tirsdag 2. august 2016

Femundrittet 2016

Lørdag var det klart for Femundrittet igjen. I år inkluderte det også NM i Terreng Maraton, så det skulle tilsi både god deltagelse og topp stemning.
For mitt vedkommende har jeg trappet mye ned på syklingen iår, 83 km var ikke tema engang, så jeg stilte i Trimklassen - hvor vi sykler 45 km.
På startstreken var vi 45 stykker. Og den som tror at i trimklassen, der ruller man bare sakte avgårde, den tar feil! Det var flere av min kategori der, de som ikke har fått trent nok, synes 83 km er for langt, synes 45 er passe og sikkert en haug andre årsaker.....men felles er at man er ute etter en god gruppe å sykle i - for å få hjelp på de mange og lange slettene.
Så tempoet ut fra start, og jeg fant meg snart en bred rygg jeg kunne ligge bak de 8 km på asfaltvei inn til Lillebo.

I startfeltet (foto Terje Vestad, hentet fra kondis.no)
Her kom vi inn på den lange løypa. Det som venter er lange og slake strekninger på grus gjennom det som heter Jyltingsmarka. Her kjørte jeg heldig vis i en gruppe, etterhvert var vi bare to, men det hjalp å være to til å dra. Vel ute på asfaltveien ved Sorken, tok vi både igjen ei gruppe samt at vi ble tatt igjen av en tre-mannsgruppe, så da ble det godt driv i kilometer etter kilometer. Her var det motvind og å sykle de på egenhånd krever mye krefter.
Jeg måtte slippe etterhvert, men heldigvis var det bare noen hundre meter igjen til det 9 km lange terrengpartiet som utgjør siste del av rittet. Deler av dette var nytt ifjor, og jeg husker det som et sant mareritt, for jeg var så sliten! Det er forholdsvis lettsyklet, og flotte omgivelser, men det å sitte å humpe over steiner i flere kilometer er tungt med med over 7 mil i beina. I år var overskuddet der, jeg klarte til og med å nyte deler av traseen og fikk en følelse av mestring siden sykkelhjulene ikke har vært på sti i år.

Deltagerpremien - som tdligere år
Femundrittet er et flott arrangement, med stor dugnadsånd. Smilende funksjonærer, fin løype som avsluttes i fantastisk natur langs Femunden. Det er blitt en tradisjon, og resten av hytta har nå utfordret meg på full distanse igjen til neste år!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar