Femundrittet

Men god reklame fra venner med hytte i området ble Femundrittet testet ut i år. I og med at Grenserittet går neste helg, og det er et viktig seedingsritt var planen å ta dette som en god langkjøring for ikke å brenne for mye krutt, men igjen....det går ikke alltid etter planen.

Klar til start i finværet

Løypa
Femundrittet er 82 km langt med start og mål på Drevsjø. Det har en forholdsvis snill profil, hvor det er en lang stigning som er unnagjort på 17 km. Da er vi over tregrensa, og visstnok med en fantastisk utsikt dersom man kaster et blikk bakover. Deretter bærer det nedover, først grus og deretter en ganske røff og steinete sti før de lange slettene starter. Disse går hovedsaklig på grusvei, og det er ikke flatt, slake bakker både opp og ned.

Løypa inneholder også noen flotte terrengpartier. Den første nedkjøringen er krevende men de andre går på flotte stier, hvor man kan kose seg på sykkelen. Høydepunktet er der hvor vi sykler i strandkanten på Femunden, mens det påfølgende stipartiet er noe mer krevende fordi det er langt, og fordi vi har 75 km i beina. Da gikk det noen lengselsfulle blikk i retning riksveien som gikk parallelt!

Gjennomføringen
Siden Grenserittet er seedingsritt til Birken og gjennomføres kun om 1 uke, så var planen å bruke Femundsrittet til en god gjennomkjøring og langtur, uten at jeg kjørte meg helt i senk. Samboer'n, som ikke sykler ritt, skulle også være med for turen sin del. I tillegg trenger jeg litt trening i å ligge på hjul, så det var avtalen.Vi tok oppstilling omtrent bakerst i startfeltet, klar for 82 flotte km i sommerværet. Men noe skjer med enkelte menn når de får startnummer på brystet! Ganske snart begynte de første forbikjøringene, og etterhvert var det eneste jeg hørte "Heng på nå, heng på..."! Det var den planen tenkte jeg, mulig jeg angrer neste lørdag, men skit au, nå skal jeg ihvertfall trene på kompiskjøring. Og jeg så jo hvor effektivt det var på grusslettene, og ikke minst på det lange asfaltpartiet mellom 60 og 70 km.
Bakkeklatringen gikk fint, den steinete bakken ned igjen gikk fryktelig sakte, redd for å stupe over sykkelen.
Etterhvert erfarte jeg at jeg var uvant med mange og lange sletter. De rittene jeg har kjørt har vært mer kuperte, inkludert Birken, så det å ligge og tråkke km etter km på flata belastet noen andre muskler bak i låret enn det jeg er vant til. Men jeg fikk se hvor lenge det holdt og så fikk konsekvensene bare komme. Det holdt til siste matstasjon 10 km før mål, da forsvant gruppa vi hadde syklet med og jeg orket ikke følge på.
En annen erfaring var at jeg er altfor snill mot meg selv i de flate terrengpartiene. Av redsel for å miste kontrollen så har jeg for lette gir, slik at fremdriften blir dårlig. Jeg lyktes med å bli litt tøffere etterhvert, men her har jeg virkelig noe å trene på.
Vi kom oss i mål, garantert raskere enn om jeg hadde syklet alene, så jeg får bare takke for følget og at rittet seedet meg opp 2 puljer i Grenserittet.

Flott deltagerpremie

Forberedelser
Fordelen når jeg kun har tenkt å ta rittet som trening er at nervøsiteten er borte. Ulempen er at jeg blir litt for avslappet, slik at ikke alt er med. Nye energibarer måtte kjøpes inn, for de ble glemt igjen hjemme under pakkingen til ferie. Det samme gjaldt flaska med Ringer. Men at det skulle bli så varmt tenkte jeg heller ikke på over en uke i forkant. Vi fant ut at det kunne være lurt å sykle med camelback, for å sikre nok væske underveis. Sykkelflaska ramler lett av og det var kun 3 matstasjoner. Alle de små sekkene lå igjen hjemme, men Birken sekken på 22 l fikk duge - selv om den så litt romslig ut.
Og treningen uka før gikk stort sett som en vanlig uke, med unntak av at 2 dager før ble det kun en kort og lett joggetur. Og dagen før ble reise- og hviledag.