Reddet av sola...

Egentlig skulle tittelen på dette innlegget vært "Jævla møkkaføre"! Det blir tid til å formulere både tittel og innhold til blogginnlegg på lange skiturer, og denne ble laget på første del av langturen fra Sjusjøen til Gåsbu på lørdag.
For det første bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle se på yr.no og glede meg til tur! For det andre bestemte jeg meg for å legge opp der og da!! Aldri hadde lengselen etter joggeskoene og de fine tørre veiene hjemme på Kjeller vært mer attraktive.
Men altså, lørdag morgen kl 0800 entret vi en av de 6 bussene på Gåsbu som Hamar og Hedemarken turistforening hadde satt opp til Sjusjøen. Været virket lovende, minusgrader på starten av dagen, etpar varmegrader på Gåsbu etter kl 12 og ellers ganske mye vind. Jeg hadde gledet meg til tur på tørrvoks!
På Sjusjøen lå tåka tjukk, men det var heldigvis kuledegrader, så optimistisk nok ble Rhode Multigrade blå/lilla lagt på skia. Det holdt en km. Snøen var fuktig med en merkelig konsistens, i tillegg til mye fokksnø. På med fjorårets nyvinning fra Swix, VR62, funket sånn passe, litt kladder oppover og etterhvert bakglatt på myrene mot Ljøsheim. Men vi var ikke alene om å ha dårlige ski, stilen var lik rundt oss. Felles sjebne, felles trøst gjaldt - alle smilte bare litt oppgitt til hverandre.
Etter 11 km nådde vi Ljøsheim, et naturlig stoppested så her var det mange som la på mer smøring. Vi husket imidlertid at det var noen lange myrer med slak nedoverbakke som ventet, så vi drøyde smøringa og valgte å se det an - heldigvis. Fantastisk, vi staket de neste 11 km til Prestsetra, humøret steg og vel framme  ble det både rast og universalklister under skia.

Heldigvis ble det sol - 22 km tilbakelagt

De neste 11 km fram til Lavlia viser oss hvorfor det heter Hedmarksvidda. Flate fine myrer i kilometer etter kilometer, og med sola midt i fleisen så var snart tåka på Sjusjøen glemt...og skiene fungerte bra. I tillegg hjelper det at man er over halvveis!

Over halvveis:-)

De neste 20 km starter med noen gode kneiker opp til Brumundhøgda, hvor løypa går småkupert gjennom hyttefeltet. Tørrsnø i nordhellingene og realt påskeføre der sola har tatt tak. En frisk nedoverbakke fra Brumundsetra før vi igjen går over slake myrer mot Målia, hvor klokka viser 44 km. Vi droppet den lille avstikkeren opp til Målia hvor vi visste at de hadde fristende kanelboller, og tok heller resten av matpakke i krysset der Stenfjellrunden har sitt nordligste punkt. Sånn sett var de siste 11 km kjent terreng, og med litt dårlige ski igjen var det bare å motivere seg for de slake bakkene vi visste vi måtte ta før nedkjøringene mot Gåsbu.

Kort oppsummert, det er vel ikke lov til å klage på føret når sola skinner, men hadde det ikke vært for den hadde turen blitt lang. Og jeg skal ikke la yr.no styre hele forventningen...

Og rapporten fra fjorårets tur kan leses her:
http://trippelguri.blogspot.no/2014/03/laaaangtur-sjusjen-til-gasbu.html

Dette var siste langtur før Birken og nå er det bare

12 dager igjen!