Ribbeinstrøbbel....

Jeg havnet en tur i grøfta på Grenserittet. Et øyeblikks uoppmerksomhet gjorde at jeg kom borti sykkelhjulet foran, og vips skar jeg ut til høyre og der lå jeg. Ingen stor fart og greit underlag, det eneste jeg merket var at jeg traff styret på veien mot bakken.
Men da jeg fikk igjen pusten kjentes alt ok ut, og jeg kunne fortsette i god fart fram til mål. Dette skjedde litt over halvveis.
Utpå ettermiddagen kjente jeg at siden var litt vond, og etterhvert var det også vondt å sitte - så da hadde jeg nok også truffet setet med halebeinet på turen rundt.

Ribbeinsbrudd, -brist eller kun et slag - ikke godt å vite. Litt "googling" fortalte meg at slike ting må lege seg selv, så ingen vits å kaste bort tiden på et legekontor.
Fryktelig vondt de første dagene av uka, etterhvert smertestillende, våknet hver gang jeg beveget meg om natten - men utover onsdagen begynte det å gå noe bedre. Så da er det nok kun et slag, selv om nysing er noe jeg helst ikke vil ha.

Hva med trening nå som jeg var så godt igang? Tok en kort og rolig sykkeltur på tirsdag for å kjenne etter, og heldigvis, bare jeg satt rolig med overkroppen og tråkket, så gikk det bra.

Litt lengre tur på onsdag, prøvde å kjøre litt på i bakkene, men det var ikke plass til all den lufta som lungene krevde - så tilbake til sone 1, ja.

Rulleski, styrke og jogging får vente, men så lenge jeg klarer å sitte og tråkke på sykkel uten å fylle lungene helt opp med luft så skal jeg være glad.

Gjelder å holde seg på plass bak dette...

PS: Media skriver så mye om disse egoistiske syklistene, menn mellom 40 og 50...men da jeg litt fortumlet satt i grøfta så stoppet det to av den arten som spurte:

- Hvordan gikk det?

- Jeg vet ikke helt...

- Pause - gikk det bra med deg?

- Ja, jeg tror det.

- Ny pause - er du helt sikker?

- Jada, jeg kommer meg på sykkelen igjen.

Først da syklet de videre :-))God sportsånd!