Drømmen om maraton....

Jeg, en gammel o-løper, som aldri har vært god til å løpe, og som ser på asfaltløping som et nødvendig onde, har begynt å drømme om å løpe maraton. En ordentlig en! For ihvertfall å ha prøvd en gang i livet.

Og det er vel ikke tilfeldig at slike drømmer dukker opp i perioder med skader, og når man nesten ikke får løpt i det hele tatt.

Jeg var på fjellet og endte med å se fra Oslo Maraton på TV. Jeg hadde vært ute på en fin løpetur selv, hofta var på bedringens vei og jeg hadde halvannen times luntetur til Reinsfjellet. Og vel tilbake fulgte jeg maratonløperne i Oslos gater, og tenkte at det hadde vært interessant å prøve engang. Jeg har ikke engang gjennomført en ordentlig halvmaraton (kun skogsløp), så får se hva det blir til. Er kanskje smart med litt rolig progresjon..

Neste år?