Test av Birkebeinerløypa

Eller skal jeg heller kalle det besiktigelse! Hadde det ikke vært for en lenge planlagt tur for å løpe gjennom løypas første del og at jeg alt var på plass i Hafjell, så hadde det ikke blitt trening denne søndagen. Da jeg sto opp kjente jeg at ryggen hadde slått seg vrang på høyre side og jeg hadde antydning til strekk i venstre hamstring, men var jeg kommet så langt så skulle jeg ihvertfall ut, om jeg så måtte gå løypa.
Så jeg dro avgårde i det som med litt optimisme kan kalles "lunting".
Det jeg husker fra fjorårets løp, var oppoverbakker som aldri tok slutt og en haug destruktive tanker de første 7 km om at jeg like godt kunne bryte. Det gikk jo over all forventning til slutt, men løypas første del var blytung. Og det var nettopp for å kjenne litt på starten av løypa at jeg tok turen; planen var å løpe de første 7 og så finne passende vei tilbake til bilen og Birkebeiner Skistadion.

Er det noen Birkebeinerløpere der ute som har telt bakkene fram til den lille "ekstrarunden" før Sjøsæterveien på 8 km. Det er 15 stykker!!!! Ikke rart jeg ifjor syntes at de aldri tok slutt. Og med dårlig dagsform hvor jeg gikk nesten alle sammen, så er ikke selvtilliten akkurat styrket foran årets løp. Men det gjelder å holde ut og ikke se det som et nederlag om noen av disse bakkene må forseres med gange. Det er kanskje bedre enn å kjøre beina fulle av melkesyre før det er gått 4 km.

På flatene etter ca 2 km...

Jeg var selvsagt spent på hvordan det så ut i løypa. For det første var det kaldt, lue og hansker er ingen selvfølge 24. mai. For det andre lå det til tider endel snø i løypa; den tidligere nevnte runden hadde flere partier hvor hele traseen var snødekt. De første 2-3 km var det også tydelige merker etter skogsmaskiner, man ser antydning på bildet og hvis det fortsatt er slik om 3 uker så skal det bli et deilig gjørmehav som nesten kan konkurrere med Råskinnet.

Fortsatt snø flere steder

Kroppen fungerte forholdsvis greit, vi fortsatte nesten til Mesnasaga før vi fant en T-merket sti som tok oss nordover igjen. Nydelig å løpe på inntil vi kom til et område hvor det var bedrevet litt tynning av skogen - der gikk km tiden betydelig opp mens vi klatret gjennom granbaret og jobbet for å ikke miste stien.
Opprinnelig plan var å følge løypa 15 km, der den møter på Halvbirken løypa, for så å løpe de siste 3 km opp til skistadion. Men igår var det korteste vei hjem som gjaldt og det ble 15 km tilsammen.
Og det beste av alt, kroppen protesterte ikke på denne lunteturen selv om vi var ute nesten 2 timer, både rygg og hamstring  holdt seg noenlunde i ro.
Nå venter "konkurranseuke", med både Nordkisa Skogskarusell 2. løp og Skaubygdaløpet, som blir generalprøven.

God treningsuke!