100 dager til Birkebeinerløpet!

Med snøen lavende ned utenfor, så kan jo det å tenke på Birkebeinerløpet i juni kanskje være i tidligste laget. Men en kalender som viser mars, og lysere morgener og ettermiddager, gir et signal om en vår som er i vente. Og når snøen er borte så pleier det å gå fryktelig fort til andre helg i juni.
Jeg planla å sparke igang løpesesongen på denne "100 dagen", med en god treningsøkt - istedet kom influensaen som et stormkast mot slutten av arbeidsdagen. Jeg har vært på vinterferie, i "virkelig sydlige strøk", og det jeg midt på dagen tolket som jetlag er nok noe helt annet.
Så da er det bare å ta tiden til hjelp og det spøker nok for helgens planlagte skiturer.
Jeg har 2 hovedmål denne sesongen. Jeg vil sette pers i Birkebeinerløpet og jeg har lyst til å løpe Nordmarkstravern. Men første fokus er 11. juni.
Jeg tenker å følge det treningsopplegget som sto i Birken i 2014, og det starter opp i april. De neste 4-5 ukene er planen å legge en god basis, gradvis øke løpeøktene samt ha gode langturer på ski. Og basis styrke. Så får vi se når jeg kommer igang.
I mellomtiden får jeg kose meg med ferieminnene, hvor det ble mange timer på solsenga - men også litt løp, styrke og kajakk.

Sparket igang løpesesongen med morgenjogg på Maldivene

Og når det også ser ut som hofta har reagert litt på barfotløpingen, så blir det jo litt å sysle med fremover

100 dager igjen!

Yoga boost!

I høst hadde jeg behov for en motvekt til overtidsjobbing og feiltrente lårmuskler. Jeg har tidvis vært innom Ashtanga yoga, første gang i 2006 og noen år etter det ble det et nybegynnerkurs. Men det stoppet med det, og jeg fikk liksom ikke tid til yoga innimellom all annen trening jeg skulle gjennomføre. Ikke helt i gata for en som skulle ta Birkebeinertrippelen liksom....
Men som sagt, jeg tenkte at dette hadde kroppen min behov for i en hektisk hverdag, så da var jeg igang med et nytt kurs i høst. Like greit å starte fra bånn - det var ikke så mye jeg husket.
Jeg møtte trofast opp hver torsdag, gjerne med en arbeidsdag på 9 timer bak meg og følte meg tidvis  i svime under øvelsene og det eneste jeg lengtet etter var avslutningssekvensen hvor vi ligger på matta,  under et teppe og jeg presterte vel å sovne hver eneste gang.
Det som skiller seg fra sist gang, er at denne gangen lot jeg det ikke bli med kurset - for som regel ble det bråstopp da det var ferdig. Jeg kjøpte intro månedskort, møtte opp på "Mysore style", som er egen praktisering på yoga studio med veileder tilgjengelig. Ypperlig ordning!
Yoga er ikke enkelt, men nå etter 6 uker har jeg noenlunde kontroll på rekkefølgen på de stående øvelsene - utførelsen er et annet kapittel. Så nå når første månedskort er oppbrukt gjelder det å fokusere videre, og tenke at dette har jeg fortsatt godt av, spesielt nå som våren er rett rundt hjørnet, med lengre ettermiddager og etterhvert bare veier. Variasjon kalles det vel...

Egner seg som hjemmetrening også...

Fantastisk helg på ski i lavlandet

Litt opp i åsen måtte jeg, men føremeldingen stemte, det er fortsatt skiføre i det man kaller "høyden". Så det ble 2 flotte skiturer i Romeriksåsen i helga, med litt ulikt utgangspunkt.
Føremeldingen ble selvsagt sjekket på forhånd - hvor der det nykjørte spor? - og lørdag startet turen på Grøsåkervangen. Drøy halvtime hjemmefra, og ca 5 km på bomvei opp gjennom skogen.
Ganske riktig nykjørte spor, tilstrekkelig med snø kan man kalle det og vi tok turen inn til Bekkestua, et serveringssted ca 2 km fra parkeringsplassen. Deretter en runde som startet nordover, snudde et par km sør for Bjertnessjøen og etter 11 km var vi tilbake på Bekkestua.
Litt merkelig føre, -5 grader, men høy luftfuktighet gjorde at konsistensen på snøen gjorde at det allikevel ble litt bakglatt.

Bekkestua

Det er alltid gøy å teste ut nye områder, så søndag kjørte vi litt lenger på hovedveien og endte opp i Åsgreina. Her starter løypa i en lysløpe midt i boligfeltet, ingen stor parkeringsplass akkurat, men vi fikk plassert bilen. De høydemetrene vi tok med bil dagen før, ble nå forsert med ski på beina. Det var 4 km nesten rett opp! Men desto artigere å kjøre ned igjen etterpå.
Mye bedre føre enn på lørdag, kaldere, og fastere spor. Det ble samme runden som dagen før, om Bekkestua og da de 4 km ned lia var tilbakelagt kunne jeg logge 20 km.

Ikke noe å si på vær og føre - ved Storøyungen

Løpelykke

Når den 1. i en måned faller på en mandag, da ligger det til rette for å vekke til live forsetter som har ligget begravd i mange uker. Litt interessant egentlig, hvorfor skal det alltid være en mandag hvor man skal starte å slanke seg, starte et nytt liv, starte en god treningsperiode...det sitter vel mest i hodet, og nederlaget desto større når intensjonene og forsettene strander etter bare 2 dager.
Men altså, mandag 1. februar var dagen da jeg fant ut at nå var det på tide å begynne å fokuserer igjen - fokusere mot en vår og sommer jeg vet kommer, og som skal gi meg mange gode løpeopplevelser. Det snødde, men med piggsko på var det bare så herlig å løpe og jeg fant motivasjon til den lengste løpeturen siden Birkebenerløpet - det ble 11 kilometer i snødrevet.
Jeg har ikke viet mye tid til bloggen det siste halvåret - og ser at det er ikke bare Trippelguri som har gått i dvale; bloggen ble med i dragsuget. Feiltrening, mye jobb, desember- og januarmørke - det traff litt hardere enn ventet.
Men når jeg går tilbake og ser på Garmin statistikken, så har jeg trent, hver uke. Noen uker bare 1 tur, andre 3-4. Det har vært korte løpeturer ute, kortintervaller på mølla, yoga-kurs! og etterhvert skiturer.
Samtidig har det vært utrolig deilig å ikke ha Birken og seedingsrenn hengende over meg. Som treningsmål er det bra, men ser jeg tilbake har det også vært en stressfaktor - tid til å trene, manglende skiføre, dårlige renn..
2016 skal være et lystbetont år, jeg skal oppsøke de aktivitetene og de konkurransene som jeg vil glede meg til å gjennomføre!

Klar for nye mål!

På tide å våkne fra dvalen....

Vi skriver 2. november. Det er 9 uker siden Birkebeinerrittet. Selv om jeg har trent - litt - så føles det som en laaang pause, spesielt siden det ikke har blitt tradisjonell høsttrening, med lange skogsturer på beina.
Jeg må innrømme at disse feiltrente beina sendte meg et godt stykke ned kjellertrappa. Jeg skulle jo fortsette å trene, trene seg frisk heter det og kuren er korte stigningsløp og korte intervaller. Og det å trene korte økter burde jo være grei motivasjon, men det gikk jammen motsatt vei.
Aldri har jeg følt meg så lat og så demotivert! Det å komme seg ut døra for å kjøre lett oppvarming, 10 stigningsløp og så lunte hjem igjen - en økt på 25 minutter - var et skikkelig ork. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for å komme meg ut.
Og "sorgen" er tildels druknet i arbeid - antall overtidstimer er omvendt proporsjonalt med antall treningstimer. Sunt? Sannsynligvis ikke - men når det nå engang falt sammen med en travel jobb periode.

MEN - nå er det på å våkne fra dvalen. Treningsøktene annenhver dag SKAL gjennomføres, noe styrke skal trenes  og jeg skal gjøre det beste ut av det! For det står fortsatt stigningsløp og kortintervaller på programmet....og litt blogging!

Klar for treningsøkta....

Trippelguri - hva nå?

Da jeg startet denne bloggen for snart 2 år siden, så var drømmen å bli Superbirkebeiner nå i 2015. Det gikk ikke! Men for å fokusere på det positive, så har jeg oppnådd noen delmål underveis. Jeg har tatt merke i løpet 2 år på rad, jeg oppnådde mitt første merke på sykkel i 2014 og jeg var nærmere merke enn noen gang i rennet i vinter. Og jeg har gjennomført trippelen 4 ganger!

Et lite utvalg...

Hva nå? Jeg bestemte meg ganske tidlig i 2015 at jeg skulle avvente trippelpåmelding i 2016, for å kjenne litt på hva jeg ønsker å gjøre. Og siden det arrangementet jeg gleder meg mest til er Birkebeinerløpet, så planla jeg at 2016 skulle bli et løpeår - og trappe noe ned på ski- og sykkeltrening. De to er jo også veldig tidkrevende treningsmessig - en tid jeg sliter litt med å få plass til i hverdagen.

Hva med bloggen? Legge ned nå som "Trippelguri" tar en pause? Eller skrive om alle løpeopplevelsene jeg drømmer om i 2016?

Nå blir høsttreningen noe annerledes enn planlagt pga tilstanden i lårmuskulaturen, men uansett, jeg skal trene meg opp så veien tilbake kan jo være det som blir tema de neste ukene.

Og det langsiktige målet er selvsagt pers i Birkebeinerløpet 2016!

268 dager til - et hav av tid!

Feiltrent - igjen!

Jeg mistenkte at noe var galt. Jeg har trent jevnt i hele sommer og ikke vært syk, hvorfor skulle det da gå så tungt? Siden jeg tidligere har slitt med stiv og nedkjørt muskulatur, noe som kan leses her, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur til min tidligere fysioterapeut for å ta en sjekk. Like greit å gjøre det før jeg starter med det jeg elsker mest om høsten, langturer på sti i skogen.
Hun tar tak i lårmusklene, klemmer til og ser på meg: Ingrid - Ingrid - nei og nei, hva har du gjort nå!
Hun hadde ikke trengt å sagt noe, for det var bare så utrolig vondt å ligge der.

Så jeg har klart det igjen! Stive lår, feiltrent muskulatur. Jeg trodde jeg hadde trent variert, jeg har ikke analysert treninga ennå, men det kan jo være at treningen er blitt for ensartet fra gang til gang allikevel. Og spesielt på sykkel sliter jeg med å få opp farten. Men jeg kan også ha havnet i "mosjonistfella", den som skal rekke alt, og at belastningen utenom trening er for stor. Og med til tider stressende jobb, ca 150-200 ekstratimer i året, tidlig opp og lang reisevei, så kan det være at trippeltrening blir litt tøft. Jeg er ikke veldig god på hvile!

Kjente synptomer (Maratonboka til Waitz/Karslen)

Hvordan arter det seg egentlig? Jeg har fått det beskrevet slik at muskelfibrene kan sammenlignes med spaghettitråder. Når belastningen blir for stor og man ikke får restituert seg mellom slagene, så blir muskelfibrene som dårlig kokt spaghetti og filtrer seg sammen til en stor klump. Ikke rart det går litt dårlig med oksygenopptak og blodsirkulasjon da...Målet med behandlingen blir da å tvinge disse muskelfibrene fra hverandre, gjennom såkalt tverrmassasje. Og det er vondt!

Så nå sitter jeg her, en ukes treningsforbud og så skal jeg starte opptreningen. Den skriver jeg mer om i neste innlegg.
Det eneste som gjør dette litt lettere å svelge, er at sesongen er slutt og jeg er ikke påmeldt et eneste Birk-arrangement i 2016. Men noen løp nå i høst som sannsynligvis går fløyten.....