onsdag 8. januar 2014

Det var det året det var så bratt.....

18. august 2011 postet jeg følgende på min fb-side: 

Det var det året det var så bratt....startnr til Birkebeinerrennet ble solgt og nå ryker Rittet også:-( Anbefaler ingen å trene (og stresse) på seg diagnosen "stive lår", det startet 1. mars og har vart et halvår, og fortsatt 1-2 fysiobehandlinger i uka. Dyrekjøpt lærdom, gjett om jeg egentlig har lyst til å sykle! med helsa er nå viktigst. Nå bruker jeg det dummeste av alle trøstetriks, sitter i sofaen og spiser sjokolade....depp, depp, depp


Etter å ha gjennomført min første trippel i 2010, var jeg ganske gira. Dette var gøy og neste år skulle jeg være bedre forberedt. Birkenprogrammet i Kondis ble hentet fram, og 1. oktober satte jeg i gang, ganske målrettet. Jeg hadde lest at man måtte trene på det man ville bli god på, og jeg var dårlig i motbakker. Ergo, motbakketrening skulle det bli og jeg gikk bl.a stavgang 4x4 i en slalåmbakke. Syre!
Den første indikasjonen på at noe ikke stemte var da jeg var på førjulstur til Riga og vi dro på spa. Da massøren startet på lårene, var det så vondt at jeg nesten lettet fra benken. Vel hjemme igjen ble jo det glemt, det var skiføre og selv om enkelte treninger føltes tunge, så fikk jeg også lyspunktet at jeg gikk 20 min raskere enn året før i et skirenn. Neste indikasjon kom i slutten av februar da jeg en på en distanse på 16 km gikk 10 minutter dårligere enn 2 mnd før, jeg hadde jo trent jevnt, hva var dette for noe?
Men det var først da jeg leste denne artikkelen i Birkebeiner'n nr 1/2011, at ting falt på plass. Disse symptomene kjente jeg igjen.

Feiltrent :-( 
Jeg var gått i den såkalte "mosjonistfella", totalbelastningen ble for stor. Jeg hadde ikke trent spesielt mye, 4 ganger i uka i snitt. Men jeg hadde en krevende jobb, med mye reising og overtid, gikk masterprogram på BI og trente det jeg rakk innimellom slagene.
Det ble mange timer med tverrmassasje hos fysioterapeut, men jeg fikk lov til å trene. Men det er klart overgangen var stor fra lange skiturer til å løpe stigningsløp på 40 m. I tillegg tok jeg rolige turer på sykkel, men det var lett å gå over makstiden som burde være på 45 minutter. Det tok 3/4 år, i november ble jeg friskmeldt, endel erfaringer rikere. Kort oppsummert tok jeg med meg

- variasjon i lengde og intensitet på øktene
- få tid til hvile
- ikke alltid "skvise inn" en hard treningsøkt mellom alt annet
- rolig er rolig - og hurtig er hurtig
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar