Nordkisa Skogskarusell # 2

Torsdag var det klart for andre løp i Nordkisa Skogskarusell, og den skulle jeg ha med meg, hofte eller ikke hofte. Dette løpet går bare på sti, med unntak av de siste 400 meter som er på grus, så jeg følte at det var "innafor".

Over mål

Det er en en forholdsvis tøff løype, hvor det går mer eller mindre oppover de første 4 kilometrene. De siste to er det flatt og nedover. Etter noen hundre meter langs idrettsplassen på Nordkisa så bærer det "åt skogen"! Smal sti oppover, bare plass til en i bredden. Hvis man har startet for hardt er det bare å henge på for ikke å lage kø. Og har starten vært for lett, er det bare å ligge bak. Nå er det riktignok nok av steder senere hvor man kan ta ut overskuddet, men man blir jo dratt med. Så jeg startet ganske hardt, pulsen føyk opp i 93% av maks, og jeg tenkte at dette går for fort. På den annen side, det er jo nettopp i slike konkurranser som ikke betyr noe at man bør teste grenser! Så jeg hang på, det gikk greit og jeg tenkte det får holde så lenge det kan.
Det holdt til bakkene mellom 3 og 4 km. Her gikk også de foran meg, som ifjor, men jeg kom ikke igang igjen på toppen og flatene. Det ble bråstopp, og stive bein. Kanskje en gunn til det, med den råtne muskulaturen om dagen....Endelig på toppen kom jeg igang igjen, følte melkesyra lå på tvers i halsen og jeg var kvalm de siste 2 km inn til mål.
Men tiden - 40 sek bedre enn ifjor!! Riktignok regnet det da, men uansett, man må feire de små seire.
Så formen er jo ikke så verst, så nå gjelder det  å prøve å bedre lårmusklene fram mot Birken.

Det som er litt rart, er at symptomene på feiltrent og sammenfiltret muskulatur er rask melkesyre og at man blir stiv i låra lenge før pulsen tilsier det. Altså vanskeligheter med å komme opp i puls, men både dette løpet og siste ukers intervalltreninger  har vist at det gått helt fint å løpe over terskelfart. Og langturene har gått rolig.
Men et eller annet er jo galt...så det blir nok kortintervall og stigningsløp fremover.