Debut i ABIK kausellen

Aldri for sent å prøve nye ting, og forrige uke debuterte jeg i ABIK-karusellen. Det ble mitt første, da ingen av tirsdagsløpene i våres passet inn i timeplanen. Men det er nå på høsten de fine terrengløpene går.
Denne gang var det 5 km på Sessvollmoen. Jeg kjente til at det var fine skogsstier i området der, så jeg gledet meg til løpet. Regnet høljet ned, men når man først er blitt våt så merkes ikke det så godt.

Siden jeg aldri har løpt en 5 km på tid, så var jeg veldig usikker på tempoet. Jeg var redd for å løpe for sakte, siden jeg er vant til kortere distanser. Jeg fant meg etpar rygger og la avgårde i et for meg bra tempo, og fant ut det fikk briste eller bære. Det bar nesten helt inn, røynet litt på på slutten og den avstanden til ryggene foran ble ikke kortet inn. Tiden ble 25.56 og jeg er fornøyd!

Juli oppsummert - aktiv norgesferie

Jeg gikk inn i juli måned med vond hofte, vond skulder og et styrkeprosjekt i bakhodet. Snakker vi ferie? Men ferie har aldri vært å ligge rett ut i dagevis, litt aktivitet må supplere slaraffenlivet! Så mitt mål var å ha det gøy med lystbetonte aktiviteter, ta med styrkeprogrammet og legge et grunnlag for høsten - uten særlig struktur.
Den første ferieuka ble det orientering på Vestlandet, Fjord-O med 2 løp i Stryn og 2 i Ålesund. Kjempegøy og ganske krevende i uvant terreng for en østlending. Terrenget er åpent, med mye myrer, samtidig som det endel steder er få holdpunkter - så når man først bommer, så tar det litt tid å hente seg inn. I tillegg er det krevende å løpe i terrenget, så et orienteringsløp med endel stopp for å se på kartet ble løpt med en snittpuls på 85%.

Fjord-O i Stryn

Og med 4 løp, med en hviledag mellom løp 2 og 3, så kjennes det. Og spesielt når hviledagen brukes til å gå på Skålatårnet! Men er man først i området så må jo anledningen benyttes. Og jeg må si at jeg har all respekt for de som deltar på Skåla Opp! Fatter egentlig ikke at det er mulig å løpe opp der på 1 t og 20 min, som er rekorden for damer.

8 km - ca 1800 høydemeter

 Etter 5 slike aktive dager på rappen, så ble det kjærkommen hvile etpar dager. Og da gjorde det ingenting om det regnet på hytta - det var sofakroken som lokket mest. Men så begynte jeg å tenke på at det var et Femundritt som ventet etpar uker frem i tid, så da var det sykkelen frem og etpar fine turer i Øyerfjellet før kursen ble satt mot Sognefjellet og etpar 2000 m topper.

Kyrkja 2032 moh

På tur opp til Fannaråken

 Og innimellom har jeg forsøkt å gjøre pålagte øvelser for hofte og skulderen. Hofta har tålt både orientering og toppturer, så sånn sett har juli blitt en bra måned. Ferien ble avsluttet med Femundrittet så nå venter august med nye muligheter.

Femundrittet 2016

Lørdag var det klart for Femundrittet igjen. I år inkluderte det også NM i Terreng Maraton, så det skulle tilsi både god deltagelse og topp stemning.
For mitt vedkommende har jeg trappet mye ned på syklingen iår, 83 km var ikke tema engang, så jeg stilte i Trimklassen - hvor vi sykler 45 km.
På startstreken var vi 45 stykker. Og den som tror at i trimklassen, der ruller man bare sakte avgårde, den tar feil! Det var flere av min kategori der, de som ikke har fått trent nok, synes 83 km er for langt, synes 45 er passe og sikkert en haug andre årsaker.....men felles er at man er ute etter en god gruppe å sykle i - for å få hjelp på de mange og lange slettene.
Så tempoet ut fra start, og jeg fant meg snart en bred rygg jeg kunne ligge bak de 8 km på asfaltvei inn til Lillebo.

I startfeltet (foto Terje Vestad, hentet fra kondis.no)

Her kom vi inn på den lange løypa. Det som venter er lange og slake strekninger på grus gjennom det som heter Jyltingsmarka. Her kjørte jeg heldig vis i en gruppe, etterhvert var vi bare to, men det hjalp å være to til å dra. Vel ute på asfaltveien ved Sorken, tok vi både igjen ei gruppe samt at vi ble tatt igjen av en tre-mannsgruppe, så da ble det godt driv i kilometer etter kilometer. Her var det motvind og å sykle de på egenhånd krever mye krefter.
Jeg måtte slippe etterhvert, men heldigvis var det bare noen hundre meter igjen til det 9 km lange terrengpartiet som utgjør siste del av rittet. Deler av dette var nytt ifjor, og jeg husker det som et sant mareritt, for jeg var så sliten! Det er forholdsvis lettsyklet, og flotte omgivelser, men det å sitte å humpe over steiner i flere kilometer er tungt med med over 7 mil i beina. I år var overskuddet der, jeg klarte til og med å nyte deler av traseen og fikk en følelse av mestring siden sykkelhjulene ikke har vært på sti i år.

Deltagerpremien - som tdligere år

Femundrittet er et flott arrangement, med stor dugnadsånd. Smilende funksjonærer, fin løype som avsluttes i fantastisk natur langs Femunden. Det er blitt en tradisjon, og resten av hytta har nå utfordret meg på full distanse igjen til neste år!

Orienteringsuke

Jeg er blitt helt hekta! Gamle orienteringsferdigheter ruster litt, men den rusten ble pusset til gagns i uke 24.
Det startet med karuselløp tirsdag, og denne dagen stilte jeg i aldersklasse, med tilsvarende vanskelighetsgrad på løypa. Det gikk fint, med unntak av en post - og der surret jeg bort minst 10 minutter. Får skrive det på den manglende rutinen.
I helgen var det duket for o-festival i Østfold, og siden dette er i barnsdomstraktene var det fristende å delta. Det første løpet var sprint, og slikt fantes ikke i "gamle dager"! Noe annet som ikke fantes i "gamle dager", var startnummer på alle, og ikke bare eliteklassen. Jeg kom til start og oppdaget at alle hadde på startnummer, unntatt meg. Vel vel, etter at jeg sa jeg gjorde come back i D50, så lo de litt og jeg startet uten.
Parkorientering på kart med målestokk 1:4000 var en ny greie. De første postene var det kun å telle bygninger og gatekryss, det klarte jeg. Men da vi kom opp i parken, skjønte jeg hverken postbeskrivelsen eller tegnene på kartet - og det ble en kjempebom før jeg skjønte hvordan dette egentlig fungerte. Er jo ikke vant til å kunne se fra post til post...og det viste seg at jeg i jakten på 5. hadde vært innom både 6., 7. 8. og 9. uten å være klar over det.
Søndag var det mellomdistanse, følte det gikk bra med det går jo så sakte - løpe og lese kart samtidig - det tar litt tid å få teken på igjen, så jeg gjør alle de teite nybegynnerfeilene det er mulig å gjøre. Men gøy var det, og nå er jeg klar for Fjord-O på Vestlandet midt i juni. Ferieaktivitet!

Forandring fryder!

Uka etter Birken ble en ordentlig "sløveuke"! Da jeg kom hjem etter det mislykkede forsøket, samt fikk levert inn oppgaven i et masteremne jeg så overoptimistisk meldte meg på - så gikk lufta litt ut av ballongen = kroppen min!
Det er blitt ei uke med passe usunt kosthold, masse godteri og noen timer på sofaen foran Netflix! (Fantastisk oppfinnelse)
Men jeg har tatt to økter med styrkeprogrammet, så nå er jeg igang! Og tirsdag dro jeg på karuselløp i i orientering. En idrett jeg egentlig har lagt opp, men jeg hadde behov for en forandring - og det er deilig å bruke både hodet og beina på en gang. Riktignok løser jeg mye i hodet når jeg løper, men orientering er avkobling. Og jeg tror at den variasjonen en slik økt gir er bra for kroppen. I tillegg var det jo gøy, selv om jeg hadde et par bommer som bare skyldtes slurv og overmot på ferdigheter!

Fin avveksling (og fin trening)!

Prosjekt styrke!

Naprapaten har talt, og nå skal jeg lytte! Han mener at de utfordringene jeg har hatt med hofta og litt stiv muskulatur for øvrig skyldes at jeg har altfor dårlig grunnstyrke. Så jeg kan velge å lytte på det, eller jeg kan vise til artikler med løpere som ikke trener spesifikk styrke. Nå tror jeg at jeg velger det første.
Jeg har skrevet innlegg før, om at den manglende styrketreningen er min dårlige samvittighet. Men dårlig samvittighet blir man ikke sterkere av.
Nå er det ingen konkurranser som teller på plakaten, så den perioden som i fjor ble brukt til å trene fram mot Birkebeinerrittet, den skal brukes på grunnleggende styrke.
Jeg har fått et program med fokus på hofte, hamstring og litt forside lår. I tillegg bør jeg trene noe overkropp. 3 ganger i uka!
Styrke blir hovdfokus, så kan jeg både løpe og sykle litt i tillegg, men ikke overdrive og passe på å hvile innimellom.

Bare å sette i gang......

 Men i ettermiddag har jeg vært på karusell løp i orientering, for å krydre litt..

Birkebeinerløpet - den ultimate nedtur

Jeg måtte bryte! Eller jeg valgte å bryte...! For jeg hadde jo klart å kreke meg gjennom løypa; men spørsmålet er til hvilken pris.
Jeg kom meg til første matstasjon ved Finnsvea, da hadde beina vært tunge i over en kilometer allerede og pusten likeså. Og jeg kjente at dette var det egentlig ingen vits i.
Hofta holdt så langt, men hofteproblemene er egentlig et resultat av at spesielt hamstring er stiv - så det er litt sammensatt.
Men å bryte sitter litt langt inne, selvfølelsen får seg en skikkelig ripe. Mer er det vel ikke å si om saken!
Et lite forvarsel fikk jeg vel forrige lørdag på bakkedistanse mot Lilloseter. Etter 4 km var det stopp for både lårmuskler og puls, men trodde jeg bare hadde en litt dårlig dag og at det var varmen som slo inn.
Men men...
Da er det bare å møte opp hos naprapaten i morgen tidlig, så skal vi starte på "bånn".......og det kan vel bare gå en vei - oppover!

Ikke mye å samle på

 Da er det 364 dager å bygge seg opp på!