Orienteringsuke

Jeg er blitt helt hekta! Gamle orienteringsferdigheter ruster litt, men den rusten ble pusset til gagns i uke 24.
Det startet med karuselløp tirsdag, og denne dagen stilte jeg i aldersklasse, med tilsvarende vanskelighetsgrad på løypa. Det gikk fint, med unntak av en post - og der surret jeg bort minst 10 minutter. Får skrive det på den manglende rutinen.
I helgen var det duket for o-festival i Østfold, og siden dette er i barnsdomstraktene var det fristende å delta. Det første løpet var sprint, og slikt fantes ikke i "gamle dager"! Noe annet som ikke fantes i "gamle dager", var startnummer på alle, og ikke bare eliteklassen. Jeg kom til start og oppdaget at alle hadde på startnummer, unntatt meg. Vel vel, etter at jeg sa jeg gjorde come back i D50, så lo de litt og jeg startet uten.
Parkorientering på kart med målestokk 1:4000 var en ny greie. De første postene var det kun å telle bygninger og gatekryss, det klarte jeg. Men da vi kom opp i parken, skjønte jeg hverken postbeskrivelsen eller tegnene på kartet - og det ble en kjempebom før jeg skjønte hvordan dette egentlig fungerte. Er jo ikke vant til å kunne se fra post til post...og det viste seg at jeg i jakten på 5. hadde vært innom både 6., 7. 8. og 9. uten å være klar over det.
Søndag var det mellomdistanse, følte det gikk bra med det går jo så sakte - løpe og lese kart samtidig - det tar litt tid å få teken på igjen, så jeg gjør alle de teite nybegynnerfeilene det er mulig å gjøre. Men gøy var det, og nå er jeg klar for Fjord-O på Vestlandet midt i juni. Ferieaktivitet!

Forandring fryder!

Uka etter Birken ble en ordentlig "sløveuke"! Da jeg kom hjem etter det mislykkede forsøket, samt fikk levert inn oppgaven i et masteremne jeg så overoptimistisk meldte meg på - så gikk lufta litt ut av ballongen = kroppen min!
Det er blitt ei uke med passe usunt kosthold, masse godteri og noen timer på sofaen foran Netflix! (Fantastisk oppfinnelse)
Men jeg har tatt to økter med styrkeprogrammet, så nå er jeg igang! Og tirsdag dro jeg på karuselløp i i orientering. En idrett jeg egentlig har lagt opp, men jeg hadde behov for en forandring - og det er deilig å bruke både hodet og beina på en gang. Riktignok løser jeg mye i hodet når jeg løper, men orientering er avkobling. Og jeg tror at den variasjonen en slik økt gir er bra for kroppen. I tillegg var det jo gøy, selv om jeg hadde et par bommer som bare skyldtes slurv og overmot på ferdigheter!

Fin avveksling (og fin trening)!

Prosjekt styrke!

Naprapaten har talt, og nå skal jeg lytte! Han mener at de utfordringene jeg har hatt med hofta og litt stiv muskulatur for øvrig skyldes at jeg har altfor dårlig grunnstyrke. Så jeg kan velge å lytte på det, eller jeg kan vise til artikler med løpere som ikke trener spesifikk styrke. Nå tror jeg at jeg velger det første.
Jeg har skrevet innlegg før, om at den manglende styrketreningen er min dårlige samvittighet. Men dårlig samvittighet blir man ikke sterkere av.
Nå er det ingen konkurranser som teller på plakaten, så den perioden som i fjor ble brukt til å trene fram mot Birkebeinerrittet, den skal brukes på grunnleggende styrke.
Jeg har fått et program med fokus på hofte, hamstring og litt forside lår. I tillegg bør jeg trene noe overkropp. 3 ganger i uka!
Styrke blir hovdfokus, så kan jeg både løpe og sykle litt i tillegg, men ikke overdrive og passe på å hvile innimellom.

Bare å sette i gang......

 Men i ettermiddag har jeg vært på karusell løp i orientering, for å krydre litt..

Birkebeinerløpet - den ultimate nedtur

Jeg måtte bryte! Eller jeg valgte å bryte...! For jeg hadde jo klart å kreke meg gjennom løypa; men spørsmålet er til hvilken pris.
Jeg kom meg til første matstasjon ved Finnsvea, da hadde beina vært tunge i over en kilometer allerede og pusten likeså. Og jeg kjente at dette var det egentlig ingen vits i.
Hofta holdt så langt, men hofteproblemene er egentlig et resultat av at spesielt hamstring er stiv - så det er litt sammensatt.
Men å bryte sitter litt langt inne, selvfølelsen får seg en skikkelig ripe. Mer er det vel ikke å si om saken!
Et lite forvarsel fikk jeg vel forrige lørdag på bakkedistanse mot Lilloseter. Etter 4 km var det stopp for både lårmuskler og puls, men trodde jeg bare hadde en litt dårlig dag og at det var varmen som slo inn.
Men men...
Da er det bare å møte opp hos naprapaten i morgen tidlig, så skal vi starte på "bånn".......og det kan vel bare gå en vei - oppover!

Ikke mye å samle på

 Da er det 364 dager å bygge seg opp på!

Birkenklar (?)

Tja, hva skal jeg si til det? Hodet er klart, jeg gleder meg litt. Men forberedelsene kunne vært bedre, så jeg er jo spent på om det lille antallet langturer jeg har er tilstrekkelig.
Siste og lengste var 16. mai; den var på 19 km. Så ble det en skogstur på drøye timen lørdagen etter, og så sa hofta stopp.
Den kjennes noe bedre ut, men i kveld tok jeg en lett tur på 40 minutter, inkludert drag på 10x100 meter, og nå har den meldt seg på igjen.
Så blir spennende å se hvor lenge den holder, men å stå over - det er et ikke-tema!!

Så forventningen om pers, den er ikke tilstede. Og derfor er jeg litt mer avslappet - enn så lenge! Men alt ligger til rette for en fin tur, løypa er tørr og været er meldt passe varmt.
Og optimale forberedelser, kanskje det er for mye å drømme om....

3 dager igjen!

Nordkisa Skogskarusell # 2

Torsdag var det klart for andre løp i Nordkisa Skogskarusell, og den skulle jeg ha med meg, hofte eller ikke hofte. Dette løpet går bare på sti, med unntak av de siste 400 meter som er på grus, så jeg følte at det var "innafor".

Over mål

Det er en en forholdsvis tøff løype, hvor det går mer eller mindre oppover de første 4 kilometrene. De siste to er det flatt og nedover. Etter noen hundre meter langs idrettsplassen på Nordkisa så bærer det "åt skogen"! Smal sti oppover, bare plass til en i bredden. Hvis man har startet for hardt er det bare å henge på for ikke å lage kø. Og har starten vært for lett, er det bare å ligge bak. Nå er det riktignok nok av steder senere hvor man kan ta ut overskuddet, men man blir jo dratt med. Så jeg startet ganske hardt, pulsen føyk opp i 93% av maks, og jeg tenkte at dette går for fort. På den annen side, det er jo nettopp i slike konkurranser som ikke betyr noe at man bør teste grenser! Så jeg hang på, det gikk greit og jeg tenkte det får holde så lenge det kan.
Det holdt til bakkene mellom 3 og 4 km. Her gikk også de foran meg, som ifjor, men jeg kom ikke igang igjen på toppen og flatene. Det ble bråstopp, og stive bein. Kanskje en gunn til det, med den råtne muskulaturen om dagen....Endelig på toppen kom jeg igang igjen, følte melkesyra lå på tvers i halsen og jeg var kvalm de siste 2 km inn til mål.
Men tiden - 40 sek bedre enn ifjor!! Riktignok regnet det da, men uansett, man må feire de små seire.
Så formen er jo ikke så verst, så nå gjelder det  å prøve å bedre lårmusklene fram mot Birken.

Det som er litt rart, er at symptomene på feiltrent og sammenfiltret muskulatur er rask melkesyre og at man blir stiv i låra lenge før pulsen tilsier det. Altså vanskeligheter med å komme opp i puls, men både dette løpet og siste ukers intervalltreninger  har vist at det gått helt fint å løpe over terskelfart. Og langturene har gått rolig.
Men et eller annet er jo galt...så det blir nok kortintervall og stigningsløp fremover.

Fornuften må seire!

Naprapaten har talt, og jeg bør lytte! Det er sannsynligvis ingen betennelse, men helt klart en overbelastning. Og det hjelper ikke at både tractus på yttersiden av låret og muskulaturen er ganske stiv. Jeg er jo gjennom litt tidligere historikk disponert for litt stiv muskulatur, men nå er jeg usikker på hva årsaken kan være. Jeg har faktisk ikke løpt mer enn 3 ganger pr uke, 2 ganger de ukene det har blitt sykkeltur, men et eller annet er det som trigger. I tillegg har jeg ikke opplevd muskulaturen som stiv underveis på trening, intervalldragene har blitt gjennomført med høy puls uten at jeg har blitt stiv og langturene har gått rolig. Men mulig varighet og lengde har økt for brått gjennom våren.

Og det er mulig at jeg er slik skrudd sammen at jeg bør trene mer styrke, noe som fortsatt skjer litt for sporadisk. Naprapaten snakket ihvertfall om litt økt frekvens på den.

Men jeg fikk ikke løpeforbud, han mente det ble litt drøyt nå før Birken. Så jeg kan trene fram til smerteterskel, helst ikke mer og korte ned på turene. Det innebærer at søndagens planlagte Skaubygdaløp droppes; 21 km løp blir for langt, selv på sti. Så gjennomfører jeg Nordkisa skogskarusell på torsdag, for det er jo "bare" 6 km.
Så gjorde vi en avtale om at etter Birken, da får jeg endre litt på opplegget.

Kjipt!