lørdag 11. januar 2014

Det året som kunne blitt bratt.....


2013 startet så bra. Med et bra treningsgrunnlag fra høsten og skiføre alt i november, gikk jeg Marcialonga 35 min bedre enn året før, og var klar for personlig rekord i Birken.
 
Marcialonga 2013

Jeg skrev masteroppgave på fulltid, disponerte tiden min selv og kunne gå på ski på dagtid. Men en uke etter Marcialonga ble jeg syk, og det varte i nesten 14 dager. Så dro jeg til fjells på vinterferie, og det var fantastisk skiføre. Og rusler man da 8-10 km før det blir bok foran peisen? Ikke når det er en måned igjen til Birken! Jeg trodde jeg gikk rolig og logget 150 km på 6 dager. Vel hjemme ble det bakkeintervall og kroppen føltes veldig bra. Men 2 dager etter var det bråstopp! Jeg hadde et møte på Rena og la inn en tur til Skramstadsetra. Det var som å gå mot en vegg, jeg burde snudd etter 1 km men kom meg jo selvsagt opp. Smart? NOT!
Dette var også en periode hvor det gikk trått med master'n og jeg brukte nok mer energi på den enn jeg trodde.   
Birken ble tung dette året. Føret var tungt og jeg fikk krampe alt på Raudfjellet. Etter det handlet alt om å holde den under kontroll slik at jeg kom meg til Lillehammer på egne ski og ikke i "brutt-bussen". Våren inneholdt mye oppgavestress, jeg løp Salomon Trail Tour som føltes tungt og det ble også tidlige løpeturer på asfalt siden Birkebeinerløpet var flyttet til juni. Resultatet var betennelse i hofta, og 1. juni måtte jeg tenke "restart". Løpet ble kansellert og startnummer til Grenserittet solgt. Rittet fikk jeg ta som det kom. Men selv om grunnlaget ble litt dårlig, så gikk det greit å gjennomføre. Men noen trippel ble det ikke i 2013.

Jeg burde lyttet mer til kroppen i vintermånedene, men glad jeg ikke utfordret mer da hofta slo seg vrang. Og lærdommen fra 2011 ble forsterket i form av at når det går mye energi til andre ting, så bør det ha en konsekvens for treningsøktene, enten det er i antall, intensitet eller lengde. Det kan være lurt å droppe en planlagt økt om man kjenner at kroppen ikke spiller på lag.

2 kommentarer:

  1. Ja - det er smart å juster på øktene når livet utenfor treninga krever sitt - problemet er bare å lære seg å tolke signalene. Og problemet er jo også at selv om vi er slitne så greier vi jo å gjennomføre planlagte økter - og da kan man jo bli litt rådvill: er det greit å trene når man føler seg sliten men likevel greier å gjennomføre, eller er det ikke greit??? Noen ganger er svaret ja mens andre ganger er svaret utelukkende nei - men det er jaggu ikke godt å vite svaret på forhånd! Så litt prøving og feiling må det nødvendigvis bli underveis og forhåpentligvis bli vi bedre til å tolke signaler med erfaring - og kanskje lærer vi oss å "safe" litt også?

    Håper du får ett litt mindre bratt år nå ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:-) Du har så rett i utfordringen med å finne ut når man faktisk bør ta en pause og når tunge økter er med på å gi framgang. Lykke til med forbr til Holmenkollmarsjen! Det er så kjipt å vente på snø.

      Slett