teller, men i år ga det meg den uttellingen at da vi var i bunnen av første terrengpartiet, var vi en gruppe på 5. Og for første gang i et ritt endte jeg ikke opp alene, men fikk erfare gruppekjøring og vi byttet på å dra helt fram til terrengpartiet startet ved siste matstasjon (ca 70 km). Selv om jeg gjennom stipartiet faktisk dro fra gruppa, så var jeg dyktig sliten på slutten og mistet litt piffen de siste 4-5 km. Der kunne jeg nok mobiliert litt mer fart, men orket ikke - så ble noen turer av og på sykkelen som kunne vært unngått med litt mer motivasjon. Sluttiden ble 3 t 53 min, 17 min dårligere enn ifjor, vet ikke helt hva det forteller meg. Og med god premiering, det var 2 som fullførte i min klasse - så kaller jeg den flotte vasen jeg fikk litt som deltagerpremie 2 ;-)

Deltagerpremie og 2.premie!

Forberedelser
Jeg var sånn passe motivert - merker at motivasjonen for disse lange rittene er litt dalende. Men det tok ikke bort litt nervøsitet før start, man skal jo prestere og vil helst være bedre enn ifjor.
De to ukene før hadde det blitt mye trening, mye mengde og litt intervall. Lange langturer på 7 og 8 mil antok jeg hadde lagt et godt grunnlag. Selv om rittet forsåvidt ikke teller så mye, så skal man jo ha litt overskudd til å gjennomføre. Derfor ble det forholdsvis lett trening uka før, en kombinert jogge og rulleskitur - og en rolig sykkeltur på ca 2 mil.


Da er det Grenserittet neste og

bare 32 dager igjen til Birken

Ferie !

Ferie fra trening eller mulighet for lange økter og god hvile? Ja takk, begge deler vil vel noen si. Og med 4 uker ferie er det rom for begge deler! For min del er det litt avhengig av hva jeg har meldt meg på av utfordringer, og når første lange sykkelritt er 25. juli - da har jeg ikke roen til å la sykkelen stå parkert for mange dager i strekk. Men det finnes jo andre måter å bevege seg på også, og joggeskoene er alltid med på tur.
Ferien startet med 5 dager i Dublin - storbyferie. Da blir det gjerne en løpetur eller 2, og denne gang ble det først en liten oppdagelsesferd med innlagte parker og da fant vi en flott løpebane på gress inne på et universitetsområde - kun en lett oppvarmingstur fra hotellet. Så økta dagen etter ble lagt hit, og solide pyramideintervaller gjennomført.

Møtte Oscar Wilde på morgentur

Trinity College - med flott løpebane på området

Vel hjemme var det tid for det jeg ifjor døpte til "Camp Øyerfjellet" - hytteferie midt i et sykkeleldorado av en annen verden. Fjorårets vær var for mye å drømme om, og i år måtte turene planlegges noe etter yr.no. Det er ikke det at det er så farlig å bli våt, men sykkelturer i 9 grader og øs pøs regn er ikke særlig behagelig. I tillegg er det så finkornet sand på fjellveiene at den sniker seg inn overalt når den blir til sølevann, og det sliter mye på sykkeldeler. Men unngå regn denne sommeren er vanskelig, så det ble litt vann og søle ja.
Det ble en mengdeuke, med trening i Birkentraseen. Den lengste turen gikk til Kvarstaddammen og deretter opp Rosinbakkene og helt til Storåsen. Så etter ei uke kunne jeg logge 185 km på sykkelsetet, det er rekord.

Fint driv på toppen av Rosinbakken

Denne uka startet med en topptur i Rondane, og det kjennes litt i beina. Så det er kun blitt lett trening etter det - for til lørdag starter konkurransesesongen igjen - Femundrittet, 82 km!

Fin trening - på tur til Veslesmeden 2015 moh

37 dager igjen

Pingleguri!

Jeg har egentlig en liten drøm om å sykle Terrengsykkelrittet! Men jeg tør ikke. Jeg føler meg så pysete på humpete stier at jeg er redd jeg ville brukt så lang tid at det hadde vært flaut! Samtidig vil jeg gjerne bli litt bedre til å beherske steiner og røtter, så jeg er igang med årets prosjekt - ned fra Ringdalshytta uten å sette foten i bakken. Det er en strekning som sykles under Raumerrittet. Motsatt vei tror jeg er litt ambisiøst. Dette er egentlig et prosjekt som jeg startet ifjor, men det ble med 2-3 turer og plutselig var sommeren over.

Det har kun blitt 2 turer hittil i år også, og nå er det ferietid. Men jeg har tro på flere turer i august, for selve strekningen egner seg godt for en kort ettermiddagstur - ca 1 t 20 min i helhet.

Hvorfor er jeg så oppsatt på dette da? For det første, de fleste ritt har innslag av sti. Og jeg merker at når jeg er sliten, så blir jeg mer pysete samtidig som det er mer anstrengende å sykle over røtter. Jeg merker det i stipartiet på Birkebeinerrittet.

For det andre så gir det god mestringsfølelse. Og når jeg klarerer et parti jeg ikke har klart før, så er opplevelsen så god.

Konsentrert mot neste "hinder"...

...og der måtte foten i bakken

Og så blir jeg så sint på meg selv når jeg pingler. Jeg er nok redd for å ramle og slå meg, men de gangene jeg velter så går det som regel helt fint. Ofte noen blåmerker, men det er det...
Så da er det bare å komme seg ut i terrenget i sommer - og kanskje jeg bør ta et lite kurs. For det hjelper når jeg ser at andre klarer....

Trene på det jeg vil bli god på....

Det er en gjenganger i innledningen til treningsopplegg at man skal trene på det man vil bli god på. Men ikke for mye og ensidig, da kommer skadene. Så enkelt og så vanskelig! Men gjennom de 5 siste årene har jeg gjort meg noen erfaringer på styrker og svakheter, så i oppkjøringen mot rittet nå så frikobler jeg meg litt fra oppsatte treningsprogram og velger mine økter ut fra hva jeg mener at jeg trenger. Jeg analyserte også litt etter fjoråret, og den analysen kan leses her.
I forrige innlegg skrev jeg behovet for 4 gode sykkeløkter i uka. Erfaringer fra tidligere ritt er at jeg sliter med å henge med på flatene, jeg blir frakjørt så jeg trenger å trene på litt "trøkk"!
Jeg blir også raskt rusten på stisykling, det er ferskvare på lik linje med styrke. I Birken er det et lite stiparti på toppen av "gå-bakken"; teknisk lett men når jeg er sliten kan røttene der være litt tunge å forsere. Så det å ha litt rutine på humpete underlag er lurt å skaffe seg.
Det jeg lyktes med i fjor var lange langturer gjennom sommeren samt noen bakkeintervaller og da er det greit å videreføre det.
Da ender jeg opp med de 4 øktene jeg beskrev i forrige uke:

- 1 real langtur 3-4 timer (50-70 km)
- 1 langintervalløkt
- 1 bakkeintervall eller distanse i motbakke
- 1 kortere langtur av mer teknisk art - inkludert noen km på sti.

Og jeg er godt igang. Intervaller på flatmark både denne uke og forrige. Etpar turer opp bakkene til Lilloseter. Og langturer på 45 og 60 km. Til helgen er planen 70!

Losbylinja - for intervaller med trøkk...

58 dager

Søndagslangtur til Ullevålseter

Idag har jeg vært ute på eventyr! Det er det jeg kaller de turene på nye veier, ruter jeg ikke har syklet før. Og når planen er langtur, så blir turen mer spennende når jeg ikke har syklet distansen før.
Målet denne søndagen var Ullevålseter, med start hjemme på Kjeller. Jeg ante ikke hvor langt det var, men en rolig søndagslangtur kan jo vare noen timer - og jeg trenger mange mil på sykkelsetet før Birken.
Første del av løypa var kjent siden jeg har vært etpar turer til Lilloseter allerede denne våren. Over Hellerudsletta og opp til Gjelleråsen. Derfra opp gjennom et industrifelt før vi nådde lysløypa ved Skytta. Her går det jevnt oppover på fin grusvei, forbi Romstjern og til høyre ved Kruttverket kafe. Det er etpar saftige små kneiker her, men på letteste gir gikk det greit. Ved krysset der veien fortsetter videre oppover til Lilloseter, tok vi denne gang til venstre med kurs for Solemskogen. Noen kilometer videre sto vi på parkeringsplassen, og så en sti merket mot Sandermosen og Movatn. Mer spennende enn å følge asfaltveien? Absolutt, vi kom ganske raskt over på grei sti - og det ble litt mer terreng enn ventet på vei ned mot Monsetangen, men fint med litt utfordringer.
Ved Monsetangen fortsatte vi nordover mot Sandermosen, det gikk litt mer oppover enn vi var komfortable med - "Hvor var Maridalsvannet"?  - så en rask sjekk på kartet viste at vi var på feil vei. Bare å snu og etterhvert kom vi på rett vei og hadde Maridalsvannet i sikte.
Men det er lett å bli for ivrig så ved neste kryss da vi hadde passert Sander gård, så dro vi til høyre - og etter en drøy kilometer fant vi ut at igjen var vi på feil kurs. Hva nå? Fortsette mot Sandermosen eller snu? Etter en ny kartsjekk fant vi ut at veien til Ullevålseter var overkommelig - det fristet å nå frem til hvetebaksten - så vi snudde, igjen, og snart var Maridalsvannet i sikte igjen. Litt klok av skade, så ble det kartsjekk i neste veikryss - sånn for sikkerhets skyld.
Snart var vi ved Hammeren og tok fatt på veien oppover. Litt spent på hvor bratt det ville være oppover langs Skjærsjøelva, men bedre enn ventet og turen opp til Ullevålseter gikk greit.

Ullevålseter

Dette smakte

På returen valgte vi den andre siden av Skjærsjøelva og det ble vel de kjappeste 5 km på hele turen. Den stien vi tok fra Monsetangen var ikke veldig fristende å ta motsatt vei, er ikke så spennende å gå og slepe sykkelen etter seg. Så det ble lysløypa oppover forbi Langsetløkka og det ble bratt nok, måtte gi tapt i en bakke da melkesyren satte seg godt fast. Tilbake på Solemskogen ble det samme vei hjem igjen, og vi kunne logge 61 km da sykkelen ble parkert utenfor huset. God søndagslangtur!

62 dager igjen

Fokus mot neste mål - Birkebeinerrittet

En uke hvile - så er det fokus mot siste trippelmål - Birkebeinerrittet 29. august. Dette blir foreløpig mitt siste Birkebeinerritt; deltagelse i 2016 ser jeg på som lite sannsynlig, så da skulle jeg gjerne avsluttet med stil, og det betyr ny pers.
I forrige innlegg skrev jeg at utgangspunktet er så som så; siden jeg har halvparten så mange kilometer på sykkel som på samme tid i fjor. Men om jeg skal se fremover, så trenger ikke det bety at det ikke skal gå bra i august.

Vi to bør ut på tur noen timer i uka...

Det jeg har syklet til nå får jeg ikke gjort noe med. Men når jeg analyserte sommeren 2014 litt nærmere så avdekket jeg kun 2 sykkelturer i uka fram til 1. august. Og det kan jeg definitivt gjøre noe med denne sommeren; bør nok komme meg på sykkelen 3-4 ganger i uka. Og litt styrketrening i tillegg.
Det ble endel rolige turer ifjor, noen få distanseøkter i oppoverbakker og såvidt innom noe intervall. Sommerens treningsplan er som følger:

- 1 real langtur 3-4 timer (50-70 km)
- 1 langintervalløkt
- 1 bakkeintervall eller distanse i motbakke
- 1 kortere langtur av mer teknisk art - inkludert noen km på sti

68 dager

"Post Birken - litt analyse

Da har jeg hatt 5 hviledager! Eller sagt på en annen måte, de obligatoriske 2-3 etter en lang konkurranse, med 2 påfølgende hvor jeg ikke har rukket å trene. Men jeg får ta det som en bonus - og da har jeg ihvertfall ikke gått i samme fella som ifjor, å starte for raskt og for hardt etterpå.
Etter et slikt arrangement er det greit å analysere litt hva jeg har gjort i forkant, sett i forhold til året før. Så nå har jeg tatt for meg Garmin Connect og regnet i vei...

Regnskapets time....

Og det at de to lengste løpene iår føltes tunge tror jeg enkelt kan forklares med at jeg har mange færre kilometer i beina denne våren. Ifjor hadde jeg mellom "rennet" og "løpet" 292 km med joggesko, mens det iår ble kun 209. Det er 30% forskjell.
Jeg har identifisert 3 grunner til det:
- Rekordtidlig vår pga lite snø, og med det gode løpeforhold tidlig
- Hjemmepåske med "treningscamp", og tilhørende lange løpeturer. Årets påske var skiturer på fjellet.
- Jeg var ukependler, med 5 min arbeidsvei i uka, mot 2,5 time på tog og t-bane hver dag nå. De ekstra timene ble brukt til mer trening ifjor.

Det ser jeg spesielt på syklingen - hittil i år har jeg syklet 224 km, mot 443 ifjor. Det er dobbelt så mye! Hjelp - hvordan kompenserer jeg for det?

Det får bli gjenstand for analyse nr 2...men dagens treningstur var ihvertfall på sykkel.

Dagens tur gikk til Lilloseter