Det regnet jo ganske heftig hele lørdagen, så forventningen til noe rekordføre var ihvertfall ikke tilstede - det var istedet knyttet spenning til hvor gjørmete det faktisk ville bli.
Jeg husker at det var ganske vått ifjor også, omtale av løypa og fjorårets løp kan leses her.
 |
| Deltagermedaljen |
Løypa starter oppover og som alltid gikk det tungt. Jeg er definitivt ingen motbakkeløper. Etter ca 4 km flater det ut, og til tross for endel skikkelig våte partier så følte jeg at jeg begynte å få god flyt. Mellom 7 og 10 gikk det veldig bra, her er noen av løypas flotteste partier. Smal barnålssti gjennom flatt, myrlendt terreng men avbrutt av noen bekker, et hogstfelt med tilhørende tømmerstokker badet i seig gjørme - det var nødvendig å ha et våkent blikk på underlaget kontinuerlig.
Etter 10 km begynte jeg å se noen rygger. Som jeg skrev etter BDO-mila, gamle øk trenger tid på å få maskineriet igang, og det gir jo litt selvtillit å løpe forbi både mannfolk og langbente ungjenter. Fram mot ca 15 km er det forholdsvis slakt, endel oppover, så det ble etterhvert litt gåing. Beina begynte å bli tunge. Motivasjonen var kryssing av riksveien, da er det bare drøye 5 km igjen, og når det er 3 igjen begynner nedoverbakkene. Deilig å la beina gå, men siste km før mål venter noen små bratte kneiker, så jeg vil si at denne løypa har knapt en gratiskilometer å by på.
Tiden ble knappe 3 min dårligere enn ifjor. Jeg tror løypa var hakket våtere i år, så jeg tar det med ro - og tenker at da er vel formen omtrent som ifjor. Så får det være godt nok.
 |
| Et av løypa flotte partier (fra arrangørens nettside) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar