Et skritt tilbake

Så kom det man håper ikke skal skje, jeg ble syk. Det må ha vært en type influensa som traff meg som et stormkast søndag formiddag, og sendte meg hutrende under et pledd på sofaen. Det innebar at det i en ellers travel uke med lite trening ikke ble noen søndagslangtur heller:-( Og etter 2 dager med feber skjønte jeg at Stenfjellrunden til lørdag nok bør gå uten meg på startstreken:-((
Så nå sitter jeg her en onsdagskveld, feberen er borte, matlysten på vei tilbake, og energien fortsatt på et ganske labert nivå. Hva nå? Ikke gå i samme fella som ifjor! Så jeg får prøve å lese meg opp litt og googler  "trening etter sykdom". Gjengangeren er

 "lytt til kroppens signaler"!

Kan høres enkelt ut, men er jo ikke alltid det i praksis. Når er kroppen faktisk sliten og når er det greit å ta i tross alt? Men det er ihvertfall smart å starte rolig og kjenne hvor sliten man blir av det.
En annen interessant veileder er "over eller under nakken"! Den fant jeg både på trening.no og dn.no. En lett forkjølelse som kun sitter i nese og hals er ikke noe hinder for lett trening. Men sitter symptomene "nedenfor nakken", som i lunger og luftveier og verking i muskler og ledd, er det bare å vente.
Man kan også benytte hvilepulsen som indikator. Ligger den mer enn 10 over normalen betyr det at noe ikke stemmer og at kroppen har mer enn nok med å lege seg selv.
I ettermiddag har min ligget 15 over, og samtidig som det fortsatt sitter symptomer "under nakken" er det bare å holde seg i ro inntil videre.

Venter på klarsignal......;-)