Jeg kom meg til første matstasjon ved Finnsvea, da hadde beina vært tunge i over en kilometer allerede og pusten likeså. Og jeg kjente at dette var det egentlig ingen vits i.
Hofta holdt så langt, men hofteproblemene er egentlig et resultat av at spesielt hamstring er stiv - så det er litt sammensatt.
Men å bryte sitter litt langt inne, selvfølelsen får seg en skikkelig ripe. Mer er det vel ikke å si om saken!
Et lite forvarsel fikk jeg vel forrige lørdag på bakkedistanse mot Lilloseter. Etter 4 km var det stopp for både lårmuskler og puls, men trodde jeg bare hadde en litt dårlig dag og at det var varmen som slo inn.
Men men...
Da er det bare å møte opp hos naprapaten i morgen tidlig, så skal vi starte på "bånn".......og det kan vel bare gå en vei - oppover!
 |
| Ikke mye å samle på |
Da er det 364 dager å bygge seg opp på!
Æsj det var kjipt! Men å bryte er helt lov hvis man er skadet og/eller syk: helsa først! Kjenner man at noe ikke er som det skal være og man skjønner at å fullføre bare vil gjøre vondt verre - ja da gjør man rett i å stå av. Så selv om det sikkert føltes kjipt så høres det ut som det var det eneste riktige å gjøre. tvi tvi- håper du får sving på kroppen snart!! :-)
SvarSlett