Femundrittet 2015

Femundrittet - den endeløse grusvei.....fritt oversatt! Dette er rittet med en lang bakke opp på fjellet, en krevende nedkjøring på steinete sti for deretter å gå over på nesten flate grusveier i kilometer etter kilometer i skogene rundt Drevsjø. Men også flott natur (se bilder fra løypa her), og et veldig godt gjennnomført arrangement.

Klar til start

Løypa
I og med at Femundrittet skal være Norgescup ritt i september, så ble løypa lagt om noe på slutten ift ifjor - dvs noe lenger og mer sti. GPS'en målte løypa til mellom 83 og 84 km. Det har en forholdsvis snill profil, hvor det er en lang stigning som er unnagjort på 17 km. Da er vi over tregrensa, og med en fantastisk utsikt dersom man kaster et blikk bakover. Deretter bærer det nedover, først grus og deretter en ganske røff og steinete sti før de lange slettene starter. Disse går hovedsaklig på grusvei, og det er ikke helt flatt - slake bakker både opp og ned.

Løypa inneholder også noen flotte terrengpartier. Den første nedkjøringen er krevende, og i år var den spesielt sleip og gjørmete etter regnvær, men de andre går på flotte stier, hvor man kan kose seg på sykkelen. Høydepunktet er der hvor vi sykler i strandkanten på Femunden, mens det påfølgende stipartiet er noe mer krevende fordi det er langt, og fordi vi har rundt 70 km i beina. Og i år ble det ekstra krevende, siden også siste del var lagt i terrenget og ikke langs asfaltveien. 13-14 km terreng på slutten, det merkes. Selv om det stort sett er fin sti gjennom furumoer, så humper og rister det over røtterog steiner - slitsomt på sikt.

Gjennomføringen
Jeg tenkte at i år fikk det bare stå til, jeg skulle prøve sykle det raskeste jeg kunne, men ikke kjøre meg helt i senk. Grenserittet gjennomføres 1 uke etterpå. Det er ikke mer enn ca 160 deltakere i rittet, med fellesstart, så det er lett å holde oversikt over startpulja. Og lett å se hvordan den sakte men sikkert siger unna de første kilometerne, selv om jeg syklet det jeg kunne. Tilløp til stive bein etter 3 km, dette lover godt! Stigningen opp mot første matstasjon gikk som ifjor, jeg er sterk i bakkene og tar igjen flere oppover. I utgangspunktet får man ikke så mye igjen for å klatre raskt, det er trøkk på flatene som teller, men i år ga det meg den uttellingen at da vi var i bunnen av første terrengpartiet, var vi en gruppe på 5. Og for første gang i et ritt endte jeg ikke opp alene, men fikk erfare gruppekjøring og vi byttet på å dra helt fram til terrengpartiet startet ved siste matstasjon (ca 70 km). Selv om jeg gjennom stipartiet faktisk dro fra gruppa, så var jeg dyktig sliten på slutten og mistet litt piffen de siste 4-5 km. Der kunne jeg nok mobiliert litt mer fart, men orket ikke - så ble noen turer av og på sykkelen som kunne vært unngått med litt mer motivasjon. Sluttiden ble 3 t 53 min, 17 min dårligere enn ifjor, vet ikke helt hva det forteller meg. Og med god premiering, det var 2 som fullførte i min klasse - så kaller jeg den flotte vasen jeg fikk litt som deltagerpremie 2 ;-)

Deltagerpremie og 2.premie!

Forberedelser
Jeg var sånn passe motivert - merker at motivasjonen for disse lange rittene er litt dalende. Men det tok ikke bort litt nervøsitet før start, man skal jo prestere og vil helst være bedre enn ifjor.
De to ukene før hadde det blitt mye trening, mye mengde og litt intervall. Lange langturer på 7 og 8 mil antok jeg hadde lagt et godt grunnlag. Selv om rittet forsåvidt ikke teller så mye, så skal man jo ha litt overskudd til å gjennomføre. Derfor ble det forholdsvis lett trening uka før, en kombinert jogge og rulleskitur - og en rolig sykkeltur på ca 2 mil.


Da er det Grenserittet neste og

bare 32 dager igjen til Birken