Lørdag var det klart for seedingsrenn, Søre Ål runden på Lillehammer, endelig var jeg i nærheten av å gjennomføre noe av det som står på terminlisten min. Værmeldinga ble mindre og mindre lovende utover i uka, dvs at sjansen var stor for realt 0-føre. Og det er der zero-skia har sin fordel.
Så fredag kveld ble det å preppe 2 par ski, for sikker var jeg ikke, så forberedte etpar vanlige ski også. Men testen før start viste spikerfeste oppover i en ellers glatt løype med zero-skia. så da gadd jeg ikke engang prøve de andre. Med ørene på stilk i både do-kø og rundt på området var det "rubb" og "zero" som gikk igjen.
Og det funket! Med våt nysnø fra igår og 1 varmegrad ble løypene fort speilblanke. Jeg hadde godt feste oppover, men mange rundt meg valgte å gå utenfor sporet. Og gårsdagens innhogg i lommeboka med en HF8 glider var verdt pengene, stort sett fantastisk glid nedover.
Løypa går jevnt oppover i ca 10 km, med endel småkneiker både oppover og nedover. Forstår ikke helt sammenligningen med at den gir samme utfordringer som Birken, til det er løypa altfor småkupert og kneikene bratte.
Oppover mot løypas høyeste punkt på ca 20 km var snøen tørrere, og det medførte kladder for de som hadde festesmøring. Jeg gikk forbi mange oppover her, og selv om det lugget litt, muligens noe "is i rubben", så gikk det veldig bra. Da jeg hadde passert 30 kmvar jeg sliten og begynte jeg å drømme om nedoverbakker, vi skulle vel snart tilbake til Mjøsa, men det var kun noen få - ellers var det småkneiker og noen lange myrer. Men jeg begynte jo "å se mål" inne i hodet, når man går lange løp så er 10 km igjen liksom ingenting. Litt miljøskadd! Siste del går i lysløype, med skikkelig "lysløypeprofil" på de siste bakkene. Innspurten var en lang slak oppoverbakke med sving på et jorde, og med 4 plussgrader så her holdt ikke engang zero-ski til noen elegant målgang rent stilmessig. Men deilig å ha gjennomført, og så er det bare å håpe på at det gir uttelling på puljeoppsettet i Birken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar