Grenserittet - ny pers

Lørdag var det igjen tid for et av sesongens hovedmål, Grenserittet. Ved siden av trippelen er dette et ritt jeg satser på og forbereder meg til, med målsetting om bedre seeding til Birken. Jeg syklet for 7. gang iår, og var spent på om jeg skulle lykkes i å sette ny pers - treningsgrunnlag og form skulle tilsi det, men man vet jo aldri.

Trippelguri er klar for 80 km

Løypa
Jeg har alltid syntes at Grenserittet er en krevende løype, spesielt den første halvdelen. Selv om jeg har syklet 7 ganger, sliter jeg med å beskrive hvordan løypa er på svensk side og huske den fra år til år. Det er humpete grusveier, kneiker opp og ned, terrengpartier innimellom som stort sett er greie å sykle, noen flate asfaltpartier hvor det ofte er motvind - jeg synes det er vanskelig å få god flyt.
Det blir bedre når vi er halvveis og har kommet oss opp bakkene til Prestebakke. Etter litt stisykling i lysløypa der er det over på god grusvei, og her gjelder det å finne et hjul å henge seg på. Det går litt slakt opp og ned fram til siste matstasjon på 60 km, Kula. Bakken opp dit kan minne om Rosinbakken i Birken, bare litt kortere. Deretter er det bare å fortsette på slake grusveier, med mulighet for god fart inntil vi igjen kommer inn i ei lysløype ca 11 km før mål. Et av løypas mer utfordrende partier er en humpete sti under jernbanelinja, både underlaget og ikke minst at man begynner å bli dyktig sliten når det er under ei mil igjen. Deretter langs noen jorder som er flotte under tørre forhold, og glatt og sleipt hvis det regner. Ut på asfalt igjen når det er 2 km igjen, slak oppoverbakke kalt "Cola-bakken" fordi det er langing av Cola på toppen og så på grus igjen inn mot mål. Siste bakken før mål, 300 meter igjen, ikke så lang, men bratt og med 90 graders sving på toppen. Her er det stor fare for at krampa setter seg og det gjelder å gire ned i tide,

Forholdene var tilnærmet perfekte iår, tørr og fin løypa, men litt i overkant varmt - ble vel 26-27 grader underveis. Og det støvet endel slik at sikten faktisk ble dårlig i noen nedoverbakker.

 

Siste bakken før mål - med stor frykt for krampe

 

Gjennomføring
Jeg prøvde å ha fokus på 3 ting underveis, basert på noen erfaringer jeg gjorde sist helg i Femundrittet. Det var å ligge på hjul i flate partier, kjøre på rett gir og la sykkel og kropp følge terrenget noe bedre når det er litt ulendt.
Første halvdel lyktes jeg dårlig med å finne en gruppe på de flate asfaltveiene, og det var litt synd med tanke på at det var motvind. Jeg blir frakjørt i nedoverbakker, både fordi jeg er forsiktig og fordi jeg blir for lett. Når jeg kom ut av siste sving så var jeg etpar 100 meter bak en gruppe, og klarte ikke å hente de inn. Jeg lyktes bedre fra Prestebakke og inn, og det viser også mellomtidene hvor jeg tapte mest mellom 2 og 4 mil, og at det gikk raskere og raskere på slutten. Tidligere har jeg som regel syklet mye alene og syntes det har vært vanskelig å ligge bak, men jeg blir stadig bedre.
Etter mange oppoverbakker er det lett å begynne å hvile når det flater ut, og bli liggende på for lette gir. Dette er en svakhet jeg er blitt mer og mer bevisst på, så nå prøver jeg å raskt gire til det tyngste foran og utnytte den effekten det gir. Men jeg må ha det i bakhodet hele tiden, og spesielt mot slutten når jeg begynner å bli sliten.
På Femundrittet var jeg utrolig sliten og stiv i kroppen i det siste terrengpartiet. Det føltes som om sykkelen ikke hadde demping i det hele tatt og jeg tok meg i å klamre meg til styret som om det var en livbøye. Da blir enhver liten hump en lidelse for kroppen, så igår prøvde jeg å ikke holde så hardt i styret, legge meg litt bakpå og la armene også bidra til fjæring i de humpete bakkene. Det å jobbe med terrenget istedet for mot merket jeg at gjorde meg mindre stiv og anspent, og jeg slapp å brekke fingrene opp igjen etter en ruskete sti.
Målet var ny bestenotering og jeg hadde mellomtidene fra 2012 i bakhodet. Jeg lå 5 min foran halvveis, ikke helt fornøyd med det, men fant ut at det var bare å kjøre på. Jeg er som regel dårligst i første del uansett. Det gikk bra helt til Cola bakken, der fikk jeg krampe  - igjen - og måtte av sykkelen. Men Cola, Enervit tabletter og tilhørende gel ble slukt, tro kan flytte fjell og jeg berget opp den siste bakken. I mål var jeg 11 minutter foran personlig rekord - godt å se at årets trening har gitt resultater.

Deltagertrøye, pin og diplom - nr 59 av 174

Forberedelser
Siden Grenserittet er seedingsritt merker jeg et annet fokus hos meg selv enn de andre som jeg bare tar som trening. Jeg tenker mer på hva jeg spiser og drikker, karbohydrater, nok drikke, salt og Ringer. Og jeg er mer nervøs fordi jeg så gjerne vil lykkes!
Denne gang var jeg også spent på om Femundrittet på 82 km en uke før kom for tett på. Derfor var jeg forsiktig med trening denne siste uka, kjørte ingen hardøkter og hvilte annenhver dag. Det ble rolig jogg og rulleski mandag, rolig sykkeltur på halvannen time onsdag og en lett rulletur på en halvtime fredag for å holde beina igang. Jeg føler at jeg lyktes med det opplegget.
Så nå gjelder det å være smart...

4 uker til Birken