lørdag 5. juli 2014

Østmarkrittet - en tøff opplevelse...

Søndag 22. mai syklet jeg Østmarkrittet. Da jeg meldte meg på tenkte jeg at det kanskje var litt vel ambisiøst helgen etter Birkebeinerløpet. På den annen side ville det være en flott "kick-start" på sykkelperioden og mulighet til en langkjøring i nytt terreng. Men selv om planen var å ta det rolig, så var det ikke så enkelt - og med en løype på over 1000 høydemeter, så protesterte lårmuskulaturen etterhvert, selv om jeg syklet fryktelig saaaakte  - det kom liksom av seg selv.

Klar til start

Løypa
Rittet reklamerer med 60 km inkludert 4 km sti og 1000 høydemeter. Start og mål er Rådhusparken i Lørenskog, og på vår ferd gjennom Østmarka er vi innom kjente utfartssteder som Mariholtet og Losby. Vi startet med 3 km masterstart før vi slapp fri på grusveien inn mot Mariholtet. Jevn stigning, før det virkelig begynte å gå oppover etter demningen ved Sør-Elvåga. Det som er litt morsomt å sykle i nytt område, er at det tar ikke lang tid før jeg blir helt forvirret med tanke på himmelretning og hvor jeg faktisk er. Etter endel km grusvei, kom vi ut i et boligområde og fortsatte videre på sti langs et jorde. Jeg hadde ikke peiling om jeg syklet sør eller nord, og hvor jeg egentlig var fant jeg først ut på kartet da jeg kom tilbake. Etterhvert kom vi til Losby, hvor Losbylinja ble syklet fram til Sørlihavna, hvor vi rundet og syklet tilbake på andre siden av golfbanen. Ved Mønevann gikk løypa skarpt til høyre og vi fortsatte vestover opp noen gode og lange bakker. Deretter inn på et ca 3 km langt nydelig terrengparti. Deler av løypa ble syklet 2 ganger, så de heftige bakkene etter Mariholtet ble gjennomført 2 x. Det samme gjaldt klatringen opp gjennom Feiring bruk. Tung men fin løype!

I farta på stipartiet
Gjennomføringen
Planen var å ta det som en langkjøring, ikke helt rolig, men en god gjennomkjøring og start på sykkelperioden fram mot Birken.  Heldigvis er jeg skrudd sammen slik at jeg får los så fort jeg får tak i et startnummer;-) Og det ble slitsomt nok allikevel. Jeg hadde til nå i sesongen ikke syklet en tur på 6 mil, sykkeløktene var nedprioritert de siste ukene for å fokusere på løping så jeg var forberedt på at det skulle bli tøft. Bakkene opp fra Mariholtet på sisterundene måtte jeg tidvis gå i av frykt for å få krampe, og det brant i lårmusklene. Terrengpartiet derimot var kjempegøy, akkurat passe utfordrende. Måtte selvsagt gå av sykkelen noen steder, men følte også at jeg fikk utfordret meg selv og turte å stå på. Alt i alt, en flott tur i skogen. Men jeg forsto også at slike konkurranser krever mye restitusjon etterpå, så underveis fant jeg ut at det å løpe Nordmarka halvmaraton helgen etter ikke ville være så lurt. Det er fryktelig lett å melde seg på en mørk høstkveld når man drømmer om sommerdager og tørre fine stier....

Foreberedelser
Det ble ikke så mye. Faren med å ta det så "cool" er at jeg kan glemme noe. Men reparasjonsutstyret var på plass og jeg fant ut at jeg kunne dytte et par gel i lomma. Siden resten av familien holdt på med flytting hadde jeg tenkt at jeg skulle klare meg selv, siden jeg på en måte lurte meg litt unna, og sykle til start. Men da jeg kvelden før oppdaget at ooops, jeg starter visst kl 0900 en søndag morgen og det var 13 km til start.....da ble det sjåfør. Og da rittet var ferdig var jeg så sliten at det ble bil hjem igjen også.

Pin er obligatorisk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar