Motivasjon eller mangel på.....

Jeg er bare så lite motivert for å sykle. Dagen etter Grenserittet var jeg passe revansjesugen, men den forsvant fort. Etter et par dagers hvile tok jeg en rolig sykkeltur på asfalt, enkelt og greit og jeg koste meg egentlig. Lørdag sto det en tøffere økt på programmet, og jeg kjente jeg hadde vondt i viljen allerede idet jeg sto opp. Og da jeg rullet avgårde en time senere så tenkte jeg bare "Har jeg virkelig lyst til dette her?" Nei, men....nå er det bare å fullføre.
Det ble pyramideintervall i oppoverbakke. Fin økt på dårlig motivasjon, det går nesten av seg selv og jeg var rimelig fornøyd da jeg rullet hjemover igjen.

Idag var det på samme måte. Lyst til å sykle? Nei! Lyst til å utfordre meg selv litt på sti? NEI!! Så da tenkte jeg at det beste er vel å komme seg ut en tur, så jeg valgte det mest lystbetonte jeg kunne komme på - en real løpetur i skogen. Og det var en stund siden sist, og da teller jeg ikke med korte restitusjonsøkter på beina.

1 times løpetur på terskelfart store deler av tiden. Kroppen fikk det litt hardt, mens sjela nøt. I oppkjøringen til Birken er det kanskje litt lettvint å si at "Puls er puls", sykkeløkter bør jo prioriteres, men det viktigste er faktisk å trene....så får Birken gå somd en går. Akkurat nå er jeg ikke motivert for å sykle den heller, men jeg får prøve å finne noen lystbetonte sykkeløkter...! For egentlig har jeg bare lyst til å løpe...

Gjørmete og herlig...!