Birkebeinerløpet 2015 - merke ihvertfall

Men ingen pers. Og det gikk så tungt så tungt! Alle motbakkene var like drøye som ifjor, men denne gangen var jeg bedre forberedt - og ble ikke så stressa av at jeg måtte gå flere. Men så var det ingen energi til å løpe de mer slake heller. Jeg hadde vondt i beina og vondt i viljen... mellom Finnsveen og Sjøsætervegen hadde jeg igjen planer om å legge opp, det var et hav av negative tanker som dro gjennom hodet:

" Hvorfor driver jeg med dette her? Jeg er jo ikke nødt; jeg kan kose meg på løpetur istedet for å slite vettet av meg i disse bakkene - osv osv...."

Så sliten så sliten...

Men igjen, det løsnet litt når bakkene tok slutt, og jeg klarte å holde godt trøkk etter Mesnasaga. Så røynet det litt på mot slutten, og jeg er ikke så stolt av at jeg måtte gå i etpar bakker til. Men jeg så jeg lå foran merket på Mesnasaga, og da var det håp. Dette forsterket seg ved passering Kroken, og da det gjensto 3 km fant jeg ut at jeg fikk skjerpe meg hvis jeg skulle under 2 timer. Det fikk være måte på nederlag. Så jeg kom meg i mål på 1.57.57, 2 min og 45 sek dårligere enn ifjor. En liten trøst var at det var visst ikke rekordføre.

....men lykkelig i mål

En kort analyse av løpet viser at jeg tapte mesteparten av denne tiden mellom Finnsveen og Mesnasaga, og så tapte jeg ytterligere 37 sekunder herfra og inn. 17 sekunder bak ved første meldepost viser også at i det store og hele så gikk det tråere. Så får jeg ta en titt på forberedelsene litt senere.
Og det beste av alt, aldri smaker godteri så godt som i sofakroken etter et Birkenarrangement!

Tid for belønning

Noen premie utover denne innvilget jeg meg ikke - skapet flommer over av treningstøy så det var bare å stå imot i Haakons hall.