Birkenklar

Er jeg det? JA, jeg er klar og jeg har bestemt meg for å være klar! Tidligere blogginnlegg i august har sagt litt om dårlig motivasjon. Og det stemmer forsåvidt. Hvorfor vet jeg ikke helt, i motsetning til i fjor så har august vært uten problemer, frisk og fin. Men litt liten lyst på sykkeltur. Så jeg har løpt intervall på beina, og tatt noen rolige sykkelturer innimellom. Mulig Femundritt og Grenseritt satt godt i, beina har føltes tunge så jeg har tatt det rolig.
Prestasjonsangst? Et ønske om å perse, og liten tro på at det går? Ihvertfall meldte jeg om litt usikkerhet og manglende motivasjon til ei venninne på sms, og fikk klart svar tilbake (hun er fra Nord-Norge):

" Æ kan bare si som han Oluf, no må du sjærpe dæ! :-)"

Det var et spark bak, og hun har så rett! Så fokus ble endret, nå handler det om å stå løpet ut!
Det er merkelig hvordan det man skal gjøre lite av, blir det som frister mest. Nå har jeg lyst til å løpe. Men igår da jeg kikket tilbake på bloggen, så ser jeg at tidlig i juni er det et stort ønske om å sykle!.
Så da var det bare å si skjerpings til seg selv også.

Forberedelser

 

Man tager hva man haver for å nå 3,5 kg

Så nå skal det sykles! Det finnes ingen grunn til dårlig motivasjon, været ser strålende ut og alt ligger til rette for en flott tur over fjellet. Målet er primært merke og sekundært pers - så får vi se hvor fort det går.
Og hvis jeg trenger et skikkelig nakkegrep for å komme ut av egen navlebeskuelse, får jeg ta en titt på dette innlegget fra 2 år tilbake.

Birken er i morra -

jeg gleder meg!