Stenfjellrunden - real nedtur!

Endelig skulle rennsesongen starte, første seedingerenn, Stenfjellrunden. Forrige renn var så langt tilbake som Søre-Ål runden 22. februar ifjor, så jeg var spent på hvordan formen var. Og om det er fremgang så er jo seedingstabellen til Birken en god indikator på status.
Jeg føler jeg har fått trent bra siden juleferien, fått gjennomført både gode langturer og noen hardøkter, så jeg hadde forventninger til en god gjennomkjøring på Hedmarksvidda.
Så ble det bare en slik dag hvor kroppen overhodet ikke fungerte.

Som så mange andre turløp var det en tøff start i ei lysløype, med sine korte kneiker opp og ned. Pulsen havnet raskt opp i sone 4, men det er jeg vant til, så hang med en liten stund før jeg fant ut at jeg burde roe noe ned. Men allerede mellom 4 og 5 km merket jeg at kroppen ikke hadde noe å gi i motbakkene. Jeg ble tatt igjen av folk som hadde startet roligere enn meg, og maktet ikke å henge på i de slake motbakkene. Den første tanken var å bryte, dette ville koste for mye. Men samtidig husket jeg Birkebeinerløpet ifjor, hvor jeg var helt ferdig etter 6 km. Det ble jo ny pers, så jeg bestemte meg for å prøve noen km til. Det gikk egentlig ikke så mye bedre, ingenting å gi i motbakkene, ble endel labbing men bestemte meg for å fullføre - åkke som! En status ville jeg ihvertfall få.
Merkelig nok kviknet jeg til etter 30 km! og de neste km klarte jeg å gå ordentlig på ski og tok faktisk igjen noen. Men summa summarum, dette ble ingen bekreftelse på form eller noe, så jeg konstaterer at jeg hadde en skikkelig dårlig dag - som alle kan ha innimellom - og håper på at det føles bedre i neste renn.
Stenfjellrunden er et flott arrangement, passe antall deltakere og en løype som er utfordrende samtidig som den er såpass slak at det er mulig å gå godt teknisk på ski - om man har krefter til det;-)

Det litt ironiske er at i forkant av rennet, så var været den store bekymringen. Følgende kunne ses på yr.no dagen før:

Frisk bris 10 m/s fra nord!

Hedmarksvidda har endel myrer hvor løypa går rett nordover, og vi fryktet både snøføyke, gjenblåste spor og tøff motvind. Det store samtaleemnet i skifteteltet før start var "Hvor mye klær bør vi ha på oss - jakke/vindvest eller ikke?" Og så blir vinden mindre merkbar enn fryktet, det ble ikke noe problem og løyper og føre var fantastisk. Desto mer ergerlig at kroppen ikke spilte på lag.
Og jeg sitter også igjen med spørsmålet om hvor mye det egentlig koster å dra gjennom 42 km når alt bare er tungt, hva vil kroppen kreve av restitusjon i ettertid? Vanskelig å si. Dagens rolige økt gikk over all forventning, og ble litt lenger enn planlagt. Men når jeg ikke har noe problem med å holde sone 1, og økta gikk med snittpuls på 60% - så kan det bekrefte at lørdag kun var en dårlig dag. Men nå tar jeg hviledag mandag, og drøyer fram mot helga før jeg kjører en hardøkt igjen.