Nordkisa skogskarusell #3

Forrige torsdag hadde jeg en "blind date" på Nordkisa! Ikke så spennende som det høres ut kanskje, det var møte mellom meg og ei løype som var helt ukjent. Ifjor måtte jeg kaste inn håndkleet på høsten, og fikk ikke med meg de to siste løpene. Og ikke rakk jeg å løpe gjennom løypa på forhånd. Så da var det bare å la det stå til og ikke åpne for hardt.
Det startet på smal sti inn i skogen, slakt oppover men ikke noe dramatisk. Merket raskt at åpningsfarten ble for høy, og måtte slippe etpar rygger. Men etter noen kilometer hadde jeg fortsatt kontroll på de ryggene der fremme; jeg bruker bare litt tid på å komme igang.
Løypa går på fine skogsstier og er flat de første 7 km. Deretter bærer det oppover i skogen, tilsvarende starten på løp nr 1. Jeg begynte å bli sliten, men viljen dro meg opp de første kneikene. Så ble det nesten bråstopp. Måtte gå den siste, beina var blytunge og den siste kilometeren nappet krampa i leggen. Tapte 1 min på siste kilometeren til hun som kompå plassen foran. Kan kalles kollaps, men jeg er faktisk fornøyd med at jeg testet grenser i forhold til fart - det er på slike løp man må satse litt og våge at det ikke holder helt til mål. Og jeg er førnøyd med en snittpuls på 90% av maks.

I farta

Så da gjenstår "bare" halvmaraton 24. september.